At barnet ikke liker grønnsaker, kan skyldes søt barnemat.
Trodde du at barnemat var til barnets beste? Barn som spiser mye barnemat som inneholder søkte grønnsaker og frukter som vil derfor kunne få en økt preferanse for søtt, samtidig som det blir vanskeligere å få barnet til å spise grønnsaker som har en litt bitter smak. For å sette det litt på spissen: barnemat kan få barn til å like søtsaker.
Søtt i barnemat
Det er kun en begrenset mengde sukker som er tillatt tilsatt barnemat. Men fordi barn liker søtt, brukes gjerne søte erstatninger, slik som eple, banan, mango, gulrot, søtpotet og fruktjuice slik at maten smaker søtt likevel.
Det er selvsagt langt sunnere enn å tilsette sukker, men det kan føre at barnematen blir unødvendig søt og gir lite smaksutfordring. Risikoen er vi forsterker barnets preferanse for søtt og dette kan være negativt for helsen på lang sikt.
Alle barn har en naturlig preferanse for søtt
Barn er født med evnen til å like søtt. Dette er i begynnelsen av livet en god egenskap, siden morsmelken, som skal gi barnet næring og energi til å vokse, nettopp smaker søtt. Den inneholder 7 % laktose som gjør at den smaker søtt og gir samtidig barnet viktig energi.
Grønnsaker må vi lære oss å like
Men når barnet begynner å skal spise mat, så kan den ikke bare bestå av søte saker. Mye av den sunne maten kroppen trenger for å vokse og utvikle seg, smaker ikke søtt. Tvert i mot! Grønnsaker som brokkoli, blomkål og kålrot har en litt bitter smak som ikke alle barn umiddelbart liker. Derfor er det viktig at barna får en jevnlig og gradvis tilvenning av grønnsaker.
Hvis barnet kun får industrifremstilt barnemat med en utpreget søt smak, blir det vanskeligere å lære barnet til å like rene grønnsaker.
Slik unngår du å få et kresent barn
Tidlig tilvenning
Skal du få et grønnsaksspisende barn, bør du starte tidlig med å tilvenne barnet smaken av bitre grønnsaker og frukter. De fleste spedbarn vil fra 6 måneders alder lett akseptere nye matvarer og smaker. Dersom grønnsaker introduseres tidlig så kan disse lettere bli en del av matvanene gjennom barneårene og senere i voksenlivet.
«Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt.» Nasjonal fagligretningslinje for spedbarnsernæring. Helsedirektoratet, 2017.
Foto: Thinkstock.
Lær barnet å like
Å lære smaker krever at foreldrene introduserer mindre smakelig/søt og mer bitter mat til barnet og fortsetter å tilby slik mat til måltidene. Og lære å like variert mat krever rett og slett trening.
Den beste måten å få dette til på er å tilberede hele eller deler av måltider hjemme. Kjøper du et glass barnemat kan du også servere en liten porsjon hjemmelagd grønnsaksrett ved siden av.
Du kan dampkoke og mose grønnsakene. Det beste er å servere en slik grønnsak sammen ved siden annen mat og ikke blande det sammen – det får smakene til å fremstå tydeligere.
Prøv deg frem med brokkoli, blomkål, kålrabi, neper, squash, kåkålroti, grønn paprika, purre, løk, sellerirot m.m. Gi også barnet finhakket salat eller baby bladsalat. Du kan også finhakke litt persille eller andre grønne urter og ha i maten. La barnet få smake på en skive reddik osv.
Konsistensen må selvsagt tilpasses barnets alder!
Gjelder for all mat!
Et annet eksempel er sur mat, f.eks. naturell yoghurt og syrnet melk. Naturell yoghurt er sur, mens yoghurtprodukter er søte. De fleste av oss er vant med at yoghurt og melk smaker søtt og ikke alle liker den naturelle, selv om den er sunnest.
Barn kan fra 10 måneders alderen få smake litt syrlig yoghurt sammen med litt korn. Det kan også få smake kefir og naturell biola, så lærer det seg sure smaker. Det samme gjelder for frukt og bær. Gi også barnet sure frukter, kanskje en liten bit sitron, et bit grønt eple, noen bringebær eller rips.
Det trenger ikke å spise mye av denne maten, men det må få oppleve ulike smaker ofte dersom det skal lære seg å like sunn mat.
Gir du ikke barnet ditt yoghurt fordi det inneholder sukker? Kanskje på tide å revurdere?
