Følger du anbefalingene har du ingenting å frykte.
Denne uken har kjøtt virkelig skapt overskrifter og engasjement. Tabloidene har boltret seg i store og skremmende overskrifter og spredd det dårlige budskapet om hvor farlig kjøtt er for deg.
Men er det så enkelt som at kjøtt gir kreft? Nei, det er ikke slik at du får kreft av å spise kjøtt, risikoen er forholdsvis liten, men øker med inntaket. Og det kommer an på hva slags kjøtt du spiser.
Like skadelig som å røyke?
Årsaken til mediestormen er at International Agency for Research on Cancer (IARC, som ligger under WHO) nylig publiserte en rapport der de har gått gjennom all tilgjengelige forskning og vurdert om rødt og bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.
I rapporten konkluderer de med at bearbeidet kjøtt øker risikoen for kreft i tykktarmen og klassifiseres derfor i risikogruppe 1 (overbevisende årsakssammenheng), mens rødt kjøtt sannsynligvis øker risikoen for kreft i tykktarmen og plasseres i risikogruppe 2A (sannsynlig årsakssammenheng).
Det betyr at det å spise bearbeidet kjøtt er i samme risikogruppe som det å røyke. Betyr dette at bearbeidet kjøtt er like kreftfremkallende som sigarettrøyk? Heldigvis ikke!
Klassifiseringen i risikogrupper sier noe om hvor sterkt vitenskapelige grunnlag vi har for å si at noe er kreftfremkallende. Vi har altså like godt vitenskapelig grunnlag for å si at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende som å si at røyking er kreftfremkallende - men den faktiske kreftrisikoen ved røyking langt større enn inntak av bearbeidet kjøtt.
Men det betyr ikke at risikoen for å få kreft av å spise kjøtt er like stor som risikoen for å få kreft av å røyke!
Derfor kan kjøtt øke risikoen for kreft
Det er flere faktorer som spiller inn når man skal se på hvordan inntaket av kjøtt og risikoen for å få kreft henger sammen. Det aller viktigste er selvfølgelig hvor mye kjøtt du spiser. Hvordan kjøttet er bearbeidet, og hvordan du selv tilbereder det, virker også inn på hvor sunt kjøttet du ender opp med å spise egentlig er.
Visse typer bearbeiding kan føre til høyere dannelse av kreftfremkallende stoffer. Høyt inntak av kjøttprodukter som er saltet, røkt eller hvor det er tilsatt konserveringsmidler som nitrat og nitritt har blitt forbundet med økt risiko for tykktarmkreft.
Høy temperatur fører til dannelse av de kreftfremkallende stoffene polysykliske aromatiske hydrokarboner og heterosykliske aromatiske aminer. Dette er typisk ved grilling, steking i ovn og på stekepanne eller over bål. Nøyaktig hvordan disse stoffene virker inn på kreftrisikoen vet vi fremdeles ikke nok om.
Vi spiser ikke så mye kjøtt som mange tror
Flere steder kan du lese at en gjennomsnittsnordmann spiser 76 kg kjøtt i året. Det er viktig å være klar over at dette er engrostall, som inkluderer hele dyret inkludert bein.
I tillegg er det slik at hvis vi for eksempel har koteletter til middag, så skjærer de fleste bort både bein og fettkanten rundt. En del av fettet i kjøttet smelter dessuten bort i pannen under tilberedning. En kotelett som i utgangspunktet veier 130 gram rå, vil når den er stekt og du har skåret bort det du ikke vil spise kanskje ikke veie mer enn 60 gram.
Dette betyr at vi får i oss mindre kjøtt enn hva man skulle trodd hvis man kun ser på engrostallene.
Det er også viktig å være klar over at helsemyndighetenes anbefalinger om å ikke spise mer enn 500 gram kjøtt per uke, gjelder ferdig tilberedt kjøtt. Dette tilsvarer ca. 700 -750 gram rått kjøtt, altså 107 gram om dagen. I gjennomsnitt ligger inntaket i Norge på 117 g per dag, altså 10 g over anbefalt inntak. Det tilsvarer omtrent en skive kokt skinke mer enn anbefalingene.
Kvinner spiser for lite, en del menn spiser for mye
Det er kanskje mer interessant at den landsomfattende Nordkost undersøkelsen viste at norske menn i snitt spiser 146 g rødt og bearbeidet rødt kjøtt per dag og at norske kvinner i snitt spiste 89 g per dag. Dette viser at norske menn har et inntak som ligger ca. 35 prosent over anbefalingen, mens kvinner ligger godt under anbefalingen.
Når vi samtidig vet at opp mot 50 % av norske kvinner står i risiko for å få i seg for lite jern, og at kjøtt er en viktig kilde til jern, er det bekymringsverdig at medias siste fokus på at kjøtt kan gi kreft kan skremme norske kvinner fra å spise kjøtt.
Tenk over hvordan du tilbereder og hva du spiser kjøttet sammen med
I tillegg til å holde inntaket av kjøtt innenfor Helsedirektoratets anbefalinger, kan du selv påvirke hvor sunt det kjøttmåltidet du spiser blir.
Langtidskoking, damping eller ovnsbaking på lavere temperatur fører til mindre dannelse av uheldige stoffer. Derfor bør du velge dette som tilberedningsmetode så ofte det lar seg gjøre. Skal du steke kjøttet, er det viktig at det ikke skjer ved altfor høy varme.
Om kjøttmåltidet blir sunt eller ikke, handler også om hva du spiser kjøttet sammen med. Fyller du på med mye grønnsaker, og gjerne belgvekster, urter, krydder og tomatbaserte sauser, får du i deg rikelig med både fiber og antioksidanter, noe som er forbundet med redusert risiko for kreft.
Spiser du derimot mye kjøtt, lite grønnsaker, og kanskje både saus og friterte poteter til, blir kjøttmåltidet ikke spesielt sunt.
Greit så lenge du følger anbefalingene
Kjøtt er altså ikke utelukkende negativt. Dersom det spises i moderate mengder sammen med sunne råvarer, kan det fremdeles inngå som en del av et sunt kosthold.
I tillegg til å være rik på jern, er kjøtt en god kilde til vitamin B12, sink og selen.
Magert kjøtt er rikt på protein og gir lite fett. Proteinet er av en høy biologisk kvalitet.
Holder du deg til Helsedirektoratets anbefalinger om å velge magert kjøtt, begrense inntaket av bearbeidet og rødt kjøtt, og holde kjøttinntaket under 500 g (700 g råvekt) per uke, så kan du altså la kjøtt inngå i et ellers sunt kosthold med god samvittighet!
