Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Tarmskylling kan føre til alvorlige skader og bivirkninger.

Mange har forsøkt tarmskylling, til tross for at påståtte effekter er dårlig dokumenterte, og noen har fått livsfarlige komplikasjoner.

Forurenset utstyr

I USA har det vært rapportert flere tilfeller av alvorlige følger av tarmskylling, blant annet utbrudd av alvorlige infeksjoner som følge av forurenset utstyr, der flere personer er døde av senkomplikasjoner, samt direkte perforering av tarmen (hull på tarmen).

Dette fikk juridiske konsekvenser for klinikkene som ble dømt både for salg av tjeneste uten autorisert personell samt markedsføring på falsk grunnlag.

Påståtte helsegevinster av tarmskylling

Det hevdes at tarmskylling kan hjelpe deg dersom du plages av diaré, luft i magen, vitalitetstap, tretthet, depresjoner, konsentrasjonsvansker, aggressivitet, angst, gjentatte betennelses- tilstander, reumatisme, leddsmerter, eksem, forhøyet blodtrykk, migrene, allergier, forstoppelse og søvnproblemer, og at tarmskylling ”i mange år har blitt benyttet i USA og Tyskland med svært gode resultater”.

I følge klinikkene som driver med tarmskylling, er det altså mange som kan trenge denne behandlingen. Problemet er bare at det ikke finnes litteratur som kan underbygge disse påstandene.

Tarmskylling mot forstoppelse

Undersøkelser viser at personer med forstoppelse, føler en viss symptomlindring ved bruk av tarmskylling og ulike typer klyster.
En oversiktsartikkel fra 2007 som oppsummerer effekten i disse studiene konkluderer med for sprikende resultater og mange svakheter, slik at tilstrekkelig bevis mangler for å kunne anbefale disse metodene. Metodene fjerner ikke årsaken til forstoppelsen, og man mistenker tvert i mot at de kan føre til avhengighet.

Tarmskylling i et historisk perspektiv

Tarmskylling er ingen ny oppfinnelse. I gamle Egypt utformet legene en teori om at sykdom, feber og betennelse var et resultat av giftproduksjon ved at avføring forråtner i tarmen, og at denne giften blir tatt opp i kroppen. Dette ble kalt autotoksinasjon, et begrep som blir flittig brukt i norsk markedsføring av tarmskylling.

Forråtnelsesprinsippet ble videreført av grekerne og innlemmet i deres humoral- patologi og teorien om de fire kroppsvæsker. På 1900 tallet ble det hevdet (slik tarmskyllingsklinikker fremdeles hevder), at hvis ikke tarmen tømmes ofte nok, kan deler av avføringen forstenes på tarmveggen og akkumulere over måneder og år. Dette vil igjen kunne føre til produksjon og opptak av giftstoffer, mens absorpsjon og eliminasjon av næringsstoffer blir ufullstendig utført.

Medisinsk forskning mente å kunne tilbakevise teoriene om autotoksikasjon og fecesforstening rundt 1920, da direkte observasjoner av kolon under kirurgi eller autopsier ikke kunne finne noen indikasjoner på at avføringen kunne sette seg fast i tarmveggen på denne måten.

Symptomene man får av forstoppelse, som hodepine, appetittløshet og tretthet kunne man etter hvert slå fast at var en konsekvens av mekanisk utvidelse av tykktarmveggen.

Kilde: Norsk tidsskrift for ernæring nr. 1, 2009: "Tarmskylling -noen kommentarer" av klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Adolfsen Høisæther
1.) http://www.i-act.org/Certif.htm
2.) Douglas G. Richards et al. Colonic irrigations: A review of the historical controversy and the potential for adverse effects. www.i-act.org Feb 2009.
3.) Amebiasis associated with colonic irrigation - Colorado. Morbidity and Mortality Weekly Report 30:101-102, 1981.
4.) Istre GR et al. An outbreak of amebiasis spread by colonic irrigation at a chiropractic clinic. New England Journal of Medicine 307:339-342, 1982.
5.) Benjamin R et al. The case against colonic irrigation. California Morbidity, Sept 27, 1985.
6.) Handley DV et al. Rectal perforation from colonic irrigation administered by alternative practitioners. Medical Journal of Australia181:575-576, 2004.
7.) Attorney General Abbott sues 'colonic hydrotherapy' providers for abuse of medical devices; one death reported: Suits allege unsafe use of devices without physician oversight is a public health issue. Texas Attorney General news release, Dec 1, 2003. http://www.oag.state.tx.us/oagnews/release.php?id=295
8.) http://www.accessdata.fda.gov/.../CFRSearch.cfm?FR=876.5220
9.) Alison S McCoubrey et al. The use of mechanical bowel preparation in elective colorectal. Surgery. Ulster Med J 2007; 76 (3) 127-130.
10.) Balaban DH et al. Guidelines for the safe and effective use of sodium phosphate solution for bowel cleansing prior to colonos- copy. Gastroenterol Nurs. 2008 Sep-Oct;31(5):327-34; quiz 334-5.
11.) Guenaga Katia et al. Mechanical bowel preparation for elective colorectal surgery Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 1, 2009
12.) Fiorito Joseph J. et al. Hydrotherapy compared with PEG-ES lavage and aqueous sodium phosphate as bowel preparation for elective colonoskop. http://greenlifehealth.ca/.../description-of- therapies/ Feb 2009
13.) http://www.tarmskylling.info Feb 2009
14.) http://www.tarmskylling.no Feb 2009
15.) Briel JW et al. Dis Colon Rectum. Clinical value of colonic irrigation in patients with continence disturbances. 1997 Colorectal Dis.Jul;40(7):802-5.
16.) Gosselink MP et al. Long-term follow-up of retrograde colonic irrigation for defaecation disturbances. Colorectal Dis. 2005 Jan;7(1):65-9.
17.) Nuanpan Potisansakul et al. Colonic Detoxification among Patients Attending General Surgical Clinics: An Epidemiological Study. JMed Assoc Thai Vol. 90 No. 11 2007.
18.) Eisele J et al. Deaths related to coffee enemas. JAMA 244:1608-1609, 1980.
19.) Tod AM et al. Rectal irrigation in the management of functional bowel disorders: a review. Br J Nurs. 2007 Jul 26-Aug 8;16(14):858-64.
20.) http://www.plesner-import.s-10.dk/?pid=39
21.) Chen TS et al. Intestinal autointoxication: A gastrointestinal leitmotive. Journal Clinical Gastroenterology 11:343-441, 1989.
22.) Ernst E. Colonic irrigation and the theory of autointoxication: A triumph of ignorance over science. Journal of Clinical Gastroentero- logy 24:196-198, 1997.
23.) Alvarez WC. Origin of the so-called auto-intoxication symptoms. JAMA 72:8-13, 1919.
24.) Donaldson AN. Relation of constipation to intestinal intoxication. JAMA 78:884-888, 1922.
25.) Jørgen Valeur, Arnold Berstad. Hvorfor har vi tykktarm? Kronikk i Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1298-300.
26.) Turnbaugh PJ et al. An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest. Nature 2006; 444: 1027 - 31.
27.) Ley RE et al. Microbial ecology: human gut microbes associated with obesity. Nature 2006; 444: 1022 - 3.
28.) Rashid T et al. Rheumatoid arthritis patients have elevated antibodies to cross-reactive and non cross-reactive antigens from Proteus microbes. Clin Exp Rheumatol 2007; 25: 259 - 67.
29.) Brigidi P et al. Effects of probiotic administration upon the composi- tion and enzymatic activity of human fecal microbiota in patients with irritable bowel syndrome or functional diarrhea. Res Microbiol 2001; 152: 735 - 41.
30.) Lund-Tonnesen S et al. Clostridium difficile-assosiert diaré behandlet med homolog feces. Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118: 1027–30.
31.) Rome III Journal Articles: Gastroenterology volume 20, issue 5, May 2006.
32.) Boyle RJ et al. Probiotic use in clinical practice: what are the risks?
Am J Clin Nutr 2006; 83: 1256–64.
33.) Besselink MG et al. Probiotic prophylaxis in predicted severe acute pancreatitis: a randomised, double-blind, placebocontrolled trial. Lancet 2008; 371: 651–9.
34.) Monsbakken KW et al. The value of a general therapeutic approach in subjects with irritable bowel syndrome. Aliment Pharmacol Ther. 2005 Jan 1;21(1):21-7.
35.) Mättö J et al. Composition and temporal stability of gastrointestinal microbiota in irritable bowel syndrome -a longitudinal study in IBS and control subjects. FEMS Immunol Med Microbiol. 2005 Feb 1;43(2):213-22.
36.) Jian-Min Si. Intestinal microecology and quality of life in irritable bowel syndrome patients. World J Gastroenterol 2004 June 15;10(12):1802-1805.
37.) Rösch et al. Fungi in feces, fungi in the intestines--therapeutic consequences? Versicherungsmedizin. 1996 Dec 1;48(6):215-7.
38.) Lacour M et al. Int J Hyg Environ Health. The pathogenetic significance of intestinal Candida colonization--a systematic review from an interdisciplinary and environmental medical point of view. 2002 May;205(4):257-68.
39.) Santelmann H et al. Yeast metabolic products, yeast antigens and yeasts as possible triggers for irritable bowel syndrome. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2005 Jan;17(1):21-6.
40.) Nuanpan Potisansakul et al. Colonic Detoxification among Patients Attending General Surgical Clinics: An Epidemiological Study. J Med Assoc Thai Vol. 90 No. 11 2007.
41.) Taffinder NJ et al. Retrograde commercial colonic hydrotherapy. Colorectal Dis. 2004 Jul;6(4):258-60.
Annonse:
Annonse: