Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Kosthold ved forstoppelse.

Forstoppelse er en vanlig mage-tarm-tilstand som de fleste har opplevd i mild eller mer alvorlig grad. Forstoppelse er et symptom (ikke en sykdom) som kan skyldes en underliggende sykdom, men som regel er årsaken et lavt inntak av fiber og/eller væske, lav fysisk aktivitet eller uregelmessige toalettvaner.

Forstoppelse kan også være en bivirkning av ulike medikamenter. Forstoppelse er dobbelt så vanlig blant kvinner som menn, og forekomsten ser ut til å øke med økende alder. Hvis forstoppelsen blir kronisk, kan det gi inkontinens, økt risiko for urinveisinfeksjon, rektal blødning og prolaps.

Normal avføringsfrekvens kan variere

Forstoppelse er et ord som kan ha ulik betydning for forskjellige mennesker. Noen mener de er forstoppet hvis det går en dag uten at de har avføring. For andre kan det gå flere dager uten avføring uten at de føler seg forstoppet. Hva som kan sies å være en normal frekvens på tarmtømmingen, varierer fra person til person, men generelt sier vi at en normal avføringsfrekvens er alt fra 1–3 ganger om dagen til 2–3 ganger i uken.

Primær og sekundær forstoppelse

Forstoppelse er enten av primær eller sekundær type. Primær forstoppelse kan skyldes lavt væskeinntak, lavt fiberinntak, lite aktivitet, redusert motilitet i tykktarmen, kronisk bruk av avføringsmidler eller tilbakeholding av avføring. De som har denne typen forstoppelse, kan for eksempel være ukomfortable med å bruke offentlige toaletter og jevnlig ignorere trangen til avføring. Sekundær forstoppelse er relatert til underliggende sykdom eller medikamentell behandling. Til tross for at de fleste tilfellene av forstoppelse er av primær type, er det mange ulike sykdommer/tilstander som kan føre til sekundær forstoppelse.

Obstipasjonsdiaré; forstoppet men diaré

I visse tilfeller kan en forstoppelse føre til obstipasjonsdiaré som følge av at hard avføring i endetarmen brytes ned av bakterier, og tyntflytende avføring lekker ut. Dette er særlig vanlig hos eldre og små barn.
[[unr figur 16]]

Utelukk annen sykdom

Hvis man har vært plaget med forstoppelse/treg mage en god stund, er det viktig å gå til legen slik at man kan utelukke at det er alvorlige sykdommer eller medikamentbruk som årsak til forstoppelsen. Når det er gjort, er det på tide å endre vaner. Dette kan være en kombinasjon av tilpasset kosthold, økt fysisk aktivitet og være bevisst på å ha regelmessige toalettvaner.

Mat som styrker tarmfloraen

Kosthold ved forstoppelse

De viktigste kostrådene ved forstoppelse er å øke inntaket av fiber og væske og ha regelmessige måltider. Økning av fiberinntaket i kosten gir økt avføringsvolum og raskere passasjetid gjennom tarmen. For å oppnå en effekt av økt fiberinntak forutsettes et tilstrekkelig væskeinntak (1–2 liter per dag), ellers kan plagene forverres. Anbefalt inntak av fiber er 25 gram om dagen.

Fiberinntaket bør økes gradvis, slik at ubehag i form av gassdannelse, mageknip og diaré reduseres. Gode kilder til fiber er grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, belgfrukter, frø og nøtter. Løselige fiber har aller best effekt, og gode kilder til dette er for eksempel havregryn. Ved å følge de generelle kostrådene om å spise minst fem porsjoner frukt og grønnsaker og fire porsjoner med fullkornsprodukter per dag får man dekket behovet for fiber.

Fibertilskudd eller reseptfrie legemidler

Dersom ikke kostrådene har ønsket effekt, kan det være aktuelt å bruke tilskudd med løselig fiber og/eller medikamenter. Eksempler på slike fibertilskudd er linfrø, loppefrø, hvetekli, riskli eller psylliumfiber (Fiberhusk). Felles for disse fibertypene er at de er løselige og binder vann. Dermed øker tarminnholdets volum, som medvirker til at tarmfunksjonen normaliseres. Ved bruk av slike tilskudd er det viktig at væskeinntaket er tilstrekkelig.

Det finnes reseptfri legemidler som kan forsøkes mot forstoppelse. Dette kan også være fiberbaserte midler som binder vann, eksempelvis ispaghulafrøskall (Vi-Siblin). Et annet mye brukt avføringsmiddel er laktulose (Duphalac). Ved nedbrytning av laktulose dannes syrer som binder vann i tykktarmen, og mikrobiota i tykktarmen endres. Pursennid er et annet reseptfritt avføringsmiddel, der virkestoffet er glykosider fra sennepsblad. Medikamentet øker muskelsammentrekningen i tykktarmen. Pursennid brukes bare som behandling ved kortvarig forstoppelse.

 Artikkelen er et utdrag fra boken "Klinisk ernæring" av Christine Henriksen, Cathrine Borchsenius og Kjetil Retterstøl, Gyldendal Forlag 2019

Annonse:
Annonse: