Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Hundens kosthold må stå i forhold til aktivitetsnivået.

Det finnes ikke noe vidundermiddel som får hunden til å løpe raskere. Med rett energisammensetning og nok energi kan du hente ut det beste av hunden - så fremt den har de rette genetiske forutsetningene og fått riktig trening. Kostholdet kan derimot ikke korrigere mangel på trening eller et dårlig genetisk utgangspunkt.

Kostholdet må matche type trening

Ved økt fysisk aktivitet øker kroppens stoffskifte. Det er derfor nødvendig å gi tilstrekkelig med energi fra de beste kildene. En sledehund er en langdistanseutøver, mens en greyhound er en sprinter. Disse trenger ulike typer energi. Energiutnyttelsen kan forbedres hos alle hunder. En godt trent hund utnytter energien bedre enn en dårlig trent hund. Fettutnyttelsen fra fôret kan trenes og det kan også hundens tarmkanal, men som med all trening som man ta det hele gradvis.

Energi

Energi kommer fra tre kilder i maten. Fett, karbohydrater og protein. Et fettholdig fôr gir mer energi per vektenhet enn et fôr med mer karbohydrater. Dette skyldes at fett gir 9 kcal/g, mens karbohydrater og protein gir begge 4 kcal/g. Når hunden trenger mer energi som følger av økt treningsbelastning er det fornuftig å øke fettinnholdet i fôret.

Karbohydrater er en underordnet energikilde hos sledehunder. Protein er heller ingen foretrukket energikilde, men et næringsstoff er svært viktig for andre fysiologiske funksjoner (dekkes i neste artikkel)

Men hvor mye energi trenger egentlig en hund?

Energibehovet avhenger av kroppstørrelsen og distansen som tilbakelegges. Energibehovet et derimot uavhengig av farten. Til tross for at en tyngre kropp har lavere energikostnad pr kilo kroppsvekt, bruker den totalt sett mer energi per km (se under).

Energikostnaden av å løpe 1 km:

  • 25 kg: 26 kcal
  • 30 kg: 30 kcal
  • 35 kg: 33 kcal
  • 40 kg: 36 kcal

Basert på denne kunnskapen kan du beregne hvor mye energi hver hund trenger for å trekke både deg og sleden. Dette kalles ”energibehovet ved løping” (energy requirement of running, ERR) og er en faktor av distanse og energiforbruket basert på hundens kroppsstørrelse.

ERR = distanse (km) × energiforbruk (kcal)

Den prosentuelle økningen ved å løpe og samtidig trekke slede med fører tilsvarer den prosentvise økningen i bruttovekt. Du må altså fordele din vekt og vekten av utstyret på antall hunder og deretter legge dette til hundens egenvekt.

Total ERR ved trekking av slede = (ERR × bruttovekt (samlet vekt av hundene, slede, person og annet utstyr)/antall hunder) + opprinnelig ERR

(Monica, vi må se på denne formelen, jeg er usikker på om den er korrekt. )

Fett

En aktiv hund bør få mellom 45 til 65 % av energien fra fett. Dette tilsvarer 25-40% av tørrstoffinnholdet. Fett gir mest energi per vektenhet. Når energibehovet øker, bør fettinntaket øke tilsvarende. Inntaket av fôr (basert på tørrstoff) er begrenset til opptil 3,5 % av kroppsvekten. Ved ekstreme anstrengelser er det derfor fornuftig å øke fettkonsentrasjonen i fôret fremfor karbohydrater. Du må nemlig ha mer enn dobbelt så mye karbohydrater i fôret som fett dersom du skal øke energien vha karbohydrater. Det øker også volumet på fôret samt mengde avføring. Økes fettinnholdet vil ikke volumet på fôret øke så mye.

Jo bedre trente hundene er, desto bedre er de til å utnytte fett som en primær energikilde. Dette er en tilpassingsom skjer over tid. Dessuten vil en økt fettandel i fôret øke hundens maksimale oksygenopptak (VO2-max) og fettforbrenning.

Fett gjør fôret smakelig, men det er viktig å merke seg at du kan ikke øke fettinnholdet i fôret over natten. Dette må skje gradvis. Når hunden har tilpasset seg den økte fettandelen i kosten kan du holde denne gjennom hele året. Til tross for at aktivitetsnivået synker i visse deler av året eller ved sykdom er det en fordel å opprettholde den prosentuelle fettandelen i fôret. Trenger hunden mindre energi, er det bedre å redusere på mengde fôr slik at hunden vedlikeholder sin fettforbrenning. En fettrik kost er også gunstig ved skader.

Fettinnholdet i hundens diett kan økes ved å velge et tørrfôr eller våtfôr med mer fett, tilsette fett i maten (for eksempel rapsolje, lakseolje eller fiskeolje) eller gi hunden fet fisk eller animalsk fett i tillegg. Merk at animalsk fett ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdom hos hund i motsetning til oss mennesker.

Type fett

Hunden har nytte av omega-3-fettsyrer i kosten sin. Disse gir god helse og demper betennelser. Både omega-3- og omega-6-fettsyrer er essensielle for hunden og bør utgjøre 2 % av energien. Ideelt sett bør fôret inneholde 4-5 ganger så mye energi fra omega-6-fettsyrer som fra omega-3-fettsyrer.

Omega-6-fettsyrene finnes i kjøtt og fjærkre, planteoljer og korn. Omega-3 finnes i første rekke i fet fisk og fiskeolje. Omega-3 fra rapsolje og andre vegetabilske kilder utnyttes dårligere enn marint omega-3.

Hvor mye omega-3-fettsyrer som er optimalt er diskutert. For mye omega-3-fettsyrer i kosten kan være uheldig dersom de ikke samtidig følges av fettløselige antioksidanter, for eksempel vitamin E, betakaroten og astaxantin. Antioksidantene beskytter fettsyrene mot harskning både i flasken, fôret og i kroppen.

Karbohydrater

Opptil 15 % av energibehovet kan dekkes av karbohydrater, men i prinsippet trenger ikke hunden karbohydrater i fôret i det hele tatt. Inaktive hunder kan få dekket store deler av sitt energibehov fra karbohydrater, men dette er ikke tilfelle for langdistansehunder. Vi kjenner til begrepet carbo-loading blant idrettutøvere (mennesker). Metode gir ingen fordeler for firbeinte idrettsutøvere. Det er som nevnt mer viktig å tilpasse hunden til en fettrik kost ved langvarige anstrengelser enn å øke karbohydratandelen i kosten. Karbohydratene i fôret bør uansett være lettfordøyelige for å begrense mengden avføring. Merk at økt avføring drar med seg vann ut og kan medføre diaré.

Protein

Noen av energibehovet kan dekkes fra protein, men bare en liten andel. Protein som energikilde blir først viktig ved sult.

En aktiv hund bør få mellom 24 til 40 % av energien fra protein. Dette tilsvarer 35% eller mer av tørrstoffinnholdet.

Hvor mye energi skal hunden ha?

Energibehovet tar utgangspunkt i hundens hvilestoffskifte og aktivitetsnivå. De fleste arbeidende hunder bruker under tre ganger så mye energi som sitt hvilestoffskifte og kan klare seg på et kommersielt fôr (”performance food”) beregnet for aktive hunder. En gjennomsnittlig husky har et hvilestoffskifte som tilsvarer 120o kcal. Langdistanse hunder har et energibehov som ved ekstreme anstrengelser overskrider mer enn fem ganger sitt hvilestoffskifte. Det er derfor nødvendig å tilføre ekstra fett, kjøtt og/eller egnet høyenergifôr (”Ultra premium foods”). Fôrer du rett har du en hund som er i godt hold og i god kondisjon.

I følge Tim Hunt bør du sende fôret inn til analyser for å være helt sikker på at du gir hunden den rette energisammensetningen.

En hund som er optimalt ernært vil ha et lite fettlag over ribbeina, men du skal likevel kunne kjenne ribbeina når du tar på hunden.

”Touch the dogs!!”

 Denne artikkelen er basert utelukkende på Veterinær og hundekjører Tim Hunts foredrag på Hakadal sledehund klubbs seminar på Harestua, den 26. september 2012 og intervju med ham. Artikkelen vil fokusere på energiinntak og energisammensetning i hundens diett. Artikelen er opprinnelig skrevet for Bladet Hundekjøring.

Annonse:
Annonse: