Kan du alltid stole på at maten er riktig merket?
Desember 2014 trådte Matinformasjonsforskriften i kraft. Denne skal sørge for at vi forbrukere kan foreta bedre og trygge valg når vi handler mat.
Det nye regelverket kan hjelpe allergikere å unngå mat de reagerer ved at det er nå obligatorisk å merke maten med allergener den inneholder.
Hva er allergener?
Allergener er protein vi finner i maten. Disse har evnen til å fremkalle en spesifikk immunologisk reaksjon hos en disponert person ved at kroppens immunsystem gjenkjenner det kroppsfremmede proteinet og starter en betennelsesreaksjon. Og dermed en allergisk reaksjon.
En smule kan være nok, fortalte Helle S. Grøttum, Helsefagsjef ved Landsforeningen for hjerte og lungesyke, i foredraget sitt på TeMa-dagen om matmerking for Teknologisk Matforum den 18.mars. For noen kan til og med en usynlig mengde være nok til å utløse en allergisk reaksjon.
Hver allergen har sin terskelverdi for hvor mye som må til for å utløse en reaksjon, dessuten finnes det individuelle terskelverdier. Det er derfor vanskelig å sette en maksimums grense for allergener i mat.
Slik leser du allergenmerkingen på maten
Nå skal ingredienslisten på matvareetiketten vise hvilke allergener den inneholder. Dette markeres ved at ord utheves, for eksempel melk, smør, peanøtt, skalldyr, hvete etc.
Du trenger ikke lenger å lete andre steder på emballasjen for å finne denne informasjonen eller måte kontakte leverandøren for å vite om maten er trygg.
Til tross for at allergenmerking nå er obligatorisk, er ikke produsentene pliktig å opplyse utover dette om endringer i oppskriften fører til endring i allergeninnhold. Dette betyr at en allergiker alltid må sjekke merkingen hver gang selv på matvarer som hun/han pleier å bruker.
Ingen garanti for allergenfri mat
Dette er en merkeform som skal hjelpe dem med en ekte allergi. Ved matallergi må du unngå å spise det du ikke tåler, fordi kun små mengder mat kan utløse svært alvorlige allergiske reaksjoner hos sensitive personer.
Forurensing av produkter kan lett skje, særlig ved kompliserte produksjoner, sa Grøttum i sitt foredrag. Som også er kritisk til at merkingen “spor av…” bruke i for stor omfang i produktmerking. Dette kan nemlig føre til at mange matvarer blir unødvendig utelatt fra kostholdet til en allergiker. Samt at forbruker mister tillitt til produsentene.
Utfordring er nemlig at ingen kan gi en garanti for at maten er 100 % fri for et allergen. Spormengder av et allergen kan forekomme utilsiktet. Følsomheten for allergener varierer blant allergikere og noen er mere sensitive enn andre.
Et råd er derfor ikke å stole blindt på produsentene, men å ta sine forholdsregler ved å lese etiketten nøye, men også ha med medisiner dersom uhellet skulle være ute.
Norges Astma og allergiforbund har gitt ut heftet Hurra – en allergisk gjest som er et informasjonshefte for serveringssteder. Dette er et hefte som kan hjelpe restauranter, caféer, kantiner og andre steder der det serveres mat og kunne informere om allergener i maten.
Dette er allergenene som maten skal merkes med
Maten skal merkes med allergener og produkter som er laget av disse. I visse tilfeller er det unntak og det er raffinerte matvarer for proteinet er fjernet, for eksempel soyaolje.
1. Kornslag som inneholder gluten, dvs. hvete, rug, bygg, havre, spelthvete, kamut eller hybridiserte stammer av disse, og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt
a) glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose*,
b) maltdekstriner framstilt av hvete*,
c) glukosesiruper framstilt av bygg,
d) kornslag som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
2. Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr.
3. Egg og produkter framstilt av egg.
4. Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt
a) fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin- eller karotenoidpreparater,
b) fiskegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin.
5. Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter.
6. Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt
a) raffinert soyaolje og –fett*,
b) naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfa-tokoferol, naturlig D-alfa-tokoferolacetat og naturlig D-alfa-tokoferylsyresuksinat fra soyabønner,
c) fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner,
d) fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner.
7. Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt
a) myse som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol,
b) laktitol.
8. Nøtter, dvs. mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, paranøtter, pistasienøtter og macadamianøtter, og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt nøtter som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
9. Selleri og produkter framstilt av selleri.
10. Sennep og produkter framstilt av sennep.
11. Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
12. Svoveldioksid og sulfitter i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter som totalt SO2, som skal beregnes for produkter slik de frambys for konsum eller slik de rekonstitueres i samsvar med produsentens anvisninger.
13. Lupin og produkter framstilt av lupin.
14. Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.
*Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende evnen som Myndigheten har fastsatt for produktet de stammer fra.
Kilder:
- Teknologisk Matforums sitt seminar "Riktig merking av mat - alfa og omega", 18. mars
- EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1169/2011
- Snl.no https://snl.no/allergener
