Sunn mat med mye fiber.
Etter å sittet en stund på sidelinjen og observert hvordan lavkarbodietten fikk nok en opptur i Norge i løpet av 2011, la vi ut en blogg der målet var å klare opp i noen av de misforståelsene som hersker rundt dette med lavkarbo. I denne bloggen brukte vi for første gang begrepet ”grovkarbo”, uten da å vite at responsen på nettopp dette ordet skulle bli overveldende.
Bare noen dager etter at vi første gang brukte ordet ”grovkarbo”, har dette blitt et begrep som ”alle” har hørt om og som ”alle” mener noe om. Mange mener at det er et bra ord, som sier mye om hva et sunt kosthold innebærer, mens andre beskylder oss for å være nok noen selvutnevnte helseprofeter som ønsker å tjene penger på å skape nok en trenddiett. Det er vi ikke.
Grunnen til at vi fant på ordet ”grovkarbo”, var ikke for å skape enda mer forvirring i debatten rundt karbohydrater, men et ønske om å gjøre dette med karbohydrater og kosthold litt enklere å forstå. Grovkarbo er ikke en ny diett, men egentlig bare sunn fornuft.
På bakgrunn av dette, skrev Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder her i BraMat.no, et debattinnlegg som ble trykket i Aftenposten 21.01.12. Dette innlegget var en korversjon av følgende tekst:
Grunnleggende om karbohydrater og blodsukker
En av grunnene til at mange blir forvirret av debatten rundt karbohydrater, er at mange ikke vet at det finnes flere typer karbohydrater. Noen typer karbohydrater er det vi populært kaller for raske karbohydrater, mens andre karbohydrater er langsomme. De raske karbohydratene fører til en rask og kortvarig blodsukkerstigning, mens de langsomme karbohydratene gir mindre blodsukkerstigning og et jevnere blodsukker.
Ulempen med å innta for mye mat og drikke som inneholder mye raske karbohydrater, er at det kan gi relativt store blodsukkersvingninger. Dette kan gi dårlig konsentrasjon, trøtthet og redusert prestasjon, økt søtsug, dårlig humør og økt risiko for overspising og vektoppgang. Særlig for de som i utgangspunktet er disponert for overvekt og diabetes type 2.
Grovkarbo vs. lavkarbo
Poenget er altså at det er forskjell på karbohydrater. Mens raske karbohydrater, i form av sukker og stivelse som vi for eksempel får fra søte drikker, godteri, lyst brød og andre lyse bakevarer er noe mange med fordel kan spise mindre av, er langsomme karbohydrater i form av fiberrik mat som grønnsaker, belgfrukter, nøtter, bær og helkornprodukter noe de fleste av oss bør spise mer av. Denne fiberike maten gir et jevnt blodsukker, god metthetsfølelse og god fordøyelse, og er i tillegg rik på en rekke antioksidanter, vitaminer og mineraler. Har du et kosthold med mye av denne typen matvarer og lite av de raske karbohydratene, har du det vi kaller et grovkarbokosthold, altså et sunt kosthold stappfull av naturens egen ”superfood”.
Den største forskjellen på grovkarbo og lavkarbo, er at et lavkarbokosthold innebærer at du skal kutte ned på ditt totale inntak av karbohydrater, mens et grovkarbokosthold betyr at du skal bytte ut raske karbohydrater med langsomme. Lavkarbo går altså på mengde, mens lavkarbo sier noe om kvaliteten.
Vi er alle forskjellige
En ting som sjeldent nevnes i debatten rundt karbohydrater, er at vi er alle forskjellige både når det kommer til gener og livsstil. Dette har en betydning for hvordan vi bør spise. Mens en som er disponert for overvekt bør begrense inntaket av karbohydrater, spesielt de raske, vil en aktiv og slank idrettutøver ha behov for mye karbohydrater, også raske. Midt i mellom disse to mennesketypene er de fleste av oss andre; vi som har godt av å kutte ned på raske karbohydrater, men som gjerne kan spise mat med langsomme karbohydrater.
Lavkarbo for noen, men ikke for alle
Noen mennesker kan helt klart ha godt av å kutte ned på inntaket av karbohydrater både fordi de spiser store mengder i utgangspunktet, og fordi de er genetisk disponert for overvekt og diabetes type 2. Det er også andre tilstander slik epilepsi og barnløshet som følge av PCOS som helt klart kan bli forbedret ved å begrense inntaket av karbohydrater. Men også for disse menneskene er typen karbohydrater de velger, minst like viktig som det å kutte ned på det totale inntaket av karbohydrater.
For alle de som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel og merke hvis de samtidig fokuserer på en helt essensiell ting, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg. Spiser du mer kalorier enn du klarer å forbruke vil du gå opp i vekt uansett om du spiser mye eller lite karbohydrater.
Ekspertene er ikke bare uenige
Det som både frustrerer og forvirrer i debatten rundt lavkarbo, er at det oftere blir fokusert på hva ekspertene er uenige om, enn hva de faktisk er enige om.
I forbindelse med en vektreduksjon er det lurt å være litt ekstra bevisst på hvor mye protein du får i deg. Både fordi protein metter godt, og fordi protein er viktig for å opprettholde og bygge muskulatur, noe som er viktig for forbrenningen. Har du et rimelig normalt kosthold, får du i deg nok protein. Men, kutter du drastisk ned på kaloriinntaket, vil du automatisk også kutte ned på inntaket av protein med mindre du er ekstra bevisst på å få i deg nok av dette i form av fisk, kjøtt, kylling, egg, belgfrukter og magre melkeprodukter. Dette er noe de fleste eksperter er enige om, selv om det fremdels hersker noe uenighet om hvor mye protein som er nok, og hvor mye som blir for mye.
Det er heller ingen som er uenige om at et kosthold med mye grønnsaker, bær, belgfrukter, nøtter, fisk, magert kjøtt og magre melkeprodukter er bra for helsa. Dette er matvarer som hører inn under det vi i BraMat kaller for et grovkarbo-kosthold.
