Få holdepunkter for at basisk mat gjør oss friskere.
I kjølevann av supermat trenden, selges en rekke produkter som angivelig «øker pH'en i kroppen», deriblant hvetegress, byggress og «Greens» (pulver med bl.a. spirer, tang og grønnsaker).
Kosttilskuddet 4 Salts, som består av basiske mineraler, «hjelper til med å opprettholde det alkaliske design til både mennesker, planter og dyr». Men hva menes egentlig med dette?
Skyldes sykdom forsuring og forurensning av kroppen?
Det er en utbredt forestilling blant en del alternativt orienterte behandlere og selgere av kosttilskudd at «forsuring» av kroppen er et vanlig problem, og at det er viktig å motvirke dette ved å spise «basiske» matvarer og kosttilskudd. Noen går så langt som å påstå at all sykdom skyldes forsuring av kroppen, og at de fleste moderne mennesker er for sure.
I følge de samme menneskene kan man behandle og forebygge det meste ved hjelp av et basisk kosthold. Disse sier bl.a. at verken bakterier eller kreftceller kan overleve i et basisk miljø, men det er påstander som har svært lite med virkeligheten å gjøre.
Farlig med forstyrrelser i blodets pH
Vi vet at pH i blodet normalt er ca. 7,3. Kroppen har svært effektive og robuste systemer for å holde pH i riktig nivå. pH-forstyrrelser kan bli livstruende ved avvik på noen få enheter. Acidose (lav pH) og alkalose (høy pH) er like farlig.
Det er ingen holdepunkter for at folk flest går omkring med «lett acidose», eller at forsuring er en viktig årsak til sykdom. Når man finner pH-avvik hos en pasient, er det vanligvis en bakenforliggende sykdom eller forstyrrelse som ligger bak.
pH-avviket er med andre ord et resultat av sykdommen, ikke omvendt!
Når man finner klinisk betydningsfulle avvik i pH, er pasienten vanligvis så syk at han er innlagt på sykehus.
Hva er egentlig et basisk kosthold?
Når det gjelder «basisk kosthold» er det ganske vanskelig å få tak i hva det egentlig er. Det florerer med lister over «sure» og «basiske» matvarer, men det er uklart hvordan man har kommet fram til dem. pH måles dessuten i løsninger, ikke i faste stoffer. Drikke har naturligvis pH, men når listene klassifiserer appelsinsaft som syredannende og sitronsaft som basedannende, er det ganske forvirrende. Videre klassifiseres melk noen ganger som alkalisk, andre ganger som surt (melk er egentlig lett alkalisk).
Blodets pH blir ikke påvirket av kostholdet
Men selv hvis man kunne definere matvarer som sure og basiske, er det ikke sikkert de vil oppføre seg slik i kroppen. Hvis man drikker en liter appelsinjuice, går den ikke rett i blodet og senker pH – først må den gjennom magesekk, tarmer og lever, og det skjer mye bearbeiding og regulering underveis. Videre vil buffersystemene i blodet effektivt motvirke selv små endringer i pH. Det skal med andre ord veldig mye til å påvirke blodets pH via kostholdet.
