Stadig mer forskning viser at tid i hagen kan ha en lang rekke helsefordeler – både fysisk, mentalt og sosialt.
Kanskje er det nettopp derfor det er en fellesnevner i flere av verdens såkalte "blå soner" – områder der folk lever lenger og har bedre helse enn gjennomsnittet?
Naturlig bevegelse som gir bedre helse
Hagearbeid krever at man bruker kroppen– man graver, løfter, bærer, bøyer seg og går. Ifølge en systematisk oversikt i International Journal of Environmental Research and Public Health (2018) er hagearbeid forbundet med økt fysisk aktivitet, redusert BMI og bedre generell helse.
Forskning viser også at lett til moderat fysisk aktivitet, som hagearbeid, kan redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og depresjon (Park et al., 2023; Han & Park, 2018).
I mange av verdens blå soner – som Okinawa i Japan og Sardinia i Italia er hverdagen preget av naturlig bevegelse: å gå, bære, sanke – og stelle i hagen. Dan Buettner, som står bak Blue Zones-prosjektet, beskriver hvordan det å dyrke egne grønnsaker og holde seg i aktivitet gjennom dagen er en av nøklene til lang levetid og god helse.
Bedre mental helse og mindre stress
Hagearbeid er ikke bare bra for kroppen – det kan også gi stor gevinst for den mentale helsen. Flere studier viser at det å tilbringe tid i naturen og jobbe med planter har en beroligende effekt, og kan redusere symptomer på angst og depresjon.
En studie publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health viste at eldre som deltok i hageprosjekter fikk bedret psykisk velvære, sosial tilhørighet og redusert ensomhet (Howarth et al., 2020).
En omfattende meta-analyse av 22 studier (2017) konkluderte med at hagearbeid er assosiert med betydelige reduksjoner i stress, angst og depresjon, samt økt subjektiv velvære og livskvalitet. Å jobbe med planter kan bidra til å senke kortisolnivået – kroppens stresshormon.
Styrker kognitiv funksjon og redusert demensrisiko
Nyere forskning antyder også at hagearbeid kan beskytte mot kognitiv svikt. En stor studie publisert i 2024 viste at eldre personer som regelmessig deltok i hagearbeid hadde lavere risiko for å utvikle demens, og skåret bedre på tester av hukommelse og konsentrasjon (Park et al., 2024).
En mulig forklaring er at hagearbeid kombinerer fysisk aktivitet med mental stimulans, sanseinntrykk og ofte sosial kontakt – alle faktorer som er vist å beskytte hjernen med alderen. Flere intervensjonsstudier har også vist at hagearbeid i grupper kan bedre både kognitiv funksjon og livskvalitet hos eldre (Liao et al., 2022; Nicklett et al., 2016).
Mer glede, bedre kosthold og sosial tilhørighet
Mange opplever glede og mestring av å dyrke noe selv. Det å se frø spire, høste egne tomater eller lukte på krydderurter gir en type tilfredsstillelse. Samtidig viser studier at folk som dyrker mat selv har tendens til å spise mer frukt og grønt og få et mer variert kosthold. Dette er gunstig for både tarmflora, immunforsvar og generell helse.
Hagearbeid gir også en mulighet til sosial kontakt. Det kan være felleshager, nabolag som deler stiklinger og råd, eller det å jobbe ute samtidig som man prater med naboen. Slike sosiale bånd har vist seg å være viktige for psykisk og fysisk helse, og for å leve lenge.
Positiv innvirkning på tarmfloraen?
En annen interessant helsefaktor ved hagearbeid er kontakten med jord. Forskning har vist at eksponering for mikrober i jord kan bidra til en mer variert og robust tarmflora, noe som igjen er knyttet til bedre immunforsvar og redusert risiko for en rekke sykdommer. Bakterien Mycobacterium vaccae, som finnes naturlig i jord, har vist seg å kunne stimulere produksjon av serotonin – et signalstoff som er viktig for humørregulering.
En randomisert studie publisert i Frontiers in Microbiology (Roslund et al., 2020) viste at barn som fikk leke i jord og naturmateriale fikk betydelig forbedring i tarmflora og immunmarkører sammenlignet med barn som var i mer sterile barnehagemiljøer. Dette gir støtte til teorien om at kontakt med jord og naturlige bakterier kan ha langsiktig helsegevinst.
Andre studier har foreslått at kontakt med jordbaserte mikroorganismer kan bidra til redusert inflammasjon og økt psykisk velvære (Lowry et al., 2016; Rook, 2013). Slike funn støtter ideen om at miljøer som oppmuntrer til kontakt med naturen kan være viktige for folkehelsen.
- Park S, Lee A, Song J. (2024). Association of home gardening with cognitive function and brain connectivity in older adults. Front Aging Neurosci.
- Han AR, Park SA. (2018). Effects of Horticultural Therapy on Depression and Cortisol Level in Adolescents. Int J Environ Res Public Health.
- Howarth M et al. (2023). Therapeutic benefits of gardening in older adults: A systematic review. Int J Environ Res Public Health.
- Roslund MI et al. (2020). Biodiversity intervention enhances immune regulation and health-associated commensal microbiota among daycare children. Front Microbiol.
- Lowry CA et al. (2016). Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience.
- Rook GA. (2013). Regulation of the immune system by biodiversity from the natural environment: an ecosystem service essential to health. Proc Natl Acad Sci USA.
- Nicklett EJ, Anderson LA, Yen IH. (2016). Gardening Activities and Physical Health Among Older Adults: A Review of the Evidence. J Appl Gerontol.
- ZOE podcast: Dan Buettner – Longevity Lessons from the Blue Zones.
