Innmat er rik på viktige næringsstoffer.
Leverpostei spises av mange, men innmat er mer enn bare pålegg. Innmat kan øke næringsinnholdet i kostholdet. Dette er nemlig mat som er svært rik på vitaminer og mineraler.
De fleste av oss har godt av å spise mer innmat, særlig kvinner som trenger jern og folat bør spise mer innmat.
Lever, hjerte, nyrer blod og annen innmat øker også inntaket vitamin A, vitamin D, B-vitaminer, sink og selen.
Innmat, spiselige dyreinnvoller. Omfatter tunge, hjerne, ryggmarg, brissel (thymus), hjerte, lunge, strupe, spiserør (de fire sistnevnte sammenfattes i betegnelsen hjerteslaget), lever, milt, nyre, vom, mage, tarm, jur og testikler. Innmat regnes i forskriftene som en kjøttråvare på lik linje med alle andre spiselige deler. Innmat brukes for det meste i forarbeidede kjøttvarer som pølser, posteier og lungemos. Store Norske Leksikon.
Ulike organer med forskjellig næringsinnhold
Innmat er generelt svært næringsrikt, men noen organer er mer rik på visse næringsstoff enn andre. Særlig lever utmerker seg som en tettpakket næringskilde.
- Blod er særlig rikt på jern og vitamin B6 samt en kilde til selen og vitamin B12
- Hjerte er magert og proteinrikt. Det er rikt på jern, selen B12 og flere B-vitaminer og en kilde til både sink, fosfor, selen og kalium. Kyllinghjerte inneholder mer folat enn hjerte fra lam, storfe og gris.
- Tunge er feitere enn annen innmat og rik på B-vitaminer, jern og en kilde til selen, sink og fosfor. Grisetunge har det høyeste jerninnholdet sammenlignet med tunge fra storfe og lam.
- Nyrer er magre og proteinrike og den beste kilden til selen. Rike på folat, vitamin B12 og andre B-vitaminer, og jern samt en kilde til vitamin D, sink og fosfor. Lammenyrer har det høyeste vitamin B12-innholdet.
- Lever er magert og proteinrikt. Dette er organet med det høyeste vitamin A-innholdet, særlig lever fra lam og reinsdyr. Lever er mye rikere på folat enn annen innmat. Den er også rik på B-vitaminer, jern, fosfor sink og en kilde til selen. Rå lever er faktisk også en kilde til vitamin C i motsetning til annen animalsk mat. Vitamin C-innholdet går ned når maten varmebehandles.
Berik kostholdet med innmat
Det høye næringsinnholdet gjør at innmat egner seg godt til personer som har et høyere behov for visse næringsstoffer, for eksempel:
- Kvinner som har dårlig jernstatus
- Kvinner som ønsker å øke inntaket av folat før en graviditet ettersom folat forebygger ryggmargsbrokk og nervalrørsdefekter hos fosteret.
- Personer, særlig eldre, med vitamin B12-mangel
- Personer som ønsker å sikre inntaket av viktige næringsstoffer uten å bruke kosttilskudd
Alt med måte
Som med all mat, anbefales et variert inntak for å oppnå et balansert kosthold. Det samme gjelder for innmat. På grunn av det høye næringsinnholdet er det passelig med innmat til middag noen ganger i uken, men kanskje ikke daglig.
Et overdrevent inntak av lever kan føre til et litt for høyt inntak av vitamin A. Likevel, vitamin A er mindre giftig fra innmat sammenlignet med kosttilskudd, så er et moderat inntak alltid fornuftig.
Personer med hematokromatose bør være forsiktig med innmat, særlig blod, lever og nyre, på grunn av jerninnholdet.
Innmat inneholder også tungmetallet kadmium og miljøgiftene dioksiner og PCB (polyklorerte bifenyl). Dette er også en grunn til ha et moderat inntak. Slik at gevinsten med å spise innmat oppveier ulempene.
Til tross for at innmat inneholder stoffer som ikke er så heldig for helsen er dette også mat vi ikke spiser så mye av og selv et økt inntak vil normalt sett ikke være farlig. Matvarer som korn og kornvarer, grønnsaker og poteter bidrar mest til kadmiuminntaket fordi vi spiser så mye mer av dette. Til tross for at de også bidrar med kadmium, er gevinsten av å spise helkorn og grønt stor.
Et ukentlig inntak hele livet av to porsjoner á 100 gram av lever fra lam, okse, gris og en porsjon á 100 gram av vilt, for eksempel reinsdyr og hjort vil gi et inntak av miljøgifter som ligger under tolerabelt daglig inntak (TDI) og anses som trygt.
Kilder:
Livsmedelsdatabasen. Livsmedelsverket. http://www7.slv.se/Naringssok/
SCIENTIFIC REPORT OF EFSA. Cadmium dietary exposure in the European population. European Food Safety Authority. EFSA Journal 2012;10(1):2551
Fernandes A, Mortimer D, Rose M, Gemb M. Dioxins (PCDD/Fs) and PCBs in offal: Occurrence and dietary exposure. Chemosphere 81 (2010) 536–540.
Slinde, Erik. (2009, 14. februar). Innmat. I Store norske leksikon. Hentet 19. november 2014 fra https://snl.no/innmat
