Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Er det greit med litt palmeolje?

Det siste året har det vært en rekke reportasjer i media, både radio, tv og ukepressen om palmeolje - det nye fy-ordet blant både helsebevisste og naturvernere. Oppslagene har fått importen av palmeolje til å stupe og det er ikke lenge til vi kan kalle Norge et palmeoljefritt land.

Palmeolje - en redning i transfettdebatten

Palmeolje begynte sitt inntog til Norge for alvor på midten av 90-tallet fordi en ønsket å fjerne delvis herdet fett i næringsmidler. Et av hovedtemaene på «Årsmøtet til Næringsmiddelindustriens teknologforening i 1996» var nettopp dette. Ved hjelp av en delvis hydrogenering av dobbeltbindinger til flerumettede fettsyrer i oljer får en produsert delvis herdet fett. Resultatet er fett med spesifikke kjemiske og teknologiske egenskaper.

Delvis herdet fett = transfett

Ved hjelp av en styrt hydrogenering er det mulig å skreddersy fett til ulik bruk, dvs. styre fettets smeltepunkt, påvirke krystallinitet og plastisitet og samtidig gjøre fettet mer oksidasjonsstabilt. Delvis herdet fett ble derfor benyttet som ingrediens i produkter der en ønsket å ha riktig struktur på produktet eller øke holdbarheten til produktet uten at det gikk utover smaken, og da spesielt harskningssmaken. Ett eksempel er bruk av delvis herdet fett i bakemargariner, bakefettblandinger etc. som gir helt suverene baketekniske effekter både på gjærbakst og andre produkter som kaker og kjeks.

En ulempe ved bruk av delvis herdet fett er at en under hydrogeneringsprosessen kan få en viss isomerisering av fettsyrene, noe som fører til økt innhold av transfettsyrer med påfølgende mulige negative helseeffekter. Transfettsyrene kunne utgjøre over 5 prosent av total fettsyresammensetning i delvis herdet fett.

Under transfettdebatten på 90-tallet kom palmeolje på banen som et «naturlig herdet» fett uten transfettsyrer som kunne redde næringsmiddelindustrien. Dette fordi palmeolje har mange av de samme tekniske egenskapene som delvis herdet fett.

Slik fremstilles palmeolje

Palmeolje i mat utvinnes fra selve fruktkjøttet til oljepalmen, mens palmekjerneoljen som utvinnes fra kjernen eller nøtten, brukes hovedsakelig i kosmetikk. Palmeolje utvinnes ved hjelp av sentrifugering eller hydraulisk pressing med påfølgende oppvarming til 95 grader. Varmpressede oljer er oljer som er blitt varmet opp og deretter presset og filtrert. Videre kan oljen raffineres med for eksempel vasking, kullfiltrering og destillering for å lage en ren triglyseridfraksjon.

Raffinert palmeolje er veldig stabilt og egner seg godt til matlaging og fritering. Uten oppvarming vil lipaser aktiveres, og en vil få dannet frie fettsyrer som ødelegger kvaliteten på oljen. En uraffinert olje kan inneholde andre kontaminanter som påvirker oksidasjonsstabilitet etc. Palmeoljen inneholder ca 50 prosent mettede fettsyrer, hvorav palmitinsyre er den dominerende fettsyren, 40 prosent enumettede fettsyrer og 10 prosent flerumettede fettsyrer

Palmeolje ikke bra verken for kropp eller miljø

Næringsmiddelindustrien tok transfettdebatten på alvor og fjernet transfett fra de aller fleste produktene sine gjennom å bytte ut delvis herdet fett med palmeolje. Noen var imidlertid litt skeptisk til å bruke palmeolje fordi denne inneholder forholdsvis mye palmitinsyre (C16:0) (tabell 1), som står på listen over fettsyrer med mulig negativ effekt på hjerte/karsykdommer. Med ett oppsto det en ny helsedebatt – denne gangen om økt bruk av palmeolje med mettede fettsyrer og de mulige helsefarer dette kunne ha, og det kom et press på næringsmiddelindustrien om å fjerne palmeolje fra produktene sine.

Palmeoljeplantasjer fører til avskoging

Diskusjonen rundt bruk av palmeolje i næringsmidler ble etter hvert dreid fra å ha et helseperspektiv til å ha et miljøperspektiv. Dette fordi økt vekst av palmeoljeplantasjer førte til avskoging i Asia med de effekter dette har på miljøet. I Norge fikk vi ekstra fart i debatten i og med at både politikere og regnskogsfondet flagget palmeolje som den store synderen for avskoging og dermed desimering av stammene med ville dyr. Her ble spesielt tiger og orangutang trukket frem som frontfigurer for avskogingen.

Oppmerksomheten fra media rundt dette, både fra Radio, TV og aviser overbeviste forbruker at palmeolje ikke er bra verken for kropp eller miljø. Uhemmet har norske næringsmiddelbedrifter blitt hengt ut i media og mye både sant og usant har blitt sagt.

A-magasinet nr 2 i januar i år har for eksempel en kritisk artikkel om palmeolje som er laget for å sverte produktet mest mulig. Der står det at ingredienser laget av palmeolje kan være «anionic surfactants, cetyl alcohol, stearic acid og isopropyl» - synsing på sitt verste. Noen hotellkjeder ønsker å vise at de tar et miljøansvar gjennom palmefrie soner. Med ett er fokuset på palmefett og helse underordnet.

Palmeoljefritt Norge er ikke løsningen

Selvfølgelig er det ekstremt viktig at verdens matproduksjon er bærekraftig. Det er alfa og omega for å overleve på sikt. Palmeoljeindustrien nedbygger verdifulle skogsområder som går ut over faunaen og kan gi bidrag til klimaforandringer, men må en på død og liv all palmeolje til livs?

Palmeolje er en fremragende ingrediens i mange næringsmidler og har i begrenset bruk stor verdi for deg og meg som konsument. De teknologiske egenskapene til palmeolje er udiskutable, men hva med dens helsemessig betydning? Hvor store er de helsemessige konsekvensene hvis det for eksempel er en rest på 5 prosent palmeoljeinnblanding i fett i enkeltprodukter fordi dette gir produktet riktig smak og tekstur? Har det stor effekt på for eksempel ukens fett- og energiinntak – eller er vi bare ute etter å kutte vekk palmeolje totalt? Går det ikke an å finne en mellomting?

Annonse:
Annonse: