Kan kalorirestriksjon forebygge kreft?
Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom kosthold og kreft.
En kostfaktor som kan se ut til å virke inn på kreftrisikoen, er vårt totale kaloriinntak. Det er nemlig en del som tyder på at kalorirestriksjon kan være med på å redusere risikoen for å få kreft. Med kalorirestriksjon mener vi et kaloriinntak som ligger 20-40 % under ditt egentlige behov.
Kalorirestriksjon og kreftrisiko
I dyremodeller har man tidligere observert at kalorirestriksjon forebygger diabetes, nevrodegenerasjon og kreft. Det foregår nå studier på kalorirestriksjon hos mennesker, og foreløpige rapporter viser at man ser de samme endringene i risikomarkører som man har observert i dyremodellene.
Det er altså mye som tyder på at kalorirestriksjon kan være med på å redusere risikoen for kreft. Les mer om dette her.
Overvektige har større risiko for å få kreft
En åpenbar kandidat for assosiasjonen mellom kalorirestriksjon og redusert kreftrisiko, er at kalorirestriksjon kan bidra til å forebygge overvekt.
Det er nemlig ikke tvil om at overvekt øker risikoen for en rekke kreftformer.
Mye fett på kroppen er assosiert med økt grad av inflammasjon, oksidativt stress, høyt insulinnivå, og andre hormonelle endringer, som alle er involvert i utviklingen av kreft. Dette kan du lese mer om nedenfor.
Sammenhengen mellom høyt insulinnivå og kreft
Spesielt interessant er kanskje sammenhengen mellom overvekt og sirkulerende insulinnivåer. Overvektige har som regel et forhøyet nivå av insulin i blodet, og dette kan påvirke mange mekanismer som kan fremme utviklingen av kreftsvulster.
Insulin kan blant annet binde seg direkte til kreftcellene, øke tilgjengeligheten av fritt bioaktivt kjønnshormon og øke aktiviteten til vekstfaktoren IGF-1 som er involvert i vekst av kreftceller.
I tillegg til den indirekte effekten gjennom å øke insulinnivåene er fettvevet også en kilde til hormoner og androgene steroidhormoner, og produserer en del forbindelser som fremmer vekst av kreftceller som IL-6, IGF-1 og leptin.
Les mer om dette her.
Vekttap, enten via fedmekirurgi eller kalorirestriksjon, viser en tydelig risikoreduksjon for mange krefttyper. Dette virker sannsynligvis gjennom å påvirke alle de nevnte metabolske faktorene som er assosiert med overvekt.
Insulinlignende vekstfaktor 1 og risiko for kreft
Forhøyet nivå av insulinlignende vekstfaktor 1 (IGF-1) er en etablert risikofaktor for en rekke krefttyper. Hyperinsulinemi (høye nivåer av insulin i blodet) påvirker produksjonen av IGF-1 direkte, i tillegg til å øke aktiviteten til vekstfaktoren.
Kalorirestriksjon har vist seg å redusere nivåene av IGF-1, og dette er satt i sammenheng med redusert risiko for kreft. Dette er for øvrig også en av forklaringsmodellene som brukes som grunnlag for de påståtte helseeffektene av 5:2-dietten.
I dyremodeller har man reversert den beskyttende effekten av kalorirestriksjon ved å injisere IGF-1. Dyr som mangler veksthormon, som regulerer produksjonen av IGF-1, har lavere, mens dyr med overproduksjon av veksthormon har en markant økt forekomst av kreft.
Epidemiologiske studier viser en sammenheng mellom sirkulerende IGF-1 og risiko for kreft. Disse dataene tilsier at nivåene av IGF-1 er viktig for utviklingen av mange krefttyper.
Kalorirestriksjon gir redusert IGF-1, men ikke hvis du spiser mye protein
IGF-1 påvirkes direkte av kostholdet, og studier på faste har sett at dette gir en markant reduksjon i de sirkulerende nivåene av IGF-1 hos mennesker. Dette styres i stor grad av reduserte insulinnivåer, som både reduserer produksjonen av og aktiviteten til IGF-1
Det samme gjelder ved langvarig kalorirestriksjon, men ikke dersom proteininntaket holdes høyt. Faktisk kan det å bare redusere proteininntaket være nok til å redusere nivåene av IGF-1.
Det ser altså ut til at proteininntaket er en sentral brikke i produksjonen av IGF-1.
Kalorirestriksjon, aldringsprosessen og kreft
Kalorirestriksjon har i mange dyremodeller vist seg å være assosiert med lenger levetid, og mekanismene som ligger til grunn for dette kan også være involvert i assosiasjonen mellom kalorirestriksjon og redusert kreftrisiko.
Her må det nevnes at noen av disse studiene har møtt kritikk for ikke å ta hensyn til andre ting enn kalorirestriksjonen som kan ligge til grunn for observasjonene. Som et eksempel så blir dette diskutert i en artikkel i Nature hvor de ikke fant den samme effekten. De nevner at i andre studier har kostholdet i seg selv vært veldig usunt og at dette i seg selv kan forklare resultatene.
Vi må likevel ikke glemme at også epidemiologiske data på mennesker indikerer en sammenheng mellom kalorirestriksjon og det å leve lenger.
Etter hvert som vi blir eldre så vil vi også i større grad utvikle mutasjoner i DNA som kan føre til kreft. Kalorirestriksjon har vist seg å kunne begrense disse mutasjonene.
Også insulin og IGF-1 ser ut til å være involvert i aldringsprosessen, og reduserte nivåer er assosiert med lengre levetid. I tillegg er dette assosiert med lavere forekomst av aldersrelaterte krefttilfeller hos mus.
Mindre betennelse med kalorirestriksjon
Inflammasjon er en annen etablert risikofaktor for kreft, og inflammasjon i ulike deler av kroppen har vist seg å øke risikoen for spesifikke krefttyper.
Inflammatoriske tarmsykdommer gir eksempelvis økt risiko for tarmkreft, mens betennelser i bukspyttkjertelen (pankreatitt) øker risiko for kreft her.
Kalorirestriksjon reduserer systemisk inflammasjon og det er mye som tyder på at nettopp dette er viktig for risikoreduksjonen som observeres ved kalorirestriksjon.
En liten oppsummering
Dyremodeller og epidemiologiske data indikerer at kalorirestriksjon øker levetiden og reduserer risikoen for en rekke krefttyper. Det er mange ulike mekanismer som kan være involvert, og det er lite sannsynlig at en mekanisme alene er ansvarlig for risikoreduksjonen som observeres.
Kalorirestriksjon påvirker mange prosesser relatert til kreftprosessen, som energimetabolismen, hormonproduksjon, inflammasjon og oksidativt stress. Den sterkeste sammenhengen mellom kalorirestriksjon og kreftrisiko ligger sannsynligvis i forebygging og behandling av overvekt og de metabolske fordelene som følge av dette.
Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom livsstil og risiko for kreft, og det er mange gode grunner til å følge rådene om å unngå overvekt, kanskje gjennom kalorirestriksjon og å være fysisk aktiv.
Husk bare at lavere kaloriinntak øker risikoen for å få for lite av enkelte næringsstoffer, noe som betyr at det blir viktigere å spise variert og velge mat av god kvalitet.Til slutt må det understrekes at det som er diskutert i denne artikkelen gjelder i forebygging av kreft, ikke under behandling av etablert kreftsykdom.
Artikkelen er en kortversjon av artikkelen "Kalorirestriksjon og kreft" fra bloggen "Frisk og funksjonell" av Vegard Lysne
