Enda en grunn til å spise mindre palmeolje?
Fettet i maten består stort sett av tre hovedgrupper av fettsyrer: mettet, enumettet og flerumettet fett. Fett inneholder like mye kalorier enten det er mettet eller umettet, men kan det tenkes at ulike typer fett påvirker fettlagringen mer enn andre?
Økt fettlagring av mettet fett
Betydningen av kostens fettsammensetning for fettlagringen hos mennesker er lite utforsket. Noen studier har vist at et kosthold med mye fett øker fettlagringen i lever hos mennesker og dyr, og det har vært vist en sammenheng mellom høyt inntak av flerumettet fett og mindre fettlever.
Økt mengde fett i leveren - såkalt fettlever - er muligens en medvirkende årsak til hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes, og er derfor viktig å forebygge eller redusere.
En gruppe forskere ved blant annet Uppsala universitet i Sverige har nylig undersøkt hvorvidt økt lagring av fett i leveren under vektoppgang hos friske mennesker kan motvirkes ved å spise mye flerumettet fett fremfor mettet fett (1).
"Muffinsdiett" med palmeolje eller solsikkeolje
Unge, normalvektige menn og kvinner ble derfor tatt med i den sju uker lange kontrollerte, dobbeltblindete studien kalt LIPOGAIN. Disse personene skulle i løpet av studien spise som de pleide, men de fikk i tillegg utdelt muffins som inneholdt enten 1) mye flerumettet fett i form av solsikkeolje - som er rikt på fettsyren linolsyre (en omega-6-fettsyre) - eller 2) mye mettet fett i form av palmeolje - som er rikt på den mettede fettsyren palmitinsyre.
Palmeolje ble valgt som kilde til mettet fett siden palmeolje altså er rikt på palmitinsyre (opptil 50 prosent) og har lite linolsyre, og fordi det er mye brukt over hele verden. Solsikkeolje ble på den annen side brukt som kilde til flerumettet fett fordi det har mye av linolsyre (65 prosent) og lite palmitinsyre. Både palmeolje og solsikkeolje er dessuten fri for kolesterol og omega-3-fettsyrer.
Mengden muffins hver enkelt deltaker spiste var tilpasset for at de skulle gå litt opp i vekt. De spiste i snitt 3,1 muffins hver per dag, noe som ga 750 kalorier ekstra per i dag i tillegg til det de spiste fra før. Bortsett fra ulike typer fett hadde muffinsene like mye kalorier, totalt fett (51 prosent av kaloriene), protein (5 prosent av kaloriene), karbohydrater (44 prosent) og kolesterol, og de var også like på smak og form. Fordelingen av totalt fett, protein og karbohydrater i kostholdet var ikke signifikant forskjellig mellom deltakerne under studien.
Kalorioverskuddet kom altså enten fra mettet fett eller flerumettet fett. Deltakerne i "mettet fett-gruppen" økte inntaket av mettet fett fra i gjennomsnitt 11,5 til 16,4 prosent av kaloriinntaket, mens de andre deltakerne økte inntaket av flerumettet fett fra 5 til 12,9 prosent. Fettsyrer i blodet og i fettvevet ble også brukt som et mål på om de holdt seg til diettene. Endringene i fettsyresammensetningen i blodet og fettvevet viste seg å reflektere fettinntaket godt.
La på seg mer fett av palmeolje-muffins
Leverfett, totalt kroppsfett og mager kroppsmasse ble målt før og etter intervensjonen. Begge grupper gikk i gjennomsnitt opp 1,6 kilo, men de som spiste muffinsen med palmeolje fikk mer leverfett, totalt kroppsfett og fett rundt organene (visceralt fett), og mindre fettfri kroppsmasse enn de som spiste muffins med solsikkeolje.
De som spiste muffins med solsikkeolje la på seg omtrent like mye muskler og fett, mens de som spiste muffins med palmeolje la på seg fire ganger mer fett enn muskler.
Blodsukker- og insulinnivåene endret seg likt i de to gruppene under studien.
Til tross for at begge grupper gikk opp like mye i vekt i de sju ukene, viste denne studien altså at et overskudd av kalorier fra solsikkeolje, som er rikt på flerumettet fett, motvirket fettlagring i leveren sammenliknet med palmeolje. De som fikk overskuddskalorier i form av mettet fett fikk mer leverfett, mens de som spiste mest flerumettet fett fikk økt fettfri kroppsmasse og mindre totalt kroppsfett.
Figur 1. Fettbalansen hos de som spiste mye mettet fett og de som spiste mye flerumettet fett i studien (prosent av kaloriinntaket).
Gjelder ikke bare palmeolje, mener forskerne
Gjelder disse negative effektene kun palmeolje, eller gjelder de mettet fett generelt? Forskerne bak studien mener det sistnevnte, ettersom de tidligere har fått lignende resultater når meierismør ble brukt som kilde til mettet fett (2).
I en studie de gjorde med eldre, overvektige deltakere, ble fettmengden leveren redusert blant de som spiste muffins med mye flerumettet fett (fra blant annet solsikkeolje) sammenliknet med de som spiste muffins bakt med smør. Smør er i likhet med palmeolje spesielt rik på palmitinsyre: palmitinsyre utgjør rundt 30 prosent av fettsyrene i smør og 40-50 prosent av fettsyrene i palmeolje. De rådende norske og nordiske kostholds- og ernæringsanbefalingene er å bytte ut mettet fett med flerumettet fett, og palmitinsyre er den vanligste mettede fettsyren i kostholdet.
Tabellen under viser innholdet av palmitinsyre i noen matvarer.
|
Palmitinsyre (prosent) |
|
|
Palmeolje |
43,5 |
|
Kakaosmør |
25,4 |
|
Oksetalg |
25 |
|
Meierismør |
24,8 |
|
Smult |
23,8 |
|
Olivenolje |
12 |
|
Kremfløte |
11 |
|
Salami (45 % fett) |
10 |
|
Soyaolje |
10 |
|
Solsikkeolje |
6 |
|
Rapsolje |
4 |
Mekanismen bak disse effektene er ukjent, men det kan være at mettet og flerumettet fett påvirker nydanning av fett i leveren ulikt, eller at de har ulik effekt på oksidasjon og lagring av fettsyrer i kroppen. Flerumettet fett oksideres raskere enn mettet fett, noe som kan tenkes å redusere muligheten til å danne fett i leveren. Et kosthold med mer enumettet og flerumettet fett enn mettet fett ser derfor ut til å være metabolsk sett mer gunstig når det gjelder energiforbruk og vekt, mener forskere ved Texas Tech University i en nylig gjennomgang av forskning på fettsyrer og fettforbrenning (3).
Ettersom muffinsen i denne studien inneholdt en del fruktose, kan det ha vært et samspill mellom fruktose og mettet fett som forårsaket effektene. Dette må undersøkes i flere studier, og det bør også undersøkes om effektene vedvarer over tid, eller om de bare er forbigående.
Palmeolje og kolesterol
Palmeolje består altså av ca. 40-50 prosent palmitinsyre, en mettet fettsyre (resten er stort sett oljesyre og linolsyre). Palmitinsyre er også den mest utbredte mettede fettsyren i kostholdet, faktisk også i morsmelk. Hvorvidt palmeolje, eller palmitinsyre spesielt, i seg selv øker risikoen for hjerte- og karsykdom, har imidlertid vært overraskende lite undersøkt.
En systematisk gjennomgang av forskningen (totalt 51 studier) er nettopp publisert i American Journal of Clinical Nutrition (4). Den viser at effekten av palmeolje på kolesterolnivåene og andre risikofaktorer i blodet kommer an på hva slags fett man sammenlikner det med. Sammenliknet med enumettet og flerumettet fett ser palmeolje ut til å øke kolesterolet (både LDL- og HDL-kolesterolet) og apolipoprotein B (en annen markør for risiko for hjerte- og karsykdom), spesielt blant eldre og personer med høyt kolesterol, og når fettinntaket er generelt høyt, mens palmeolje ser ut til å være mer gunstig enn transfett.
En optimist vil kanskje tolke dette slik at så lenge man er ung og ikke spiser så mye fett totalt (mindre en 35 prosent av det totale kaloriinntaket) er ikke palmeolje skadelig for helsa, men som de nyere ovennevnte studiene viser, kan palmeolje ha andre ugunstige effekter som ikke er knyttet bare til kolesterolet i blodet.
