Kreft er en alvorlig sykdom som ofte krever behandling i form av operasjon, stråling, cellegift og andre medisiner.
Behandlingen, sykdommen i seg selv, og den psykiske påkjenningen det kan være å få kreft, går ofte ut over evnen og lysten til å spise. Mange som får kreft går derfor ned i vekt.
Selv om man ikke kan behandle kreft bare gjennom et stort inntak av vitaminer, mineraler og urter, har kostholdet en stor betydning i behandlingen av kreft. En tilfredsstillende ernæringsstatus er en viktig del av den totale kreftbehandlingen fordi det gir en sterkere kropp, bedre immunforsvar, bedre allmenntilstand og økt sjanse for å bli frisk.
Et tilrettelagt kosthold vil kunne dempe symptomer som kvalme og diaré, og dermed gi mindre sjanse for vekttap og ytterligere forverring. Jo tidligere man begynner å jobbe for at vekten ikke skal gå altfor mye ned, desto bedre er det.
Vektreduksjon og kakeksi
Mange som har kreft går ned i vekt. Dette kan skyldes at inntaket av energi og næringsstoffer er lavt som følge av kvalme, tretthet, dårlig appetitt mm, at opptaket av næringsstoffer ikke er tilstrekkelig, for eksempel ved oppkast og diaré, og kreftsykdommen i seg selv som kan føre til kakeksi, (utmattelse/kraftløshet), en tilstand som er forårsaket av endret stoffskifte på grunn av kreftsykdommen.
Kakeksi kjennetegnes blant annet ved dårlig matlyst, kraftløshet og muskel- og vekttap, og fører til at kreftpasienter taper mer muskelmasse enn andre som opplever vekttap. Tap av muskelmasse fører til svakhet, nedsatt evne til sårheling, nedsatt immunforsvar, nedsatt toleranse for behandlingen, lengre rehabiliteringstid og mindre sjanse for å bli frisk. Derfor er det svært viktig å forsøke å motvirke et altfor stort vekttap.
Start så tidlig som mulig
Siden kreft og kreftbehandling ofte fører til nedsatt appetitt, og symptomer som kvalme, diaré, smaksforandringer, munntørrhet, osv som kan gå utover lysten og evnen til å ta til seg mat og drikke, som igjen kan føre til vektreduksjon og svekket almenntilstand, er det viktig å fokusere på ernæring så tidlig som mulig.
Kanskje har du fått en kreftdiagnose, men føler deg relativt frisk og har et greit matinntak og stabil vekt. Likevel kan det være lurt å være litt ekstra bevisst på at du får i deg nok mat og drikke slik at du er godt rustet til behandlingen du skal gjennom.
Sunt og allsidig
Så lenge du har god appetitt, og vekten ikke har begynt å gå nedover, kan du holde deg til en sunn og variert kost der du får i deg det du trenger av energi, protein, vitaminer og mineraler. Spiser du både frukt, bær, grønnsaker, fisk, kylling/kjøtt, korn- og melkeprodukter, kan du være sikker på at du får i deg det du trenger.
Ta gjerne en skje tran om dagen for å sikre inntaket av vitamin D og de essensielle omega-3 fettsyrene. Hvis du i utgangspunktet er overvektig, er det viktig at du ikke forsøker å slanke deg. Er du normalvektig, kan du gjerne spise litt mer enn hva du ellers gjør for å ha "litt å gå på".
Viktig med nok protein
I forbindelse med sykdom og vektreduksjon, blir ofte inntaket av protein lavere enn ønskelig. Protein er viktig for vedlikeholde muskelmassen, styrke immunforsvaret, og bygge opp og reparere celler og vev.
Har du et normalt kosthold, får du nokså sikkert i deg det du trenger av protein. Men, hvis matinntaket etter hvert begynner å minke, er det viktig å fokusere på at proteininntaket ikke blir altfor lavt. Dette gjør du først og fremst ved å sikre at du får i deg tilstrekkelig med protein gjennom maten. Gode kilder til protein er egg, melkeprodukter, kjøtt, fisk og kylling.
Hvis du sliter med å få i deg nok mat, kan du øke proteininntaket ved å drikke proteinrike næringsdrikker mellom måltidene.
Når matinntaket blir for lite
Veldig mange som behandles for kreft, opplever at de i kortere eller lengre perioder sliter med å få i seg nok mat og drikke. I slike perioder er det viktig at sykehus og pårørende hjelper til og tilrettelegger slik at du som er syk kan få i deg så mye energi og næringsstoffer som mulig.
For noen er det nok å tilpasse matens sammensetning, smak, konsistens, og porsjonsstørrelse, men ofte er det nødvendig å supplere med næringsdrikker. I visse situasjoner kan det være nødvendig med sonde- eller intravenøs ernæring.
