Ser du denne merkingen, kan du forsatt spise maten, selv om den er gått ut på dato.
For å hjelpe usikre forbrukere har myndighetene og matvareindustrien gått sammen om en bransjeavtale om matsvinn. Matvarer som frem til nå har vært merket med en "best før" dato, blir nå isteden merket med "Best før [dato] - ofte god etter".
Målet er at dette skal få oss til å kaste mindre mat og redusere matsvinnet.
En slik merking krever at vi bruker sansene våre og at vi får bedre kunnnskap om hvordan maten skal oppbevares, både før og etter åpning.
«Ofte god etter» er en slags sansemerking. Smaker den like godt, lukter like godt og ser like god ut, så kan den spises.
Et globalt problem
Visste du at 1/3 av all mat som produseres på kloden vår kastes, og at kun 1/4 av denne maten kunne ha brøfødd alle de som sulter? Ikke bare er dette triste tall, det betyr også at matproduksjon opptar mer landjord, bruker mer fersktvann og fører til mer klimagassutslipp enn nødvendig. Derfor står matsvinn på FNs bærekraftsmål 12.3:
Matsvinnet skal reduseres med 50 % innen 2030
Mye av matsvinnet oppstår i produksjon og omsetningen av mat, men også vi forbrukere kaster mye mat - særlig vi i Europa og Nord-Amerika.
Du og jeg kaster mest mat i Norge
Norske tall som forsker Aina Elstad Stensgård fra Østfoldforskning presenterte på møtet til Teknologisk Matforum 18. april, viser at husholdningen, du og jeg altså, står for 60 % av matsvinnet i Norge.
Definisjon: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet. Bransjeavtalen om matsvinn (2017).
Vi kaster all slag mat, men noen matvarer kastes mer enn andre:
- 21 % bakevarer
- 20 % middagsrester og tallerkenrester
- 19 % frukt og grønnsaker
- 16 % tørrmat
- 11 % melkeprodukter
- 5 % ferdigmat
- 2 % sjømat
I følge Stensgård, har vi heftige krav til at brødet skal være dagsfersk. Derfor er det stort svinn av bakevarer både i husholdningen og i dagligvare.
Årsaken til at vi kaster rester, er at vi feilberegner hvor mye vi skal spise. Lager for mye mat og forsyner oss med for store porsjoner. Dette ser vi særlig blant småbarnsfamilier. Når det kommer til frukt og grønt, ser vi svinn hos grossist, dagligvare og forbruker. Vi handler kanskje inn for mye, oppbevarer maten feil og maten kan ha dårlig kvalitet.
Kaster du mer mat enn du trenger?
Matsvinnet går ned
Tall fra som Matvett presenterete på Teknologisk Matforum, viser at matsvinnet i Norge har gått ned med 14 % fra 2010 til 2016. I matbransjen har det gått ned med hele 21 %.
Vi forbrukere kaster mindre brød, bakevarer, kjøtt og fisk, men samtidig kaster vi mer middags- og tallerkenrester, i følge Østfoldforskning.
Hvorfor kaster vi mat?
Det er flere grunner til at forbrukere kaster mat hjemme, fortalte daglig leder i Matvett, Anne-Grete Haugen. 28 % av oss oppgir at utgått på dato er en årsak, dvs. holdbarhetsdatoen er passert og at vi glemmer maten maten i kjøleskapet og kjøkkenskapet.
En annen årsak til at vi kaster mat, er at vi planlegger litt dårlig når vi handler. Handler inn mer enn vi trenger eller har en ufleksibel planlegging.
Men er egentlig maten gått ut på dato, selv om holdbarhetsdatoen er passert?
Sannsynligvis ikke.
Når det kommer til best før-merket mat, så kan den fremdeles spises etter holdbarhetsdatoen, dersom den har blitt oppbevart riktig. Det er smart for både miljøet og lommeboken at du sjekker merkingen for hvordan maten skal oppbevares.
Problemet er at vi forbruker er ofte usikre på om maten er spiselig når best før-datoen er passert. Derfor bør vi bruke sansene våre: lukt, syn og smak.
Matvett oppfordrer også industrien til å få flere matvarer med "siste forbruksdag"- over på «Best før»-merking. «Siste forbrukdag» bør nemlig kun gjelde meget lett bedervelige matvarer. Melkeprodukter, bacon, spekemat og hele kjøttstykker kan faktisk merkes med «Best før»
Andre tiltak som kan redusere matsvinnet ditt?
Kjøp nedpriset mat! Flere dagligvarer har også blitt flinkere til å nedprise «Best før»-merket mat. Det fører til at mat som kanskje hadde blitt kastet, i stedet spises.
Ikke kjøp større forpakning enn du spiser. Større er ikke billigere hvis maten går i søppla.
Spis opp restene!
Foto: Lise von Krogh.
