Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Mat med lavere GI sikrer inntaket av næringsstoffer.

Dette er glykemisk indeks

Etter et måltid med karbohydrater stiger plasmakonsentrasjonen og når et maksimum etter 15-45 minutter. Etter 2-3 timer er plasmanivået tilbake til fastenivå.

GI er en indeks som forteller hvor stor glukoseeffekten er etter et inntatt måltid eller en enkeltmatvare sammenlignet opp mot en referanse. GI målt ved inntakelse av standard mengde hvitt brød (svarende til 50 gram karbohydrater) eller glukose (50 gram) danner standard referanseverdi på 100. Blodsukkernivået måles hvert 15-30 minutt de to første timene etter et testmåltid som inneholder 50 g karbohydrater brukes til å kalkulere en matvares GI.

Dette er glykemisk belastning

Glykemisk belastning (GB) måler graden av glykemisk respons og insulinbehov produsert av en bestemt mengde mat av en bestemt type. GB reflekterer både kvaliteten og kvantiteten på karbohydratene i kosten

GB = GI/100 x KH i gram per porsjon

Hva slag glykemisk indeks (GI) det er på maten barnet ditt spiser, kan ha stor betydning for inntaket av fiber, fettsyrer, vitaminer og mineraler.

Moderat lav GI er best for barn

Ingen ytterpunkter er gunstig i et kosthold. Et kosthold med høy GI kan bli næringsfattig mens et kosthold med svært lav GI kan få et snevrere utvalg av matvarer. Begge deler kan påvirke inntaket av mange næringsstoffer.

Et kosthold som har moderat lav GI er det som sannsynligvis er mest optimalt for å dekke behovet for de fleste næringsstoffer. Det er det vi kaller grovkarbo – et kosthold med mye fiber- og næringsrik mat, og lite raske karbohydrater i form av sukker og stivelse.

Glykemisk indeks er mer enn bare karbohydrater

Et kosthold med lavere GI er forbundet med redusert risiko for kroniske sykdommer, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og ulike kreftformer. Dette skyldes hovedsakelig at et slikt kosthold gir lavere blodsukker og insulinrespons.

Et kosthold med lavere GI er som regel næringsrik, fordi matvarene som inngår i kosten er naturlig rike på næringsstoffer. Dette gjelder for eksempel grønnsaker, nøtter og belgfrukter, men også de flere typer frukt.

Men, mye tyder på at selv om man i hovedtrekk bør velge mat med lav GI fremfor høy, er det viktig å ikke ekskludere matvarer med litt høyere GI helt. Mat som fullkornbrød, poteter og brun ris er eksempler på mat som har litt høyere GI, men som er en viktig kilde til viktige vitaminer og mineraler. Disse matvarene bør derfor inngå i et ellers sunt kosthold.

Uheldig med både høy og lav glykemisk indeks

I en australsk undersøkelse publisert i marsnummeret av American Journal of clinical nutrition så de at barna som hadde et kosthold med høyest glykemisk indeks (GI opptil 63 i gjennomsnitt) hadde størst sannsynlighet for å ikke få dekket behovet sitt for flere næringsstoffer, særlig kalsium, jod og vitamin A, men også omega-3-fettsyrer, kalium, magnesium, sink, riboflavin (vitamin B2), vitamin D og E. Desto høyere GI kostholdet hadde desto større var tendensen til at energien kom fra karbohydrater (stivelse) og inntaket av rent sukker, kostfiber og kalsium ble lavere.

Barna som hadde et kosthold med lavere glykemisk indeks hadde større sjanse for å få dekket behovet sitt, men ikke dersom GI ble for lav (GI ned mot 46 i gjennomsnitt). Barna som hadde lavest GI i kostholdet sitt hadde vanskeligere for å få dekket inntaket av ulike fettsyrer (omega-3-fettsyrer, linolsyre og alfalinolensyre). De hadde større sannsynlighet for å ikke få dekket behovet for fiber, kalsium, kalium, magnesium, jod, folat, vitamin A og vitamin C.

Slik gjorde de undersøkelsen

Over fire tusen australske barn mellom to og seksten år ble intervjuet to ganger om kostholdet sitt de siste 24 timer (barna under 9 år fikk foreldrene til å svare for seg). Resultatene sammenlignet de mot de nasjonale kostholdsanbefalingene.

Basert på kostholdsinformasjonen fra barna, beregnet forskerne det vi kaller glykemisk belastning (GL) for hver matvare og kostholdet totalt, samt en totalt GI for kostholdet. Matvarer med en GI opp til 52 ble angitt som lavglykemiske, mens en GI over 52 ble angitt som høyglykemisk.

Mulige feilkilder i studien

Ingen studie er perfekt og det er alltid mulig kritisere datainnsamling og annen metodikk. I dette tilfellet ble barn intervjuet om matinntaket sitt det siste døgnet. Det er hersker større usikkerhet omkring datainnsamling ved intervju av barn enn voksne, selv om i dette tilfellet ble foreldrene til de yngste barna intervjuet på vegne av barna.

Kostholdet til hvert barn ble registrert to ganger og dette er i utgangspunkt for lite til å fange opp variasjoner i kostholdet, særlig for matvarer som spises sjeldnere som bl.a. fisk. Ideelt sett skulle man ha hatt kostholdet for ni dager for at dataene skal bli mest mulig representative. Men dette kan føre til større sjanse for feil-, under- og overrapportering fordi det krever mer av deltagerne. Kostholdet for to dager er derfor et hensiktsmessig kompromiss i denne studien.

Kilde: Yu Louie JC, Buyken AE, Brand-Miller JC, Flood VM. The link between dietary glycemic index and nutrient adequacy. Am J Clin Nutr 2012;95:694-702.
Annonse:
Annonse: