Foto: Lise von Krogh

La skalken bli en del av et bærekraftig kosthold.

Når vi snakker om bærekraft kan dette lett bli for svevende for folk flest. Globale klimaendringer, tap av biologisk mangfold og matvaresikkert er i aller høyeste grad viktig, men ikke lett å omsette til hverdagslige grep. Men matrester er noe vi alle har et forhold til.

De som har levd en stund og som leser denne teksten vil kanskje fnyse av dette "bærekraftstullet" og si at vi aldri kastet rester før i tiden. Men nå er det nye tider og matsvinn er en del av problemet rundt matforbruket vårt. Vi kaster mat langs hele næringskjeden.

Å ta vare på en skalk kål, en snabb pølse og en liten ostebit som du kan bruke i neste dags middag eller fryse ned restene fra dagens middag er en del av bærekraftspakken.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Matrester handler om bærekraft

Måten vi utnytter mat på påvirker våre holdninger til mat og hva som er et bærekraftig måltid. Tenk på at du er siste leddet i matvarekjeden. Du som er forbruker er den siste som kan sørge for at matvaren blir en del av et bærekraftig levesett.

Hvis du ikke spiser maten fordi du har for mye av den, ikke liker den eller glemt den i kjøleskapet, så har du ikke et bærekraftig levesett.

Det er ikke bærekraftig å kjøpe en økologisk eller lokal matvare du ikke spiser opp. Og hvis maten er fri for konserveringsmidler, så vil den trolig ha kortere holdbarhetstid. Hvis du da ikke rekker å spise den opp før den går ut på dato, går den trolig i søpla. Ei heller bærekraftig.

Men hvis du kan ta vare på maten gjennom ulike konserveringsmetoder, som nedfrysing, tørking, sylting og fermentering kan du forsinke bedervelsen og dermed redusere matsvinnet. Det er bærekraftig.

Smått er godt!

Mitt absolutte favorittmåltid når jeg trenger en lynrask middag eller lunsj er et måltid med hermetiske linser som jeg alltid har i skapet, en liten spekepølsesnabb (eller en god ostebit) og grønnsaker. Det er utrolig lite pølse som skal til, den er mest for å krydre retten. På fem minutter har jeg klart et lekkert, næringsrikt og bærekraftig måltid.

Derfor tar jeg vare på pølsesnabben eller en liten ostebit og har det i neste dags måltid. Det kan være et grønnsaksmåltid som får litt pølsekrydder (pølser blir altså krydderet) eller deilig smeltet ost. Jeg kan finne på å sette en liten kopp med pastabolognese i kjøleskapet som jeg spiser som en liten snack senere på kvelden selv om det ikke utgjør et helt måltid. Andre ganger kjøper jeg mat som straks går ut på dato, men fryser den ned. Det kan for eksempel være kjøttboller fra butikken. Og ostesmørbrød er jo perfekt til å utnytte rester!

For å unytte restene best mulig har jeg en liten støpejernsstekepanne som er perfekt til små retter og ingredienser som skal varmes opp. Da trenger jeg verken mye olje eller varme for å freshe opp litt restemat.

Og har jeg en skalk parmesan igjen eller kyllingrester kan jeg koke suppe på dette. Det er bare å skrape av det ytre vokslaget (1 mm) under rennende vann. Kutte skalken i små biter og la den koke med suppen en halvtimes tid.

Men også jeg kaster mat, mest fordi jeg glemmer at jeg har den i kjøleskapet ... så jeg er heller ikke i mål.

På bloggen Lise von Krogh - Enkelt, sunt og godt så finner du en rekke oppskrifter på restemat.


Kilde: Martindale W. The potential of food preservation to reduce food waste. Proc Nutr Soc. 2016 Jun 14:1-6.