Foto: Thinkstock

Visste du at du ikke bør lagre matrester i gamle isbokser?

Visste du at noen typer emballasje til mat og drikke kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer?

For eksempel kan både matbokser og drikkeflasker være laget av materialer som inneholder det skadelige stoffet bisfenol A.

Bisfenol A fra plastbeholdere og drikkeflasker

Mat- og drikkebeholdere av plast beregnet for å tåle koking, for eksempel drikkeflasker og enkelte bokser for oppbevaring av mat, kan være laget av polykarbonat (PC). Dette plastmaterialet kan inneholde bisfenol A som etter en tids bruk, kan begynne å lekke ut.

Flasker som er vasket mange ganger, eller som inneholder rester av vaskemidler, skiller ut noe mer bisfenol A enn nye flasker. Enkelte typer lakk som benyttes på innsiden av metallbokser, kan også lekke ut bisfenol A i små mengder.

Bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter.

EUs mattrygghetsorgan EFSA, har utført en ny vurdering av stoffet bisfenol A som kan finnes i matemballasje. EFSAs konklusjon er at mengden vi får i oss er ikke skadelig for helsen.

Helseskadelige stoffer i papiremballasje

Men det er ikke bare plastemballasje som kan inneholde helseskadelige stoffer.
Matemballasje av papir kan inneholde perfluorerte stoffer som sørger for at vann og fett preller av, men de kan også smitte av på maten vi spiser. Disse problematiske fluorforbindelsene kan man for eksempel finne i papiret rundt fisken i fiskedisken, emballasje til fast food, matpapir eller poser for micropopcorn.

Matemballasje skal være merket

Det ikke alle vet, er at det er sjeldent at en og samme type matemballasje egner seg til alle typer mat og til bruk ved alle temperaturer. Heller ikke alle vet at emballasje som er beregnet for mat og drikke skal være merket.

Merkingen skal opplyse brukeren om hvorvidt emballasjen er ment for kontakt med næringsmidler.

Ikke lagre middagsrestene i tomme isbokser

Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer og blir stadig mer utbredt på skåler, bokser og esker av plast. Symbolet illustrerer at varen er egnet til kontakt med mat og drikke.

Mange bruker tomme isbokser eller bærkurver til å oppbevare matrester i. Dette er emballasje som er ment for engangsbruk, og bør derfor ikke brukes til annen mat enn det de opprinnelig var fylt med. Det er altså ingen god ide å lagre middagsrestene i en tom isboks.

Sjekk hva som kan lagres i folie

Mange bruker aluminiumsfolie og plastfolie til å lagre mat. Også her er det viktig å være nøye med å lese bruksanvisningen på foliene fordi de ikke egner seg til å pakkes rundt all slags mat. Aluminiumsfolie er oftest ikke egnet til kontakt med sure og salte næringsmidler.

Sure matvarer som for eksempel syltede rødbeter og agurker kan oppløse aluminium. Plastfolier kan ha begrensninger for kontakt med fete næringsmidler eller være uegnet til oppvarming i mikrobølgeovn.

Ikke alle tørkeruller skal brukes på mat

Heller ikke alle typer tørkeruller er egnet til mat. Tørkeruller som er produsert av resirkulert papir, bør ikke brukes i kontakt med mat. Resirkulert papir kan inneholde helseskadelige stoffer som for eksempel tungmetaller og trykkfargerester, og er derfor kun egnet til å tørke hender og kjøkkenbenker.

Tørkeruller som benyttes til å tørke av maten bør være produsert for den aktuelle bruken. Det vil si at papiret bør være merket med glass- og gaffelsymbolet eller med en tekst som sier at det er egnet for direkte kontakt med kjøtt, fisk eller andre næringsmidler.

Kilder:
Sjekk om emballasjen er egnet (mattilsynet.no)
Kjemiske stoffer i emballasje og kjokkenredskaper (mattilsynet.no)
http://www.erdetfarlig.no/produkter/Husholdning/plastbeholdere/