Lurt å introdusere nye smaker tidlig!
Visste du at smakssansen vår utvikles allerede i mors mage? Det er gjort forskning der man har tilsatt sukker til fostervannet, og funnet ut at barna som får et søtere fostervann hadde en større preferanse for søtt senere i livet. Kostholdet til gravide, har altså ikke bare betydning for fosterets tilførsel av energi og næringsstoffer, men også for hva slags mat barnet vil like på sikt.
Alle barn er forskjellige!
Akkurat som voksne er barn forskjellige i forhold til hva de liker og hvor mye de spiser. Derfor er det helt unødvendig å sammenligne hvor mye morsmelk, morsmelkerstatning eller mat ditt barn spiser i forhold til andre barn. Noen barn er glad i grøt, andre er det ikke. Barn vokser også med ulike hastighet, i noen perioder kan de trenge mer mat enn andre.
Retningslinjene for ernæring til spedbarn er generelt ganske lite spesifikke, med unntak av råd om fullamming og introduksjon av fast føde, nettopp fordi barn er så ulike. Så lenge barnet vokser som det skal og trives er det stort sett liten grunn til bekymring.
Introduser nye smaker tidlig
Noen barn liker sterke smaker, andre milde. Akkurat som med voksne. Selvsagt skal barnet utfordres med nye smaker, men det er ikke rart om noen barn foretrekker risen fremfor currygryten. Dette kan også avhenge av hva slags mat mor spise da barnet lå i magen.
Det vi vet er at barn antakelig er mest åpne for nye smaker når de er mellom fire og seks måneder gamle. I denne alderen kan det være nok å gi en matvare en gang før barnet aksepterer den. Ved to års alder må man gi matvarer ti ganger for å få samme grad av aksept. Tilvenningen til nye smaker kan altså være vanskeligere jo senere man starter.
Før var man bekymret for at tidlig eksponering for typiske allergi-matvarer var uheldig. Nå viser forskning heler det motsatte, at det er positivt å eksponeres tidlig!
Barn liker søtt og fett
Evolusjon er en treg prosess. Tidligere var smakssansen vår en viktig guide til hva som var trygt eller farlig å spise. Søte matvarer som frukt og bær samt fete, litt salte matvarer var oftest trygge, mens bitre matvarer som grønsaker kunne være farlige. Derfor må barn gjerne prøve grønsaker enda flere ganger før de virker trygge. At foreldrene spiser det samme og viser at det er trygt er lurt å gjøre.
Gryterett er skummelt
Barn føler seg tryggere når de vet hva de spiser og kjenner igjen matvarene. Derfor kan matretter som gryterett være skumle. Det er vanskelig å se hva de inneholder og umulig å vite på forhånd hva det smaker. Mange barn liker derfor å spise maten hver for seg, så de kan se hva de spiser og være trygge på hva de får.
Når barnet ikke vil spise
De fleste barn har en såkalt neofobisk periode, der de er ekstra skeptiske til mat. Dette kan være veldig krevende for foreldrene og skape dårlig stemning rundt spisebordet. Det er viktig å vite at denne fasen er helt normal, men varierer i varighet.
Som forelder er det viktig sette noen grenser hva som er greit, men verken bli for ettergivende eller for autoritær. Barn som får velge akkurat selv velger gjerne usunn mat og har økt risiko for overvekt senere. Barn som tvinges til å spise får dårlige matopplevelser og får heller ikke styre matinntaket etter egne sult- og metthetssignaler.
Å manøvrere riktig her er enklere sagt enn gjort! Men for eksempel kan de voksne bestemme hva som er til middag, mens barnet bestemmer hvor mye det vil spise. Eller kanskje kan barnet bestemme middagen noen ganger i uken, eller velge hvilken grønnsak den vil ha ved siden av hovedretten?
