Høyt proteininntak reduserer risikoen for skrøpelighet hos bestemødre, viser ny studie.
Skrøpelighet er en tilstand blant eldre mennesker som går ut over livskvaliteten. Langsomme bevegelser, svakhet, utmattelse, lav grad av fysisk aktivitet og ikke-planlagt vekttap er noen av tegnene på skrøpelighet. Dette geriatriske syndromet er forbundet med økt risiko fall, uførhet, innleggelser og død.
Å forebygge skrøpelighet er viktig slik at livet etter 65 år kan bli så godt som mulig. Både kosthold og trening kan både forebygge og bedre skrøpelighet.
Viktig med protein og spesielle aminosyrer
Sarkopeni er en muskulær sykdom kan kan bidra til skrøpelighet. Ved sarkopeni er det viktig å få i seg nok protein. Et for lavt proteininntak kan føre til tap av muskelmasse og -styrke. Et økt inntak av protein er forbundet med både redusert risiko for sarkopeni og skrøpelighet. Faktaark om sarkopeni.
Først og fremst er det viktig å få dekket behovet for livsviktige, essensielle aminosyrer for at muskulaturen skal holdes seg sterk eller bli styrket. Forgreinede aminosyrer, slik som leucin, i særdeleshet, men også svovelholdige aminosyrer som metionin og cystein har vist seg å kunne være viktig. Metionin er viktig for proteinsyntesen, mens cystein kan påvirke oksidativt stress. Proteinsyntese og oksidativt stress er mistenkes for å kunne påvirke aldersrelatert muskeltap.
En japansk studie
Nylig ble det publisert en japansk studie som så på sammenhengen mellom proteininntak og skrøpelighet hos 2108 bestemødre, hvorav 481 ble definerte som skrøpelige.
Studien viste at desto høyere proteininntaket var, desto lavere var oddsene for skrøpelighet. Bestemødrene med det høyeste proteininntaket (>84 g pr dag) hadde signifikant lavere risiko for skrøpelighet sammenlignet med bestemødrene som spiste minst protein (<63 g pr. dag).
Studien viste også at både planteprotein og animalsk protein forebygget like godt. Det var også en sammenheng mellom hvor mye av de essensielle aminosyrene bestemødrene fikk i seg og risiko for skrøpelighet.
Kilder til protein
Animalsk protein inneholder en høy grad av essensielle aminosyrer, men belgfrukter og korn er også gode kilder når de kombinseres eller spises med animalsk protein.
- Gode planteprotein: bønner, linser, erter, poteter, grønnsaker, nøtter og korn.
- Animalsk protein: fisk, skalldyr, kjøtt, egg og melk.
Et hvert måltid i løpet av dagen bør tilføre kroppen protein
Det er både viktig å få i seg nok protein totaltsett, men også til hvert måltid. Eksempel:
- Frokost: Grovbrød med sild og egg. Melk.
- Lunsj: Skinke og ost på brødskiven. Yoghurt.
- Middag: Erter, fisk og poteter.
- Ettermiddagsmat: Grove rundstykker med laks, rekesalat og ost.
- Kveldsmat: Havregrøt laget på melk.
Kilde:
Kobayashi S, Asakura K, Suga H, Sasaki S and the Three-generation Study of Women
on Diets and Health Study Group. High protein intake is associated with low prevalence of frailty among old Japanese women: a multicenter cross-sectional study. Nutrition Journal 2013, 12:164 http://www.nutritionj.com/content/12/1/164
