Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Slik lærer barnet å spise.

Allerede tidlig i fosterlivet begynner barn å suge på fingrene sine og svelge fostervann som en forberedelse til amming etter fødselen. Dette er starten på en utvikling der barnet etter hvert skal lære seg å spise og akseptere ulike smaker og konsistenser.

Ved fødselen settes spiseutviklingen i gang av medfødte reflekser for å søke, suge og svelge. I begynnelsen er altså spisingen, som en rekke andre bevegelser og atferd i nyfødtperioden, styrt av reflekser. 

Gradvis tilvenning til mat

I Norge anbefales fullamming frem til seks måneders alder. Til tross for at alle er enige om at inntaket av energi og næringsstoffer bør dekkes av morsmelk/morsmelkerstatning de første 6 mnd, er det mange eksperter som mener at det kan være en fordel å gi barnet små smaksporsjoner av annen mat ved siden av fra 4-5 mnd alder for tilvenning til et variert kosthold.

Dette behøver ikke være mer enn at barnet få suge litt på et eple, eller smatte på mat med saus- eller purékonsistens. En gradvis introduksjon av mat på dette stadiet, kan nemlig gjøre at barnet blir mindre kresent senere.

Fra 6 mnd alder, skal alle barn introduseres for fast føde. Dette er ikke bare for å sikre inntaket av jern og andre næringsstoffer, men fordi de munnmotoriske ferdighetene som kreves for å spise mat med fastere konsistens er vanskeligere å tilegne seg etter hvert som barnet blir større.

Brød og annen tyggemat

Etter hvert som munnhulen vokser, blir det større plass for at tungen og maten kan beveges inni munnen. Bevegelsene i kjeven, tungen og leppene endres gradvis i løpet av spedbarnsperioden slik at barn blir i stand til å spise mer komplisert mat.

Tygging følger vanligvis av tannframbudd, først ved avbiting med fortennene og senere med mer avansert tygging når jekslene kommer.

Rundt ett års alder mestrer de fleste barn mat som krever tyggebevegelser, og noen spiser brød og matretter der flere konsistenstyper er blandet sammen uten problemer.

De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen, selv om tygging av mat som rent kjøtt og rå grønnsaker kan være vanskelig helt opp til femårsalderen.

God og mett

Å være sulten er en fysisk tilstand, men gjenkjenning av tilstanden er basert på erfaring og læring. Barn må kjenne igjen sultsignaler, som for eksempel lavere blodsukkernivå og kroppstemperatur, og skille dem fra annet fysisk ubehag.

Utvikling av evnen til å regulere næringsinntaket etter behovet er en viktig del av spiseutviklingen. Barnets oppgave er å regulere mengden mat etter behov, foreldrenes oppgave er å tolke barnets signaler og tilby nok og næringsrik mat, samt å hjelpe barnet til å få en god rytme og energibalanse.

Lær barnet å like nye smaker

I løpet av det første leveåret, er barn åpne for tilnærmet alle smaker. Introduksjon av matvarer i spedbarnsalderen kan påvirke smakspreferanser og kosthold i voksen alder. De som lærer seg å like mye forskjellig slags mat som små, vil høyst sannsynlig fortsette å like denne maten som voksne.

Morsmelk tar smak av det moren spiser, slik at brysternærte barn får bredere smakserfaringer tidlig enn barn som får morsmelkserstatning.

For de barna som ernæres med morsmelkerstatning, blir introduksjon av ulike smakstyper særlig viktig ettersom de ikke får den samme smaksvariasjonen som morsmelken gir. Det kan se ut til at perioden mellom fem og sju måneders alder er viktig for tilvenning til ulike smaker. 

Mange veier til målet

Den første maten vi gir til barnet, er ofte grøt. Andre matvarer som er naturlig å starte med, kan være annen most mat eller pureer av for eksempel frukt og grønnsaker, samt ferdig barnematmat på glass.

En del av barn strever med å spise mat med blandet konsistens, slik som en del 8 mnd glass. Hvis dette er tilfellet med ditt barn, finnes det heldigvis flere muligheter slik som å fortsette med 6 mnd glass noe lenger, eller å finmose ”vanlig middagsmat” til en jevn konsistens istedenfor.

Erfaringsmessig spiser mange barn bedre når matvarene presenteres for seg, slik at det kan være en fordel å mose for eksempel kjøttkaker, grønnsaker og poteter hver for seg istedenfor å blande det sammen. Det kan også være at blandingen inneholder én smak som barnet ikke liker, noe som gjør at barnet dermed ikke spiser noe. 

Deltakelse i fellesmåltider med gode rollemodeller fremmer positiv spiseutvikling. Forholdet til mat og måltider preges av de måltidserfaringene barnet får. Matglede og gode måltider er verdifullt for alle, ikke minst for barn og foreldre.

Les mer om mat for spedbarn 

Kilde: Artikkelen er en kortversjon av en artikkel trykket i Norsk tidsskrift for ernæring nr 1. 2009: ”Fra pupp til pizza” av Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog. Barnenevrologisk seksjon, Kompetanse- senter for barn med spise- og ernæringsvansker. www.oslo-universitetssykehus.no/spise
REFERANSER 
  1. Delaney AL, Arvedson JC. Development of swallowing and feeding: prenatal through first year of life. Dev Disabil Res Rev 2008; 14:105-117 
  2.  Carruth BR, Ziegler PJ, Gordon A, Hendricks K. Developmental milestones and self-feeding behaviors in infants and toodlers. J Am Diet Assoc 2004; 104:S51-S56 
  3. Harris G. Development of taste and food preferences in children. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2008; 11:315-319. 
  4. Arvedson JC, Brodsky L. Pediatric swallowing and feeding. Assessment and management. 2.edition (2002). Thomson Delmar Learning. 
  5. Carruth BR, Skinner JD. Feeding behaviors and other motor development in healthy children (2-24 months). Journal of the american college of nutrition 2002; 21:2: 88-96. 
  6. Farrow C, Blissett J. Does maternal control during feeding moderate early infant weight gain? Pediatrics 2006; 118 (2):e293-8. 
  7. Fox MK, Devaney B, Reidy K, Razafindrakoto C, Ziegler P. Relationship between portion size and energy intake among infants and toddlers: evidence of self-regulation. J Am Diet Assoc 2006; 106 (1 Suppl1): S77-83.
  8. Satter E. The feeding relationship: problems and interventions. J Pediatr 1990; 117 (2 Pt 2):S181-9
  9. Nielsen SB, Montgomery C, Kelly LA, Jackson DM, Reilly JJ. Energy intake variability in free-living young children. Arch Dis Child 2008;93 (11):971-3
  10. Galloway AT, Fiorito LM, Francis LA, Birch LL. ”Finish your soup”: counterproductive effects of pressuring children to eat on intake and affect. Appetite 2006; 46 (3): 318-23.
  11.  Orrell-Valente JK, Hill LG, Brechwald WA, Dodge KA, Pettit GS, Bates JE. ”Just three more bites”: an observational analysis of parents’ socialization of children’s eating at mealtime. Appetite 2007; 48 (1):37-45.
  12. Wardle J, Cooke L. Genetic and environmental determinants of children’s food preferences. British Journal of Nutrition 2008; 99, Suppl. 1, S15-S21.
  13. Mason SJ, Harris G, Blissett J. Tube feeding in infancy: Implicati- ons for the development of normal eating and drinking skills. Dysphagia 2005; 20:46-61.
  14. ESPGHAN Committee on Nutrition; Agostonu C, Decsi T, Fewtrell M, Goulet O, Kolacek S, Koletzko B, Michaelsen KF, Moreno L, Puntis J, Rigo J, Shamir R, Szajewska H, Turck D, Goudoever J. Complementary feeding: A commentary by the ESPGHAN committee on nutrition 2208; 46:99-110.
  15. Lanigan JA, Bishop J, Kimber AC, Morgan J. Systematic review concerning the age of introduction of complementary foods to the healthy full-term infant. Eur J Clin Nutr 2001; 55 (5): 309-20.
  16. Tetzchner S, Hesselber F, Schiørbeck H (red). Habilitering. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger 2008; kap 8. Gyldendal akademisk.
  17. Helsedirektoratet. Spedkost-6 måneder. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn. Spedkost 2006-2007. 2008; IS-1535.
Annonse:
Annonse: