Fiber fra grønnsaker er forbundet med 10 % lavere risiko for brystkreft.
Nye resultater fra den store Europeiske EPIC-studien, viser at det er forskjell på fiberkildene når det kommer til risiko for brystkreft. I flere studier har forskere sett at fiber kan forebygge kreft generelt, men resultatene har til nå vært motstridende når det kommer til risikoen for brystkreft spesielt.
I denne studien fant forskerne at det totale fiberinntaket kan redusere risikoen for brystkreft med 5 % når gruppen som spiste minst fiber (mindre enn 17,6 gram per dag) ble sammenlignet med gruppen som spiste mest fiber (mer enn 26,3 gram per dag).
Fiberrike grønnsaker
Gram fiber i grønnsaker (per 100 gram matvare)
- Tomater, tørkede: 12,3 gram
- Pepperrot: 7,5 gram
- Skorsonnerot, svartrot: 7,3 gram
- Artiskokk: 5,0 gram
- Rosenkål: 4,6 gram
- Pastinakk: 4,5 gram
- Brennesle: 4,1 gram
- Grønnkål: 3,8 gram
- Persillerot: 3,8 gram
- Rabarbra: 3,8 gram
- Tomatpuré: 3,6 gram
- Sellerirot: 3,5 gram
- Grønnsaksblandinger: 2,6-3,3 gram
- Sopp, shiitake: 3,3 gram
- Purreløk: 2,8 gram
- Brokkoli, med stilk: 2,7 gram
- Gulrot: 2,7 gram
- Kålrot, kålrabi: 2,7 gram
- Hodekål: 2,6 gram
- Jordskokk: 2,6 gram
- Rødbete: 2,5 gram
- Stilkselleri, stangselleri: 2,5 gram
Særlig fremtredende ble dette når de så på hvor fibret kom fra. Gruppen som spiste mest fiber fra grønnsaker (mer enn 6,9 gram per dag) hadde 10 % lavere risko en de som spiste minst (mindre enn 2,5 gram per dag). Det var derimot ingen assosiasjon mellom fiberinntaket fra frukt og korn og brystkreftrisikoen.
Sterke resultater
Dette er den største studien som er gjennomført hvor type fiberinntak og brystkreftrisiko har blitt registrert over så langt tid blant så mange kvinner.
Styrken med denne studien er at den inkluderte hele 334 849 kvinner som ble fulgt over 11,5 år. Av disse utviklet 11576 brystkreft. Gjennomsnittalder var 51 år (35-70 år) ved studiestart. Underveis i studien ble kost og livsstilsfaktorer registrert. Resultatene var uavhengig om kvinnene fremdeles var fruktbare, eller om de var kommet i overgangsalderen.
Mer detaljerte analyser viste at grønnsaksfibre var assosisert med østrogen- og progesteronreseptornegativ kreft. Gruppen som spiste mest grønnsaksfibre hadde en 16 % redusert risiko for denne type kreft.
Hva er årsaken?
Hvorfor grønnsaksfibre utmerker seg i denne studien er usikkert. Det diskuteres type fiber, effekt på blodsukker og insulinregulering, vekstfaktorer, binding av østrogen i tarmen, antioksidanter og fytokjemikalier samt fettinntaket.
Et påfallende resultat var at kombinasjonen av lavt fettinntak og høyt fiberinntak var assosiert med redusert risiko for brystkreft hos fruktbare (premenopausale) kvinner, men ikke hos kvinner i overgangsalderen. Men, motridende resultater fra andre studier samt mangelfull informasjon om type brystkreft og hormonstatus gjør at dette må tolkes med forsiktighet.
Et interessant aspekt ved studien var at grønnsaksfibrene ser ut til å være spesielt gunstig for brystkreft som ikke skyldes østrogen (østogenreseptornegative svulter), noe som kan tyde på at denne kreftformer er mer påvirkelig av kostholdet enn brystkreft som skyldes østrogen.
Om EPIC-Oxford-studien
The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition-studien er en stor pågående (prospektiv kohort) studie med mer enn 521 000 deltarere fra hele Europa, inkl. Norge. Formålet med studien, som det allerede er publisert flere resultater fra, er å sammenligne ulike typer kosthold og hvordan disse påvirker helsen, bla. Risikoen for kreft så vel som risikoen for andre kroniske sykdommer.
Etter hvert som studien forløper sender deltakerne inn utfylte spørreskjema om kostholdet sitt og andre livsstilsfaktorer som kan på virke den fremtidige helsen. Les mer på http://www.epic-oxford.org
