En døgnvill kropp i et døgnåpent samfunn.
Har du en jobb som krever at du jobber om natten og sover om dagen? Å snu opp ned på døgnet kan ha sin pris, og stadig flere studier viser at skiftarbeidere er mer utsatt for helseproblemer enn andre.
Vårt moderne samfunn er oppe og går 24 timer i døgnet. Det krever mennesker som er våkne når andre sover. Det er anslått at så mange som 20 % av den arbeidende
befolkningen i vår del av verden jobber skift. Der våre forfedre måtte gå til ro når det ble mørkt, sitter mange av oss i kunstig belysning og ser på opplyste skjermer til alle døgnets tider.
Samtidig har alle levende vesener en innebygget døgnrytme som er tilpasset aktivitet og hvile, mat og faste i gitte, faste sykluser gjennom døgnet. Ny forskning viser at vi kan endre våre søvn- og spisevaner, men ikke vår indre døgnrytme. Studier på både mennesker og dyr er med på å belyse hva som kan skje i kroppene våre når døgnet blir snudd på hodet.
Flere nivåer av klokker
Døgnrytmen vår styres av en liten klump med celler i hypotalamus; den suprachiasmatiske kjernen, eller «hovedklokken» om du vil. Hovedklokken synkroniseres hver dag av dagslyset som treffer reseptorer i øynene våre. Underlagt hovedklokken finnes flere underordnede klokker i indre organer og vev. Slike «circadian clocks» virker inn på søvn, måltidsrytme, kroppstemperatur og hormonproduksjon. Når døgnrytmen endres kan det skape full forvirring i kroppens innebygde klokker.
Søvn er avgjørende
Et søvnmønster med nok søvn til rett tid, er viktig for en normal metabolisme. Studier har vist at skiftarbeidere har økt forekomst av søvnforstyrrelser, og at virkningen blir værende selv etter pensjonsalder. Søvnkvalitet er noe av det første som blir påvirket av skiftarbeid, mens ved langvarig skiftarbeid øker risikoen for helseproblemer. Forstyrret søvn er satt i sammenheng med utvikling av overvekt, diabetes type 2 og økt blodtrykk.
Sover du dårlig?
Mat til «feil» tid forstyrrer metabolismen
Det å spise når kroppen er innstilt på å sove har også blitt foreslått som en av mange mulige forklaringer på vektøkning. Nyere forskning har vist at klokkegenene påvirkes av når på døgnet man spiser og sover. Søvn og mat på «feil» tid av døgnet kan påvirke de underordnede klokkene i blant andre bukspyttkjertelen, leveren og muskelvev, og føre til forstyrrelser i insulinutskillelse og glukosemetabolisme.
Studier på vektøkning har vist at den samme mengde kalorier gir større økning i vekt dersom måltidene inntas i løpet av natten. Hvordan er dette mulig?
En studie så på hva som skjer med energiforbruk, søvnmønster og hormoner når man simulerer nattarbeid hos friske mennesker:
Studien viste at nattarbeiderne hadde et redusert energiforbruk. Stikk i strid med hva man skulle tro, krever det ikke mer energi å holde seg våken på natten. Kroppens iboende evne til å nedsette energiforbruket om natten gjør seg gjeldende selv om man er våken, og fører til et lavere energiforbruk totalt. Matens termiske effekt, det vil si den mengde energi kroppen må bruke på å bearbeide et måltid, ble også redusert når måltider ble inntatt sent på kvelden.
Utskillelsen av søvn-hormonet melatonin ble også undersøkt. Melatonin-nivået øker på kvelden og bidrar til å holde oss sovende gjennom natten. Resultatene fra studiet viste at nivåene av melatonin ikke ble endret under nattarbeidet. Det betyr at melatonin-nivået var høyt mens forsøkspersonene var våkne, og lavt når de sov på dagtid. Deltakerne rapporterte om dårlig søvnkvalitet gjennom forsøket, noe som kan forklares av at hormonet «motarbeidet» søvnen deres gjennom dagen.
Hva kan gjøres?
Forskning på konsekvenser av endret døgnrytme er fortsatt i sin spede begynnelse. Så langt har vi lært at vi ikke kan overstyre våre innebyggede døgnrytmer. Dette kaster nytt lys over utviklingen av metabolske forstyrrelser. Det er behov for bedre metoder og flere langvarige studier før vi kjenner de biologiske endringene godt nok til å kunne komme opp med forslag for å motvirke effektene.
De fleste har kjent på følelsen av å mangle søvn, men kanskje er viktigheten av søvn underkommunisert i helsesammenheng. Bør søvn vektlegges like mye som fysisk aktivitet og sunt kosthold når vi peker på faktorer for å fremme folkehelsen og forebygge sykdommer? Mens forskere verden over jobber med å finne den biologiske begrunnelsen til hvorfor søvn er så viktig for oss, er det å skru av verden og hoppe til køys i tide en enkel investering i egen helse.
