Foto: Thinkstock

Fem grunner til at vann er viktig. 

Vann er helse. Vann er mat. Vann er industri. Vann er likestilling. Vann er energi.

Dette er noen slagord som FNs Vann-organisasjon (1) bruker for å få oss til å forstå vannet sentrale betydning i våre liv.

1. Vann er helse

Vi kan leve i uker uten mat, men dør i løpet av få dager om vi ikke får i oss vann. Mer enn 60% av en voksen kropp består av vann. I første leveår er hele 78% av barnets kroppvekt vann. Tørste er et viktig signal for påfyll av væske. Dessverre blir tørstesansen dårligere med alderen, slik at eldre mennesker ofte er inntørret, noe som nedsetter kroppen motstandskraft overfor sykdom. De fleste eldre som legges inn på sykehus for akutte sykdommer er inntørret ved innleggelsen. I en senere blogg skal jeg drøfte hvor meget vann kroppen vår trenger hver dag,- altså om vår væskebalanse

2. Vann er helt nødvendig for å beskytte oss mot sykdommer

En håndvask er den beste beskyttelse mot sykdom og sykdoms-spredning.

Vi trenger vann for å lage mat og til personlig hygiene. Minstemålet, etter FNs beregninger er 7-8 liter om dagen, mens 20 liter per person må til for grunnleggende personlig renslighet og god mat-hygiene.

Vannforsyningen til jorden befolkning har bedret seg betraktelig i de siste ti-årene. Men det er langt frem: hele 750 millioner mennesker har ikke tilgang til trygt vann, og 2.5 milliarder mennesker har ikke skikkelige sanitærforhold.

3. Vann er mat

Det meste av det vannet vi bruker, går med til produksjon av mat. En liter vann er nødvendig for å dyrke frem en kalori (Kcal) av mat. Det er om vi dyrker rotfrukter. Men ved unødvendig bruk av vann i jordbruket går det opptil 100 liter vann per matkalori. Det skal 200 ganger så meget vann til for å produsere en kilo kjøtt enn for å dyrke en kilo potet. Det er beregnet at en amerikaner bruker 7500 liter vann daglig, – det meste av vannet går til matproduksjon.

Vannkrevende jordbruk og husdyrhold tapper store elver og grunnvann for vann. Enkelte elver er nesten brukt opp før de når havet. Dette fører til store diskusjoner og konflikter der elver krysser landegrenser. Når Etiopia skal demme opp den Blå Nilen, er Egypt med rette engstelig for sin matproduksjon.

4. Vann er industri

All industriproduksjon bruker vann. Det brukes mer vann til å lage enn bil enn å fylle et helt svømmebasseng. Det brukes 10 liter vann for å lage et ark papir og over 90 liter vann for å lage 500 gram plast.

Vann og energi hører sammen. Vi kan produsere energi ved hjelp av vannfall, men det trengs energi for å fordele og distribuere vann.

Mer enn halvparten av menneskeheten bor i byer, og er avhengig av friskt og rent vann og skikkelig kloakk og avløp. Men vanntilførsel og kloakk er dårlig i store deler av verden. Dette fører til sykdommer og uhelse. FN har beregnet at en skikkelig vanntilførsel og god kloakk lønner seg: for hver krone investert, vil en få tilbake et sted mellom 5 og 28 kroner i form av bedre helse, og økt arbeidsinnsats.

5. Vann er likestilling

I en rekke utviklingsland er det vannmangel i store deler av landet, og folk, i praksis er det kvinner og barn, må bruke mange timer hver dag for å hente vann. Det hemmer skolegang, likestilling og utvikling. Gode brønner sentralt i landsbygda er en god investering for hjelp til utviklingsland.

Vann er mangelvare. Vi blir stadig flere mennesker på jorda, og flere vil gjerne ha mer kjøtt i kostholdet. Da stiger behovet for vann. FN har regnet ut at behovet for vann i verden vil øke med over 50 % innen 2050.

Norge er, som nesten alltid, begunstiget fra naturens side. Vi har nok av både vann og energi. Men vi bør tenke oss om likevel. Import av blomster, frukt og grønnsaker øker behovet for vann i de landene som produserer vår import. En konklusjon er derfor: spis kortreist mat, og demp på inntaket av kjøtt og melkeprodukter. Det vil både gagne helsen og redusere klodens vannforbruk.

Vann i Norge er trygt og godt. Vi går sommeren i møte, med tørste som skal slukkes. Gjør det med vann fra springen, og ikke brus eller vann på plastflasker. Det er sunt for både kropp og landskap.

Innlegget er hentet fra Kaare Norum sin blogg Pottiter og brød