Tidlig introduksjon av mat forebygger matallergi

Gir du små babyer smaksprøver på mat er det mindre sannsynlig at de utvikler matallergi.

Den viktigste og beste ernæringskilden for spedbarn frem til seks måneders alder er morsmelk, alternativt morsmelkerstatning der det er nødvendig eller ønskelig. Dette er det stor enighet om. Men, allerede fra en ukes alder er det behov for tillegg av vitamin D. Barn som fullammes kan dessuten ha lave jernlagre og behov for jernberiket kost fra seks måneder for å unngå blodmangel (anemi). 

Nå viser ny forskning at små mengder fast føde før seks måneders alder forebygger utvikling av allergi mot mat¹. Mengdene det er snakk om er så små at det ikke er ernæringstillegg til morsmelk. Målet med smaksprøvene er å lære opp immunsystemet til å gjenkjenne mat som ufarlig.

Gir du barnet ditt smaksprøver før det er seks måneder kan du forebygge matallergi

Tidligere trodde man at allergiutvikling kunne unngås ved å utsette introduksjon av typiske allergene matvarer som egg, melk, fisk og nøtter. Men studier de siste tiårene tyder på at utsatt introduksjon øker risikoen for matallergi i barneårene. 

Nå viser en samlet kunnskapsoversikt at tidlig introduksjon av mat, sammenlignet med utsatt introduksjon, forebygger matallergi¹. Resultatene fra de ulike studiene på feltet viser at gitt før seks måneders alder vil:

• Peanøtt reduserer risiko for peanøttallergi (høy evidens)
• Egg reduserer risiko for eggallergi (høy evidens)
• Flere matvarer redusere risiko for matallergi generelt (moderat evidens).  
• For Kumelk er effekten uklar. Den er vanskelig å dokumentere siden morsmelkerstatning som regel inneholder kumelk. Og erstatning blir ofte gitt tidlig, enten man er med i studien eller ikke.

Det er godt dokumentert at introduksjon av peanøtt og egg før seks måneders alder forebygger peanøtt- og eggallergi. Forskningen tyder på at små mengder andre matvarer før seks måneders alder også reduserer risikoen for matallergi. 

Hvordan introdusere vi mat tidlig i vår studie, PrevendADALL? 

PreventADALL studien er den største studien i sitt slag i verden. Cirka 2400 barn fra Norge og Sverige deltok i studien. De ble rekruttert uten hensyn til allergirisiko, og var generelt friske da de ble født.

Matvarene vi så på i vår studie var peanøtt, kumelk, hvete og egg. Barn som startet med smak av disse når de var tre-fire måneder hadde rundt 60 prosent lavere risiko for å ha utvikler matallergi mot disse matvarene innen de ble tre år². Mens 2,6 prosent av barna i kontrollgruppen fikk påvist matallergi innen de ble tre år var det bare 1,1 prosent av dem som hadde testet tidlig introduksjon som utviklet allergi.

Anslag fra PreventADALL tilsier at dersom alle startet med små smaksprøver av peanøtt, melk, hvete og egg fra ca tre til fire måneders alder ville rundt 1000 nye barn unngå allergi mot disse matvarene hvert år.

Her viser vi hvorfor og hvordan foreldrene i PreventADALL-studien introduserte mat tidlig til sine barn. I studien deltok også en kontrollgruppe som ble oppfordret til å følge vanlige råd fra helsestasjonen. Vi valgte en enkel og pragmatisk tilnærming hvor foreldrene kunne gi matvarer som mange har hjemme, fordi dette ville være både billigere og enklere å få til dersom vi fant en positiv effekt. 

• Tidspunkt: Vi startet ved tre måneder for å komme tidlig allergiutvikling i forkjøpet.
• Matvarer: Babyene fikk smaksprøver av egg, peanøtt, kumelk og hvete.
• Mengde: Babyen skulle i starten sutte på en finger dyppet i matvaren minst fire dager i uken. Deretter kunne foreldrene øke mengde og hyppighet etter hvert som dette ble naturlig og ønskelig.
• Form på maten: Det var opp til foreldrene selv å velge formen på matvaren, men våre anbefalinger var peanøtt i form av peanøttsmør uten biter, kumelk som morsmelkerstatning, yoghurt eller annet, hvete som grøt og egg i form av løs eggerøre. 
• Rekkefølge:
  Første uke: peanøtt.
  Andre uke: peanøtt og kumelk.
  Tredje uke: peanøtt, kumelk og hvete.
  Fjerde uke og senere: peanøtt, kumelk, hvete og egg.
• Varighet: I vår studie skulle barna få smaksprøver av hver av matvarene til de var seks måneder gamle. Vi oppfordret til å fortsette å ha maten som en del av barnets kosthold etter dette. Mye tyder på at når matvarene først er introdusert er det en fordel å fortsette å ha dem i barnets generelle kosthold.

Når starter allergiutvikling hos barn? 

I starten av livet skal immunsystemet lære å skille mellom det som er ufarlig, slik som mat, og det kroppen må beskyttes mot, som virus og andre mikrober.

Men for rundt en av ti ettåringer og en av tjue småbarn går dette galt, og immunsystemet oppfatter enkelte matvarer som «farlige». Barnet reagerer da med allergi mot for eksempel melk, egg eller peanøtt. Matallergi fører til at matvaren må fjernes fra kosten for å unngå reaksjoner, og fører derfor til vesentlige begrensninger for pasienten og familien.

Et tidlig tegn på begynnende allergiutvikling er produksjon av antistoffer av typen IgE rettet mot et allergen, for eksempel en matvare. Hvis du har IgE-antistoffer mot en matvare er du sensibilisert mot matvaren.

Produksjonen av IgE-antistoffer kan starte tidlig i livet. Allerede ved tre-måneders alder har 7 prosent dannet IgE-antistoffer mot mat, og ved seks måneder har hvert tiende barn slike antistoffer, oftest rettet mot egg, melk eller peanøtt. 

Men IgE-antistoffer mot mat betyr ikke nødvendigvis at barnet vil reagere allergisk når de spiser maten. Ved tre måneders alder er allergireaksjoner sjeldne, da om lag ett av 20 barn reagerer på maten de er sensibilisert for³, mens ved ett-års alder reagerer over halvparten⁴. 

De fleste barn utvikler toleranse til egg og melk i løpet av førskolealderen. Peanøttallergi er det verre med, den vedvarer hos rundt to av tre barn. Naturlig nok er det ekstra viktig å forebygge allergier som barn ikke så lett «vokser av seg». 

Du kan lese mer om sensibilisering og allergi i blogginnlegget Hva forteller egentlig en allergitest?.

Kunnskap om forebygging av allergi bør tas med i kostholdsrådene

I Norden, Europa og andre høy-inntektsland rammes mange av allergi og andre ikke-smittsomme folkesykdommer knyttet til kosthold og livsstil. 

I 2024 ventes reviderte kostholdsråd til befolkningen, med formål å bedre befolkningens helse og å redusere risiko for å utvikle ikke-smittsomme sykdommer. Mens forskere fremskaffer og formidler ny kunnskap, har Helsedirektoratet ansvaret for å utarbeide kostrådene til befolkningen. Helsepersonell generelt og helsesykepleiere spesielt vil formidle rådene som gjelder spedbarn til nybakte foreldre.

På tvers av land, risikogrupper, type og mengder mat og oppstartstidspunkt viser forskningen at regelmessig eksponering for små mengder allergene matvarer, som starter før seks måneders alder, forebygger matallergi. En stor analyse som sammenholder 23 studier viser at maten kan gis på ulike måter, uten at det er klart om noen strategier er bedre enn andre. 
 
Det er nå godt dokumentert at matallergi generelt, og peanøtt- og eggallergi spesielt, kan forebygges ved tidlig introduksjon av vanlig mat de fleste har hjemme, uten at det behøver gå ut over barnets ernæring.

Mer informasjon om forskningen på feltet

Her kan du lese mer om forskningen på forebygging av matallergi gjennom tidlig introduksjon av mat. Den samlede kunnskapsoversikten vi nevnte tidligere tar for seg 23 studier med rundt 13 800 deltagere tilsammen¹.

1) For hvem kan det være aktuelt å starte tidlig?

Studiene er gjennomført hos barn med høy risiko for matallergi, som ved alvorlig eksem, barn med foreldre som har allergisk sykdom og hos barn uten spesiell risiko for matallergi. Forebyggingseffekten er tydeligere hos grupper med høyest risiko for matallergi, men funnene er gyldige for alle. 

De to største studiene i verden innen feltet, PreventADALL studien² i Norge/Sverige med 2400 deltagere og EAT studien³ i Storbritannia med 1300 deltakere, rekrutterte deltakere fra en vanlig befolking, uten spesiell allergi risiko. 

Forskningen viser at matallergi kan forebygges både for barn i risikogruppen og barn uten kjent risiko for allergi. Da det ikke er mulig å forutsi hvilke barn som vil utvikle matallergi er det trolig ikke hensiktsmessig å målrette tidlig introduksjon til spesielle risikogrupper. 

2) Når startet matintroduksjonen? 

I de fleste studiene startet matintroduksjon før seks måneders alder, mens kumelk ble introdusert allerede kort tid etter fødsel i flere studier. 

I studiene som inkluderte flere ulike matvarer deriblant peanøtt, egg og hvete startet introduksjonen før seks måneders alder. De største studiene, deriblant PreventADALL og EAT (se faktaboks), startet i tre til fire måneders alder. 

Egg ble i de fleste studiene introdusert mellom fire og seks måneder. I én studie ble egg gitt allerede i første levemåned og to andre studier startet etter seks måneders alder.   

3) Hvordan ble maten introdusert? 

De forskjellige studiene ga ulik mat på ulike måter og med ulike mengder¹. 

Flere ulike typer mat: Fire studier med totalt 3295 deltagere undersøkte effekten av å gi flere typer mat i samme studie. Alle introduserte peanøtt, kumelk og egg, og tre av fire introduserte også hvete tidlig. En studie brukte daglig pulver med peanøtt, kumelk, egg, fisk, nøtter havre og sesam, en annen studie ga daglig pulver med egg, kumelk, hvete, soya, bokhvete og peanøtt. Den britiske EAT studien³ ga bestemte ukemengder av kumelk peanøtt, egg, sesam, fisk og hvete, mens i PreventADALL ble det gitt smak av peanøtt, kumelk, hvete og egg minst fire ganger i uken, basert på det familiene hadde hjemme og ønsket å bruke selv. 

Egg: Effekten av å gi egg tidlig ble undersøkt i ni studier med 4811 deltagere. Egg ble gitt på ulike måter, som eggeplomme, tørket og varmebehandlet eggpulver, helt kokt egg, eller som i PreventADALL i form av løs eggerøre. 

Peanøtt: Fire studier med 3796 deltagere så på risikoen for å utvikle peanøttallergi hos de som fikk peanøtt i form av peanøttsmør, peanøtt snacks eller som peanøttproteinpulver.  

Kumelk: I seks studier med 3900 deltagere ble kumelk gitt på ulike måter, i ulike tidsrom fra en dag til fire måneders alder og i forskjellige perioder. Forskerne i meta-analysen1 oppgir at kvaliteten på studiene er såpass varierende og med manglende informasjon, at det er vanskelig å trekke konklusjoner. 

4) Er det trygt å starte før seks måneder med matvarer?

Generelt er det ikke rapportert flere uønskede hendelser ved tidlig introduksjon sammenlignet med vanlige råd¹, noe vi heller ikke fant i PreventADALL studien². 

I 2015 viste den banebrytende studien Learning about Peanut allergy (LEAP) at peanøttallergi ved fem års alder i stor grad kunne unngås. dette gjaldt også hos barn med høy risiko for peanøttallergi, som barn med alvorlig eksem og/eller eggallergi⁵. Flere studier har siden pekt i samme retning. Så selv om barn som allerede er allergiske har økt risiko for reaksjoner når vi introduserer mat, er resultatene fra de mange studiene betryggende. 

Ingen av studiene fant mer allergiske reaksjoner eller andre uønskede hendelser hos de som startet tidlig sammenlignet med de som fulgte vanlige råd og anbefalinger.   

Frykten for at tidlig introduksjon ødelegger for amming får heller ikke støtte i studiene. I PreventADALL, der rundt 95 % av deltagerbarna (født i Norge og Sverige årene 2015-2017) ammet ved tre måneders alder, fortsatte nesten 85 % ved seks måneder og rundt 52 % ved tolv måneder. Dette gjaldt uavhengig av om de startet tidlig introduksjon eller ikke⁶. Heller ikke EAT eller LEAP studiene fant at tidlig introduksjon endret hvor mange som ammet¹.

Forskningen viser at er trygt å starte med små mengder matvarer før seks måneders alder, og at dette ikke går ut over hvor lenge barnet ammes. 

5) Hvor stor er forebyggingseffekten?  

Den største effekten av å starte tidlig introduksjon av mat er sett i studier med peanøtt og egg. 

Peanøtt: I LEAP studien var det rundt 80 % lavere relativ risiko for peanøttallergi ved fem år hos barna som startet tidlig, sammenlignet med de som unngikk peanøtter til fem år.  Tilsvarende viste PreventADALL studien 60 % lavere relativ risiko for peanøttallergi ved tre år, der peanøttallergi ble funnet hos 2 % av de som ikke startet tidlig mot 0.7 % hos de som startet å introdusere peanøttprodukter ved tre måneder. 

Egg: Den relative risikoen for eggallergi er om lag 40 % lavere hos barn som starter egg mellom tre og seks måneder sammenlignet med dem som starter senere. 

Flere ulike typer mat: I tillegg viste PreventADALL studien i 2022 at barn som startet med peanøtt, kumelk, hvete og egg mellom tre og fire måneder hadde mer enn halvert risiko for å være allergisk mot noen av disse matvarene da de var tre år gamle, sammenlignet med de som fulgte vanlige råd². 

Om fire av studiene 

Kunnskapsoversikt (Metastudie)¹

Sammenholdt 23 forskjellige studier
Tilsammen rundt 13 800 deltagere

LEAP (Learning Early About Peanut)⁵

2006-2009 i England.
Studiedeltagere: 640 spedbarn i alder 4-11 måneder med alvorlig eksem og/eller eggallergi.
Hva ble gitt og hvordan: Fra inklusjon til 60 måneders alder spise minst seks gram peanøttprodukter per uke (Bamba: peanøttsmør og puffet ris snacks, alternativt peanøttsmør uten biter). Kontroller: unngå peanøtter til 60 måneders alder.
Hva viste studien? Signifikant redusert peanøttallergi ved fem år hos barn som fikk peanøtt fremfor unngikk peanøtter til fem år (1.9 % versus 13.7 %). Relativ risikoreduksjon på 82 %. 

EAT (Enquiring About Tolerance)³

2009-2002 i England og Wales.
Studiedeltagere: 1303 fullammede tre måneder gamle spedbarn fra en generell befolkning. 
Hva ble gitt og hvordan: Fra tre måneders alder gi to ganger per uke (totalt minst 4 g av hver matvare): starte med kumelk (yoghurt), deretter i tilfeldig rekkefølge peanøtt, kokt egg, sesam og hvit fisk, og introdusere hvete til slutt etter at barnet var blitt fire måneder gammelt. Kontroller: Fullamme til seks måneders alder.
Hva viste studien? Ikke redusert allergi blant alle barna, men redusert risiko blant barna som hadde gitt maten slik det var planlagt. Blant barn som fikk tidlig mat som anbefalt i studien var 2.4% allergisk mot minst en matvare versus 7.3% hos de fullammede barna. For peanøtt var de tilsvarende tallene 0% versus 2.3%.

PreventADALL (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in children)²

2014-17 i Norge og Sverige.
Studiedeltagere: 2394 mor-barn par fra en generell befolkning rekruttert rundt 18 uker svangerskap, og barnet inkludert ved fødsel.
Hva ble gitt og hvordan: Fra tre måneder starte peanøtt (peanøttsmør uten biter), en uke senere legge til kumelk valgfri form, deretter legge til hvete som grøt eller annet og egg siste uke ved fire måneder som løs eggerøre. Smak (for eksempel forelder dyppet finger i aktuell matvare), minst fire ganger i uken til seks måneders alder, øke ved ønske eller behov, og fortsette som del av barnets kosthold etter seks måneder. 
Kontroller: Følge nasjonale kostholdsråd (fullamming til 6 måneders alder pluss vitamin D). 
Hva viste studien: Signifikant færre 3-åringer med allergi mot minst en av matvarene blant dem som startet tidlig versus kontrollene (1.1% versus 2.6%). Det er ca 60% redusert relativ risiko. Tilsvarende signifikant færre barn med peanøttallergi ved tre år om barnet startet ved 3 måneder sammenlignet med kontrollene (0.7% versus 2%). 

Artikkelen ble først trykket på Medisinbloggen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Referanser

1. Timing of Allergenic Food Introduction and Risk of Immunoglobulin E-Mediated Food Allergy: A Systematic Review and Meta-analysis.
2. Early food intervention and skin emollients to prevent food allergy in young children  (PreventADALL): a factorial, multicentre, cluster-randomised trial.
3. Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants.
4. The prevalence of food allergy and other allergic diseases in early childhood in a population-based study: HealthNuts age 4-year follow-up. 
5. Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy.
6. Feeding Practices and Dietary Diversity in the First Year of Life: PreventADALL, a Scandinavian Randomized Controlled Trial and Birth Cohort Study.