Kan gluten- og kaseinfri mat hjelpe?
Autisme er et samlebegrep på tilstander som karakteriseres av avvik i kommunikasjonsmøter og samspill. De har en rekke atferdsmessige fellestrekk, men også fordøyelsesplager kan være vanlig hos disse barna i følge medisinske undersøkelser og erfaringer som foreldre kan fortelle om.
I heftet ”Hva bør du vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme ” utgitt av Sosial- og helsedirektoratet (2006) sies det at flere har erfaring med at disse plagene reduseres når gluten og kasein (fra melk) blir fjernet fra kosten. Dette gjør at familier som har barn med autisme gjerne forsøker denne type diett.
Hva sier forskningen?
Vitenskapelige undersøkelser har ikke slått fast at mat, tarmreaksjon og atferd har en direkte sammenheng med hverandre hos autister. Derfor kan vi egentlig ikke slå fast at gluten- og kaseinfri kost skal inngå som en viktig del av behandlingen hos barn med autisme.
Til tross for dette, skal man heller ikke neglisjere erfaringer foreldre har gjort seg mht autistiske trekk og fordøyelsesplager.
Undersøkelser viser nemlig at disse barna har spesielle endringer i tarmens slimhinne som er skiller seg fra vanlige allergier og kroniske infeksjoner i mage og tarm.
Gradvis omlegging
Kostomlegging tar tid, men etter hvert som du setter deg inn i dietten, lærer nye oppskrifter, finner rette ingredienser osv. vil dette går mer og mer av seg selv. Det er viktig å forstå hvordan du lager næringsrik og god mat når to sentrale matvaregrupper fjernes.
Det kan være vanskelig å legge om totalt fra dag en. Gjør det heller gradvis. Ettersom det ikke handler om en alvorlig allergi, men en tilstand som kan bedres av kostendringer, vil det blir lettere for alle involverte med en rolig omlegging over noen uker.
Tilskudd som tran og kalsium kan være nødvendig.
Mat uten gluten og kasein
Rene råvarer som frukt, bær og grønnsaker, ris, mais og poteter, fisk, fugl og kjøtt samt planteoljer, sukker og honning inneholder verken gluten eller kasein og kan benyttes fritt.
Bakervarer, som brød, boller, knekkebrød og lignende må enten bakes selv av glutenfritt mel, eller kjøpes blant det glutenfrie utvalget i butikker og hos bakere. Produkter basert på glutenfri havre, hirse og bokhvete anbefales.
Alle melkeprodukter (fra ku og geit) inneholder kasein, slik at dette må erstattes av vegetabilske varianter basert på soya, havre eller ris. Disse bør være kalsiumberiket.
Vær oppmerksom på at både mel og melk tilsettes en rekke industrimatvarer, selv om flere og flere matvareprodusenter merker nå maten om den er glutenfri eller fri for melk (nb! merking med ”laktosefri” betyr ikke kaseinfri). Nye merkeregler vil om et par år gjøre det lettere å lese om en matvare inneholder gluten og melk.
Oppblandet mat, sammensatte retter, godteri, gatekjøkkenmat, gryteretter, krydderblandinger m.m kan inneholde gluten og/eller kasein. Å bli vant til å lese ingredienslister er en nødvendighet, etter hvert husker du hvilke matvarer som er frie for gluten og kasein.
Dette må du tenke på før du endrer kostholdet til barnet ditt
Det er viktig at kostendringene ikke går utover vekst og vektutviklingen til barnet. En blodprøve for å utelukke cøliaki (klassisk glutenintoleranse) bør også tas, fordi etter en glutenfri periode vil det bli vanskelig og ev. stille en slik diagnose.
Den medisinske behandlingen av barnet bør dessuten være korrekt slik at barnet har best livskvalitet før kosten endres.
Samarbeid med helsestasjon eller skolehelsetjeneste og personalet i barnehagen og skolen slik at ev. kostendringer gjennomføres trygt og korrekt. Sørg for god oppfølging av lege og andre.
Ingen dans på roser
Ikke forvent at en kostomlegging går smidig eller gjør underverker på kort tid. For en familie vil kostomlegging by på en rekke praktiske, kostnadsmessige, sosiale og psykiske utfordringer. Dessuten kan autistiske barn ha et vanskelig forhold til mat og spising som kan gjøre det vanskelig å legge om.
Å legge om til et gluten og kaseinfritt kosthold, vil for mange bety et renere, sunnere og mer råvarebasert kosthold. Forutsetningen er at behovet for viktige næringsstoff som protein, kalsium og B-vitaminer dekkes gjennom andre matvarer.
Det aller viktigste er at kostholdet ikke blir næringsfattig og ensidig slik at barnet risikerer å bli feil- eller underernært. Å få hjelp av en ernæringsfysiolog kan være verdifullt, særlig om barnet spiser et svært begrenset med ulike matvarer. Ikke gjennomfør kostomlegging for enhver pris.
Les mer i heftet: Hva bør du vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme. Sosial- og helsedirektoratet, 2006.
