Ikke så bra likevel?
Når man snakker om kolesterol og risiko hjerte- og karsykdom, er det vanlig å skille mellom det "gode" og det "dårlige" kolesterolet, hhv. HDL-kolesterol og LDL-kolesterol. En av grunnene til dette er at lavt HDL-kolesterol er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
Men, en ny studie antyder at det kanskje ikke er så enkelt som at HDL-kolesterol bare er bra. Det kan nemlig være slik at de som er genetisk disponert for å ha et naturlig høyt HDL kolesterol ikke har mindre risiko for hjerte- og karsykdom enn de som er genetisk disponert for å ha litt lavere HDL kolesterol.
Hva gjør det gode kolesterolet?
Fett kan ikke løse seg i vann (eller blod), og må derfor fraktes rundt i kroppen i såkalte lipoproteinpartikler, små "fettdråper" med fett og kolesterol i kjernen. Det finnes flere typer lipoproteiner med ulik sammensetning og størrelse; Very-low-density lipoprotein (VLDL), low-density lipoprotein (LDL, det "dårlige"), high-density lipoprotein (HDL, det "gode"), m.fl.
At HDL-kolesterol beskytter mot hjerte- og karsykdom ble først foreslått av Miller og Miller i tidsskriftet The Lancet i 1975, og hypotesen ble raskt underbygget av flere store observasjonsstudier (inkludert i Tromsø). Sammenhengen mellom HDL og mindre hjerte- og karsykdom er også ganske logisk; LDL-partiklene transporterer kolesterol til cellene, mens HDL transporterer kolesterol fra cellene og til leveren, hvor overflødig kolesterol kan skilles ut av systemet. HDL ser også ut til å beskytte mot oksidasjon av LDL-kolesterol (en del av prosessen som fører til aterosklerose).
Men den nye studien, som ble publisert på The Lancets nettsider 17. mai, utfordrer altså at høyere HDL-kolesterolnivÂer nødvendigvis fører til lavere risiko for hjerte- og karsykdom. kan leses (gratis) her: Plasma HDL cholesterol and risk of myocardial infarction: a mendelian randomisation study
Gir genetisk høyt HDL-kolesterol lavere risiko for hjerteinfarkt?
Ved hjelp av en metode kalt mendelsk randomisering, så forskerne etter sammenhenger mellom genvarianter som påvirker HDL-kolesterolet og risiko for hjerteinfarkt hos over 100,000 personer.
De så først på en variant av ìendotelial lipaseî-genet LIPG (LIPG Asn396Ser), som utelukkende påvirker nivået av HDL-kolesterol. Enzymet endotelial lipase er en avgjørende faktor for HDL-kolesterolnivået.
Personer med denne genvarianten hadde signifikant høyere HDL-kolesterol. Dersom det hadde vært en årsakssammenheng mellom HDL-nivået og risiko for hjerteinfarkt, ville personer med LIPG Asn396Ser-varianten ha hatt 13 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt. Men blant de rundt 116,000 unders¯kte personene, var det ingen sammenheng mellom denne genvarianten og hjerteinfarkt.
Andre genvarianter som også er knyttet til HDL-kolesterolnivået ble så slått sammen til en generell risikosverdi. Disse 14 genvariantene var heller ikke knyttet til hjerteinfarkt da de undersøkte 12.482 personer med og 41.331 personer uten hjerteinfarkt.
Genvarianter som påvirket LDL-kolesterolet var derimot forbundet med høyere risiko for hjerteinfarkt, som forventet. Studien gir altså støtte til teorien om at høyt LDL-kolesterol har en årsakssammenheng med hjerte- og karsykdom, men setter spørsmålstegn ved HDL som risikofaktor.
Det er ikke mengden det kommer an på
Dette betyr ikke at alt vi vet om HDL-kolesterolet er feil; det har utvilsomt nyttige funksjoner. Men den understreker noe andre har gjort tidligere; at det ikke n¯dvendigvis er mengden HDL-kolesterol som er viktig. Kanskje har typen mer å si.
I en artikkel om umettet fett, skriver vi at umettet fett reduserer HDL-kolesterolnivået sammenliknet med mettet fett, og at noen derfor mener at umettet fett er usunt. Men det som teller er imidlertid ikke mengden HDL, men HDLíets evne til å transportere kolesterol tilbake til leveren (revers kolesteroltransport). HDL-ets evner til revers kolesteroltransport blir ikke påvirket av flerumettet fett.
Befolkninger som spiser lite fett har ofte både lavt HDL og lite hjerte- og karsykdom. Kanskje HDL er mest nyttig ved høyt inntak av mettet fett (som øker LDL kolesterolet)?
HDL og hjerte- og karsykdom
Andre studier har også vist at høye HDL-nivåer ikke alltid er beskyttende, men at HDL-kolesterolet kan bli "dysfunksjonelt" bl.a. hos personer med kroniske sykdommer som diabetes. Kanskje det er mengden apoA-I som er viktigst, ikke mengden HDL-kolesterol. Svært høyt HDL-kolesterol kan bety økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Hormonbehandling av eldre kvinner ga i en studie 10 % høyere HDL, men ikke mindre hjerteinfarkt eller dødelighet fra hjerte- og karsykdom. En annen studie hvor personer som allerede gikk på statiner fikk svært store mengder niacin (vitamin B3) for å øke HDL-kolesterolet, ble stoppet etter 3 år. HDL-nivåene økte med nesten 20 prosent, men det ga ikke færre kardiovaskulære hendelser.
I en oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2008, bemerkes det at HDL under 1,0 mmol/l for menn og 1,2 mmol/l for kvinner er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, men at det ved lavt HDL-kolesterolnivå bør fokuseres på å redusere LDL-kolesterolet fremfor å øke HDL-kolesterolet.
HDL-metabolismen er kompleks. Trolig er det de spesifikke mekanismene som fører til HDL-økning og funksjonen til HDL-kolesterolet, ikke HDL ¯kningen i seg selv, som kan gi gunstig klinisk effekt. Data fra statinstudier og fra befolkningsstudier kan tyde på at ekstra høye nivåer av HDL-kolesterol ikke har beskyttende effekt.
Artikkelen er en forkortet versjon av artikkelen "Det gode kolesterolet - ikke så godt likevel" fra bloggen Sunn skepsis
