Kan virke mot sin hensikt
Selv om antioksidantrik mat som frukt, bær og grønnsaker har vist seg å være bra for oss, viser undersøkelser at antioksidanter gjennom kosttilskudd har ingen, eller i verste fall negativ effekt på helsen.
Dette er tema i artikkelen Antioxidant-Induced Stress som ble publisert i International Journal of Molecular Sciences i februar.
Negative effekter av antioksidanttilskudd
Artikkelen nevner flere store observasjonsstudier – deriblant Nurses' Health Study og Health Professional's Follow up Study – som fant redusert risiko for hjerte- og karsykdom blant de som tok tilskudd av antioksidanter som vitamin E, C og betakaroten. Flere andre store studier fant derimot ingen sammenhenger eller til og med økt risiko for antioksidanttilskudd og risiko for hjerteinfarkt, dødelighet, m.m. En amerikansk placebokontrollert studie med 18,314 menn og kvinner fant f.eks. en 28 % høyere forekomst av lungekreft og 17 % flere dødsfall blant de som tok vitamin A og betakaroten sammenliknet med placebo-gruppen.
Negativt ved trening
At antioksidanttilskudd kan være negativt i forbindelse med trening har vært kjent lenge, ihvertfall i forskningslitteraturen. En svensk studie fra 1997 fant f.eks. at tilskudd av ubiquinon/koenzym 10 (Q10) førte til dårligere prestasjoner under trening enn placebo. Det samme hadde finske forskere funnet to år tidligere, og flere senere studier fant heller ingen fordeler av Q10 på oksygenopptak o.l. ved trening.
Hard fysisk aktivitet danner i seg selv reaktive oksygen forbindelser, men kronisk og moderat trening styrker antioksidantforsvaret og motvirker oksidativt stress. Antioksidanttilskudd med vitamin C og N-acetylcystein ga økt oksidativt stress etter trening. En senere studie av Michael Ristow og kollegaer fant at tilskudd med vitamin E og C blokkerte de gunstige effektene av trening, som økt insulinsensitivitet og antioksidantforsvar. Vitamin C (1 gram) har også vært vist å hindre muskelrestitusjonen etter løping. I en studie med eldre menn, motvirket antioksidanttilskuddet de gunstige effektene trening hadde på blodtrykk og blodgjennomstrømming.
Matvarer, ikke enkeltkomponenter
Lykopen, et stoff som bl.a. produserer rødfargen til tomatene, er en antioksidant som beskytter tomaten mot oksygen og ultrafiolette stråler. Forskere ved Ohio State University ga prostatakreft til rundt 194 rotter som så fikk fôr tilsatt enten hele tomater i pulverform eller bare lykopen. Rottene som bare fikk lykopen fikk i seg mer lykopen enn de som fikk tomatpulver, men rottene som bare fikk lykopen hadde signifikant større risiko for å dø av prostatakreft. Dette er et tydelig eksempel på at isolerte stoffer fra frukt og grønnsaker ikke er noen erstatning for hele matvarer!
En svensk dobbeltblindet placebo-kontrollert studie med 60 overvektige menn, undersøkte om kosttilskudd med ulike antioksidanter (fra grønn te-ekstrakt, nypeekstrakt, gulrotekstrakt, tomatekstrakt osv.) påvirket markører på oksidativt stress etter seks uker. Mennene fikk enten åtte narrepiller, fire antioksidantpiller og fire narrepiller eller åtte antioksidantpiller. Etter de seks ukene fant de ingen forskjeller i oksidativ skade mellom de tre gruppene, selv om antioksidantinnholdet i blodet økte i begge gruppene som tok antioksidanttilskudd.
Mindre oksidativt stress av frukt og grønt?
Antioksidanter i pilleform er én ting, men hva med ekte frukt og grønnsaker?
Foreløpig er det usikkert om et antioksidantrikt kosthold faktisk gir mindre oksidativt stress. Det er vanskelig å få folk til å følge en bestemt diett over lengre tid, så de kontrollerte studiene utført på mennesker er relativt kortvarige. Noen av disse har funnet redusert oksidativt stress etter økt inntak av frukt og grønnsaker, mens andre ikke har funnet noen effekt.
En dansk studie fra 2003 er særlig verdt å nevne. I denne ble 43 friske, normalvektige, ikke-røykende menn og kvinner delt inn i tre grupper. Den ene gruppen (placebogruppen) ble satt på en diett som var helt fri for antioksidanter, den andre fikk samme diett + 600 gram frukt og grønnsaker, mens den tredje fikk samme diett + kosttilskudd med de samme antioksidantene og vitaminene som i fruktene og grønnsakene. Ingen markører på oksidativ DNA-skade ble påvirket av intervensjonene (studien varte i 24 dager).
En amerikansk studie som ble publisert i fjor, testet hypotesen om at et høyere inntak av ferske grønnsaker ville gi redusert oksidativt stress og inflammasjon blant 50 overvektige kvinner som spiste 2, 5 eller 10 grønnsaksporsjoner daglig i tre uker (10 porsjoner tilsvarte ca 600 gram). Innholdet av karotenoider (deriblant betakaroten og lykopen) i blodet økte i løpet av studien, men graden av oksidativ DNA-skade ble ikke påvirket. Det samme ble funnet i en annen, nesten helt lik studie med mannlige deltakere.
En metaanalyse av 19 intervensjonsstudier fant at kakaoprodukter – som er antioksidantrike – ikke påvirker antioksidantaktivitet i blodet eller markører for oksidativt stress hos mennesker.
Siste ord om antioksidanter og oksidativt stress ikke er sagt, men foreløpig kan det se ut til at entusiasmen rundt antioksidanter er basert mer på ønsketenkning enn på forskning og fornuft.
