Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Råd basert på vitenskap. 

Ernæring, kosthold og helse, er temaer som får stor plass i trykte og sosiale medier. Mange selvutnevnte eksperter hevder å ha fasiten på hva du bør spise, en fasit som kan være langt fra den de som forsker på ernæring har.

En hovedårsak til denne forvirringen er at mange aktører misbruker resultater fra ernæringsforskning til å støtte sine egne forutinntatte meninger og holdninger. Mange, kanskje de fleste, skjønner ikke hvordan ernæringsvitenskap skal oppsummeres.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer, den beste kilden til kunnskap

Ernæringsvitenskapen bygger stein på stein. Nesten uten unntak vil en enkelt studie alene aldri kunne forandre våre konklusjoner eller brukes som utgangspunkt for å komme med kostråd. Alle konklusjoner, og råd, bør bygges på hundrevis, kanskje tusenvis vitenskapelige studier. Den beste kilden til kunnskap er omfattende og systematiske kunnskapsoppsummeringer, ikke enkeltartikler. Derfor bør du høre på ernæringseksperter som baserer sine utsagn på systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Antivitenskapelige holdninger

De fleste av oss har en grunnleggende tiltro til vitenskapen. Vitenskapelige oppdagelser og fremskritt inngår i mange av de produktene og tjenestene vi gleder oss over. Men antivitenskapelige holdninger er nå på fremmarsj i nesten alle vitenskaper, kanskje særlig i ernæringsvitenskapen. Altfor mange kaller seg for ernæringseksperter uten å være det.

Mange kaller seg for ernæringseksperter

Det råder full forvirring blant folk om vitenskapen om kosthold og helse. Vekslende trender med vekt på ulike matvarer og tilskudd gjør at folk får mindre tiltro til vitenskap. Når «ny kunnskap» om mat og helse presenteres i media, er den ofte behengt med «fake news», kanskje oftere innen ernæring enn i andre deler av vitenskapen. I tillegg finnes det produsenter og andre aktører som har egne interesser å ivareta. De fleste av disse opinionsdannerne velter selektivt ut vitenskapelige rapporter fra forskningen som støtter deres egne synspunkter.

Debatten om ernæringsvitenskap i media er preget av et stort og voksende antall kilder og avsendere som har lav troverdighet. Det er derfor en stor utfordring for de fleste å skille mellom hva som er sant og ikke.

Ernæringsvitenskapelige studier og metoder

All ernæringsvitenskap formidles gjennom publisering av vitenskapelige artikler. Upubliserte studier har liten eller ingen vitenskapelig verdi. Det finnes store søkbare databaser hvor de vitenskapelige artiklene registreres. Innen ernæring foregår forskningen hovedsakelig på tre arenaer: mekanistisk ernæringsforskning, befolkningsstudier, og kliniske ernæringsstudier. Ingen enkeltartikler, eller artikler fra bare én enkelt studietype kan gi sikker kunnskap om sammenhengen mellom ernæring og helse. Først når resultatene fra alle disse tre ulike arenaene tolkes sammen i en kunnskapsoppsummering kan forskningen brukes som grunnlag for å gi kostråd.

Vitenskapelige artikler av dårlig kvalitet

De fleste anerkjente tidsskrifter er registrert i en enorm database som kalles PubMed. Før en vitenskapelig artikkel blir akseptert i et tidsskrift sendes manuskriptet til flere upartiske forskere som vurderer kvaliteten på artikkelen. De beste tidsskriftene aksepterer kun de aller beste artiklene. Tallet på forskningsartikler har økt drastisk de siste 20-30 årene. Mange av dem er av dårlig kvalitet og har liten vitenskapelig betydning. De blir ikke benyttet i kunnskapsoppsummeringer, men likevel finner du dem ofte referert i media. Det betyr at du absolutt ikke skal tro alt du leser om ernæring.

Artikkelen er et utdrag fra boken "Mat mot kreft" av Rune Blomhoff.

Annonse:
Annonse: