Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Feil grøt kan gi barnet jernmangel.

Hvis du lager barnegrøten selv med feil kornsort, kan barnet få for lite jern. Grøt er en viktig del av barnets kosthold og dens sammensetning er avgjørende for barnets helse.

Barnegrøten har stor betydning

Når barnet begynner å få fast føde ved seks måneders alder er det normalt å introdusere barnegrøt. Det vanligste er å gi barnet tre måltider med grøt om dagen, et middagsmåltid og øvrige måltider morsmelk eller morsmelkerstatning. Dette gjelder særlig når barnet er mellom seks og ni måneder. Nettopp fordi grøten utgjør så mye av barnets kost er det særdeles viktig at den er rikt på næringsstoffer.

BraMat tester barnegrøt

Viktig å gi nok jern

Ved seks måneders alder dekker ikke morsmelken barnets behov for jern lenger. Spedbarn er av denne grunn utsatt for jernmangel. Derfor er det viktig at kosten er rik på jern.

De fleste barnegrøter er tilsatt jern. Som regel er dette jernfumarat, den formen av jern som tas best opp. Gir du barnet grøt som er beriket med jern, vil dette bidra til et godt jerninntak. Når grøten i tillegg er tilsatt vitamin C, vil dette øke opptaket av naturlig jern fra kornet.

Dersom barnet får grøt som ikke er tilsatt jern eller som er fattig på jern, må du passe ekstra godt på hva som gis som middagsmat. Når jernfattig grøt brukes, bør middagen inneholde fisk eller rødt kjøtt.

Kjøpegrøt eller hjemmelaget grøt?

De fleste kjøper barnegrøt i butikken, men noen lager også grøten selv. Da er det viktig at denne baseres på jernrike kornslag som hirse og havre. Melslag som siktet hvetemel, maismel og semulegry er jernfattig og bør begrenses. Det anbefales også tilsette morsmelk eller morsmelkerstatning til den hjemmelagede grøten.

Høyere fettbehov

Barn i 6-11 måneders alder har et høyere fettbehov (30-45 energiprosent) enn eldre barn (30-35 E%) og voksne (25-35 E%) på grunn av et høyere energibehov. Dette energibehovet skal hovedsakelig dekkes av morsmelken eller morsmelkerstatningen, barnegrøten og middagsmaten. Det er ikke nødvendig å dekke dette behovet ved å gi barnet kumelk. Kumelk kan føre til at inntaket av vitamin D, jern og umettede fettsyrer blir for lite i denne alderen.

Det er nemlig viktig at barnet får i seg tilstrekkelig umettede fettsyrer for optimal utvikling. Det anbefales at omega-3- og omega-6-fettsyrer utgjør en viss del av fettinntaket, hhv. 4 E% og 0,5 E%.

Omega-3- og vitamin D-behovet og kan dekkes ved å gi barnet tran eller fisk til middag, og omega-6-behovet kan dekkes ved at grøten og annen mat inneholder planteoljer, for eksempel raps- og solsikkeolje.

Det er derfor en fordel om barnegrøten inneholder sunne planteoljer slik at fettinntaket til barnet blir balansert. Dersom grøten ikke er tilsatt fett, kan du tilsette dette selv. Holle anbefaler 1 ts rapsolje pr. porsjon til sine grøter.

Morsmelk og morsmelkerstatning er også en viktig kilde til sunt fett.

Fra pupp til pizza

All barnegrøter nesten økologisk.

Noen barnegrøter er helt økologiske, andre inneholder økologiske ingredienser, mens øvrige er ikke merket med økologisk. Likevel er all barnemat tilnærmet økologisk.

Det er fordi barnemat ikke skal inneholde rester av plantevernmidler som overstiger en grenseverdi på 0,01 mg/kg for hvert enkelt plantevernmiddel. Noen plantevernmidler er dessuten forbudt å bruke i produksjon av ingredienser til barnemat.

Det er også nødvendig med analyser av barnematen for å bekrefte av nivåene av giftstoffer ligger under en svært lav grense. Dette betyr at ingredienser som går til barnemat er helt andre enn de vi finner i mat til voksne.

Anbefalt inntak av viktige vitaminer og mineraler for barn mellom seks og elleve måneder:

Vitaminer Mineraler

Vitamin A 300 RAE   
Vitamin D 10 µg
Tiamin 0,4 mg
Riboflavin 0,5 mg
Niacin 5,0 NE-mg
Vitamin B6 0,4 mg
Folat 50 µg
Vitamin C 20 mg

Kalsium 540 mg
Jern 8 mg
Fosfor 420 mg
Kalium 1,1 g
Magnesium 80 mg
Sink 5 mg
Kopper 0,3 mg
Jod 50 µg
Selen 15 µg

Kilder:
  • Christine Henriksen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Atlantis Medisinske Høgskole, 18. Juli 2011. Personlig meddelelse.
  • Nordic Nutrition Recommendations 2004. 4. Utgave. Nordisk ministerråd 2004..
  • Pedersen JI, Hjartåker A, Andersen SA. Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal norsk forlag 2009.
  • Abrahamsson L og Ekblad J. I: Abrahamsson at al. Näringslära för högskolan. 5. Utgave Liber 2006: 356-393.
  • Henriksen C og Blomhoff R. Spedbarn. I: Drevon CA, Blomhoff R, Bjørneboe G-E Aa., red. Mat og Medisin. Oslo. Høyskoleforlaget AS 5. utgave, 2007: 380-405.
Annonse:
Annonse: