Protein i mager sjømat kan redusere risikoen hjerte- og karsykdom, viser norsk studie fra Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning.
Vi anbefales å spise fisk, særlig fet fisk, fordi den er rik på omega-3-fettsyrer. Omega-3-fettsyrer kan nemlig redusere ugunstige fettstoffer i blodet. Og vi spiser laks som aldri før. Men den magre fisken er like viktig å spise, viser en ny norsk doktoravhandling av Eli Kristin Aadland. Og effekten skyldes ikke bare omega-3-fettsyrer, trolig spiller fiskeproteinet også en viktig rolle.
Mager fisk og skalldyr er ikke bare næringsrik mat, men spiser du regelmessig denne maten så kan du redusere risikoen for sykdom.
Høyt inntak av fiskeslag som torsk, sei, lyr og skalldyr som kamskjell, virker gunstig på kolesterolet og fettstoffer - og ser ut til å kunne forebygge diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom
Gunstig effekt etter kun fire uker
Spiser du mye mager sjømat, så kan du få bedret kolesterolet og fettnivået i blodet etter kun fire uker, viser studien som ble utført på Universitetet i Bergen. Markørene laktat og C-peptid i blodet gikk også ned, noe som kan tyde på bedre blodsukkerregulering.
Resultatene fra studien var så gode at forskerne konkluderte med at høyt inntak av mager sjømat kan forebygge hjerte- og karsykdom og forhindre en forverring av kolesterolprofilen, hos friske mennesker.
Årsaken til denne virkningen ligger trolig i fiskeproteinet og ikke i omega-3-fettsyrene, fordi deltakerne fikk like mye omega-3.
Slik ble den norske studien gjennomført
I studien deltok 27 friske kvinner og menn, hvorav 20 gjennomførte. Den var en såkalt randomisert, kontrollert, overkrysningsstudie. Først hadde deltakerne tre uker med en standardisert diett etter de norske kostholdsanbefalingene.
Deretter fulgte fire uker hvor halvparten av deltagerne spiste en diett hvor 60 % av proteininntaket besto av torsk, lyr, sei og kamskjell - altså mager sjømat.
Den andre halvparten spiste tilsvarende mengde protein, men fra kylling, kalkun, storfe, svin, egg og magre melkeprodukter.
Alle middager og lunsj ble tilberedt for hele uken og helg på Høyskolen i Bergen. Etter fire uker på hver av diettene hadde deltagerne et opphold på fem uker og deretter byttet de diett.
Kostholdet for øvrig var likt sammensatt med hensyn til fiber, omega-3-fettsyrer og andre næringsstoffer og fulgte Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. Tran og vitamin D-tilskudd ble brukt for å justere vitamin D- og omega-3-innholdet i diettene. Kosttilskudd, hurtigmat, godteri o.l. var ikke tillatt under forsøket.
Effekten av kostens sammensetning ble målt ved hjelp av blodprøver både i fastende tilstand og etter inntak av måltid med torsk eller mager biff.
Viktige resultater
Det fine med denne studien var at maten ble tilberedt til deltagerne slik at forskerne hadde god kontroll med at dietten faktisk ble fulgt. Dette er viktig for tolkningen av resultatene. Dessuten fungerte deltagerne som sine egne kontroller ettersom de spiste begge dietter.
Effekten ble målt ved en omfattende analyse av blodets sammensetning av fettstoffer, kolesterol og kolestroltransporterende partikler.
Resultatene viste:
- En diett uten sjømat økte triglyseridnivåene med 13 % og førte til en ugunstig økning i totalkolesterol/HDL-kolesterol-ratioen
- En diett med sjømat reduserte triglyseridnivåene med 16 %, reduserte antall very low density lipoprotein (VLDL)-partikler forhindret en økning i totalkolesterol/HDL-kolesterol-ratioen
Tidligere tilsvarende studier har ikke gitt entydige svar, derfor er denne studien viktig.
Studien kunne vært større med hensyn til antallet deltakere, men studiedesignen er svært krevende både økonomisk og i gjennomføring. Å følge en slik studie er utfordrende for deltagerne og derfor så man et høyt frafall i studien (7 av 27 falt fra, 26 %).
