Bremser kroppens aldring.
Det er ingen tvil om at frukt, bær og grønnsaker er sunt! Undersøkelser viser at jo mer frukt og grønt vi spiser, desto større er sjansen for at vi holder oss unge og spreke og unngår sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom.
Selv om forskere er enige om at et kosthold med mye frukt og grønt reduserer risikoen for å bli syk, er de ikke helt sikre på hvorfor det er slik eller hva slags stoffer i frukt, bær og grønnsaker som beskytter mest mot sykdom og tidlig aldring. Antakelig er det en kombinasjon av utallige biologisk aktive stoffer som har en positiv og forsterkende effekt på hverandre. Mange av disse stoffene er antioksidanter, og virker ved at de beskytter kroppen vår mot skade av frie radikaler.
Kroppens kjemi
En viss mengde frie radikaler i kroppen er helt naturlig og helt ufarlig. Men blir det for mye frie radikaler, for eksempel hvis vi utsettes for sigarettrøyk, store mengder alkohol, radioaktiv stråling, forurensning, for mye sol, eller infeksjoner forårsaket av virus eller bakterier, oppstår det som kalles for oksidativt stress som kan gi skade på kroppens celler, arvestoff og organer. Jo mer frie radikaler vi har i kroppen, jo mer skade kan sannsynligvis oppstå.
Når fruktkjøttet i et eple blir brunt, når oljer harskner eller når en jernstang ruster, skjer akkurat den samme kjemiske reaksjonen som den som forårsaker oksidativt stress i kroppen vår. Enkelt sagt kan vi derfor si at oksidativt stress kan få kroppen til å ”ruste”. Ved å tilføre kroppen nok antioksidanter og leve på en slik måte at vi beskytter kroppen mot oksidativt stress, kan vi hindre at kroppen ”ruster” eller eldes altfor fort.
Ung og frisk med antioksidanter
En av de viktigste grunnene til at vi eldes, er at vi hele tiden utsettes for oksidativt stress slik at arvestoffet vårt (DNA), sakte men sikkert blir skadet. Oksidativt stress i hjernen kan for eksempel føre til at vi etter hvert husker dårligere, mens oksidativt stress i huden gjør at vi gradvis får mer rynker og en hud som har mindre glød og elastisitet.
Oksidativt stress kan også være hovedårsak eller en medvirkende faktor til at vi utvikler sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, leddgikt, betennelsesrelaterte sykdommer, diabetes, magesår og nevrologiske sykdommer som Alzheimer, Parkinson og Multipel Sklerose.
Heldigvis har kroppen sitt eget forsvarsverk av antioksidanter som begrenser skader forårsaket av oksidativt stress, men hvor mye antioksidanter vi produserer avhenger av arv, kosthold og livsstil. Spiser vi riktig kan vi både hjelpe kroppen til å styrke sitt eget antioksidantforsvar, samtidig som vi fyller på med antioksidanter utenifra.
Planter som er spesielt rike på stoffer som stimulerer kroppens eget antioksidantforsvar, er for eksempel brokkoli, blomkål, gulrøtter, løk, hvitløk, tomater og spinat. Disse grønnsakene bør derfor være en naturlig del av kostholdet vårt!
Mange typer antioksidanter
Vitamin E, vitamin C, betakaroten og selen, er ikke bare vitaminer og mineraler, men også sterke antioksidanter. Det finnes også mange andre grupper av antioksidanter, der en stor gruppe er fenoler. Disse deles igjen inn i undergruppene: fenolsyrer, flavonoider, stilbener og lignaner. Hovedkilden til fenoler er frukt, fruktjuicer, vin, te, kaffe og kakao. Det er også litt fenoler i grønnsaker, bønner og kornblandinger.
Karotenoider er en annen stor gruppe antioksidanter som gir frukt, bær og grønnsaker de flotte gule, oransje, røde eller lilla fargene. Jo sterkere fargene er, desto mer karotenoider inneholder de. De vanligste karotenoidene i kostholdet vårt er karoten, lykopen, lutein, zeaxanthin og beta- cryptoxanthin. Frukt og grønnsaker som er spesielt rike på karotenoider er tomater, gulrøtter, vannmelon, grønnkål og spinat. Karotenoider tas lettere opp i kroppen hvis grønnsakene er kokt før de spises. Siden karotenoider som regel er fettløselige, vil de også tas lettere opp fra mat som inneholder litt fett.
Mat fremfor tilskudd
Mange tror at det beste de kan gjøre for sin egen kopp og helse, er å helle innpå med antioksidanter i pille- eller pulverform. Sannheten er at store doser med antioksidanter som vitamin C, vitamin E eller betakaroten i tablettform, slett ikke beskytter mot sykdom. Tvert imot ser det ut til at store doser antioksidanter fra kosttilskudd øker risikoen for å bli syk! Det beste er altså å få i seg antioksidanter naturlig gjennom mat og drikke.
Grunnen til dette, er de utallige biologisk aktive stoffer i mat og drikke som vi ikke engang kjenner navnet på, men som viser seg å ha en positiv og forsterkende effekt på hverandre. Vi vil altså aldri kunne klare å etterligne den positive effekten et antioksdiantrikt kosthold har på hud og helse ved å ta antioksidanter i form av tilskudd.
Fyll på med antioksidanter
Jo mer frukt, bær og grønnsaker vi får i oss, jo mer antioksidanter tilfører vi kroppen og desto bedre er det. Men, det finnes også andre matvaregrupper som er gode kilder til antioksidanter. Visste du for eksempel at kaffe er en av våre beste kilder til antioksidanter, eller at krydder og urter er noe av det mest antioksidantrike vi kan få i oss?
Selv om krydder og urter er en relativt liten del av kostholdet, vil det likevel være en betydelig kilde til antioksidanter hvis vi krydrer maten jevnlig. Svart og hvit pepper, chili, paprika, cayennepepper, oregano, rosmarin, timian, salvie, og kanel er eksempler på krydder og urter som inneholder relativt mye antioksidanter.
Nyere forskning viser også at knekkebrød og helkornbrød med fiber inneholder en del antioksidanter. Antioksidantene i korn sitter nemlig ytterst i skallet, men dette skallet fjernes under produksjon av siktet mel. Derfor er det svært lite antioksidanter i lyst brød og pasta laget av siktet mel sammenliknet med grove kornprodukter og fullkornspasta. Dette er altså nok en grunn til å velge grovt!
Noe av det mest antioksidantrike vi kan få i oss er bær. Blåbær, bjørnebær, krekling, solbær, markjordbær og bjørnebær inneholder store mengder antioksidanter, men er dessverre noe vi spiser lite av bortsett fra om sommeren. Et tips for å få i seg mer bær på vinteren også, er å fylle fryseren med selvplukkete eller kjøpte bær som kan brukes i smoothies. En smoothies laget av frosne bær blandet med litt Mana juice, Biola-melk, og frossen banan, er ikke bare godt, men også rik på antioksidanter.
Oppskrift: Smoothies, 1 porsjon
- 1 dl Blåbær eller andre blå/røde bær
- ½ frossen banan (Tips: når bananene blir litt for brune; kutt dem i skiver og ha i fryseren til neste gang du skal lage smoothies)
- 1 dl Blåbær- solbær, eller druejuice
- 1 dl Biolamelk naturell
