Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Viktig for normal utvikling av hjerne og sentralnervesystem.

Barn og unge kvinner er blant gruppene i befolkningen som har lavest sjømatinntak, og norske kostholdsstudier viser at disse gruppene ikke når anbefalingene om å spise fisk tilsvarende to til tre middagsporsjoner i uken.

Fisk og annen sjømat har et høyt innhold av marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, vitamin B12, selen og jod sammenlignet med andre matvarer. Disse næringsstoffene er helt sentrale for normal fosterutvikling og spesielt for utvikling av hjerne- og sentralnervesystem hos foster og barn.

Gravide, barn og unge spiser for lite fisk

«Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg». Dette sier de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet. Dette tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken, og minst 200 gram av dette bør være fet fisk som laks, ørret, sild eller makrell.

Nasjonale kostholdsundersøkelser viser at det i gjennomsnitt er kvinner i alderen 30-70 år og menn i alderen 18-70 år som når disse anbefalingene, men at variasjonen er i stor og det er grunn til å tro at mange voksne ikke får i seg et minimum på 300 gram fisk i uken.

Gravide og unge kvinner mellom 18 og 30 år er i tillegg til barn og unge blant gruppene som spiser minst fisk i Norge. Dette er bekymringsverdig fordi det nettopp er i graviditeten og i barne- og ungdomsårene at behovet for å dekket viktige næringsstoff som nettopp fisk er rik på er størst.

Resultater fra den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa), hvor mer enn 90 000 gravide kvinner deltok, viste at det gjennomsnittlige ukentlige sjømatinntaket var på ca. 250 gram, hvorav bare ca. 85 gram var fet fisk. Dette er under halvparten av dagens anbefalte mengde.

Mindre dioksiner i fet fisk enn tidligere

I 2013 kom Helsedirektoratet med en presisering av anbefalingene til gravide der de anbefalte kvinner i fertil alder om ikke å overskride to måltider med fet fisk per uke. Dette var basert på at Vitenskapskomiteen for Mattrygghet i 2006 konkluderte med at et konsum tilsvarende to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinlignende PCB.

En ny nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold fra 2014 konkluderer imidlertid med at det ikke lenger er grunnlag for spesifikke kostråd for gravide om begrensninger på konsum av fet fisk (VKM 2014). Tvert imot er det kanskje nettopp under graviditet og i barndommen at viktigheten av å nå anbefalt ukentlig inntak er størst.
Gravide er redd for å spise for mye fisk

En mulig forklaring på at inntaket av fisk og sjømat er spesielt lavt hos barn, unge og gravide kvinner kan være fordi tidligere råd har hatt et øvre tak på hvor mye fisk, og spesielt fet fisk, disse gruppene burde spise. I tillegg har kostrådene hatt fokus på hvilke typer fisk som bør unngås under graviditet, som for eksempel stor ferskvannsfisk og fisk fra spesielt
forurensende områder.

I en pilotundersøkelse fant de at gravide reduserte sjømatinntaket under graviditeten, noe som kan tyde på at de gravide velger bort en viktig matvaregruppe på feil grunnlag.

Fra gammel til ny kunnskap

Fisk og annen sjømat er under omfattende overvåkning for å undersøke om den er trygg å spise, og nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB i oppdrettslaks har de siste 12 årene vært langt under grenseverdiene. I løpet av disse årene har andelen fiskeolje i fôret gått ned og nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB har dermed sunket med 70 % i oppdrettslaks i denne perioden.

Internasjonale rapporter har vurdert den samlede helseeffekten ved å ta hensyn til både de positive næringsstoffene og de uønskede stoffene som finnes i fisk. I tillegg til en oppdatert nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold som VKM (2014) nylig publiserte har både European Food and Safety Authority (EFSA) og USAs Food and Drug Administration (FDA) konkludert med at det er en netto fordel for gravide kvinner å spise fisk. EFSA uttrykte følgende:

«Inntak av én til to porsjoner fisk og sjømat per uke, og opptil tre til fire porsjoner per uke i løpet av svangerskapet, er forbundet med bedre funksjonell utvikling av hjerne- og nervesystem hos barn sammenlignet med ingen inntak av sjømat».

Viktig at gravide følger anbefalingene

FDA har også nye anbefalinger som slår fast følgende: «Inntak av to til tre porsjoner sjømat per uke anbefales fordi den ernæringsmessige verdien av fisk er viktig for vekst og utvikling i svangerskapet, for barn som ammes og i barndommen» . Dette tyder på at det er en bred enighet om at de positive helseeffektene av å spise fisk overgår risikoen for bundet med uønskede stoffer.

Det er derfor viktig at også gravide kvinner følger anbefalingen om å spise fisk minst to til tre ganger i uken, samt å inkludere fisk som pålegg.

Det er like vel noen spesielle fiskearter, skalldyr og fiskelever som kan være kilder til uønskede stoffer. Gravide frarådes derfor å spise raket fisk, blåkveite over 3 kg, gjedde, abbor over 25 cm, ørret over 1 kg, røye over 1 kg og eksotiske fisker som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. De anbefales også å unngå krabbeinnmat fra skallet samt svolvær- og lofotpostei.

Sjømat inneholder viktige næringsstoffer

Sjømat inneholder mye flerumettet fett og proteiner mens innholdet av karbohydrater er lavt. Andelen mettet fett er også betydelig mindre sammenlignet med kjøtt. Proteinet i fiskemuskel er av god kvalitet fordi den inneholder alle de essensielle aminosyrene, og fiskeprotein er assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, forbedret insulinsensitivitet og en gunstig endring i kroppssammensetning .

Fisk er ikke bare en unik kilde til de marine omega-3 fettsyrene, den er også en god kilde til vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Som for andre matvaregrupper varierer innholdet av de enkelte næringsstoffene blant annet med art og årstid, og for villfisk har også fangsområde betydning, mens for oppdrettsfisk har fôrsammensetning stor betydning.

Det er derfor ikke mulig å trekke frem én type sjømat som sunnere enn en annen. Ett måltid med mager fisk bidrar med mer enn dagsbehovet for omega-3-fettsyrer, jod og vitamin B12, mens ett måltid med fet fisk kan bidra med inntil flere ganger dagsbehovet for henholdsvis vitamin D, vitamin B12 og marine omega-3-fettsyrer.

Artikkelen er en kortversjon av "Kjapp i toppen med fisk i kroppen" trykket i Norsk tidsskrift for ernæring
Annonse:
Annonse: