Foto: Thinkstock.

Salt, sukker og fett får oss til å spise mer enn hva vi trenger. Dette kjennertegner ultrabearbeidet mat.

 Vet du hva spiser når du spiser pizza, fiskegrateng, kjeks, sjokolade, iskrem og annen mat du har kjøpt på butikken? Trolig vet du ikke nok om maten du spiser - påstår vi.

Det er nemlig stor forskjell på mat som består av noen få råvarer, f.eks. naturell yoghurt og et stykke biff sammenlignet med en kjeks og en ferdigrett.

Pizza inneholder sukker

Ta for eksempel en klassisk pizza. Den består av deig, tomatsaus, kjøtt, ost, tomat og litt krydder. Men er en pizza laget på fem ingredienser? Nei? Hver ingrediens består av mange ingredienser igjen.

I hver av disse hovedingrediensene kan sukker, fett og salt forekomme. Du kan ha salt i deigen, osten, kjøttet, krydderet og til og med i tomatsausen. På samme måte kan sukker være i deigen, sausen og kjøttet, og fett finner tilsatt i saus og deig, samtidig som det brukes åpenbare fettkilder som kjøtt og ost.

Her er et eksempel på en typisk pizzaingredienliste. Salt forekommer 4 ganger, sukker 3 ganger og det brukes 3 fettkilder:

Hvetemel, vann, ost 24% (Jarlsberg (pasteurisert melk, salt og løpe), mozzarella (pasteurisert kumelk, salt, løpe og sitronsyre)), pepperonipølse 10 % (storfekjøtt, vann, krydder, salt, stivelse, melkeprotein, sukker, druesukker, hvetefiber, stabilisator (E450, E451), konserveringsmiddel (E250)), tomatpuré, surdeig (rug, hvete), maltmel (hvete), gjær, rapsolje, krydder, sukker, salt. .

Spiser du denne pizzaen helt alene, som veier 500 gram (det er en typisk vekt på et måltid) så får du i deg:

  • Et kaloriinnhold tilsvarende 2-3 middager (1214 kcal)
  • 7 sukkerbiter (13 g sukker - andre karbohydrater er ikke medregnet),
  • 5 kuvertbegre smør (49 g fett)
  • 1 ts salt (5 g)

Salt, fett og sukker får oss til å spise mer

I naturlige, rene råvarer så kommer salt, fett og sukker sjeldent sammen. Du har enten en feit, søt eller salt matvare, f.eks. laks, drue eller havsalt.

I bearbeidet mat så kombineres disse og da smaker maten mer, f.eks. sukker og smør i boller, og salt og fett i chips.

Og dersom maten har en varierende tekstur og konsistens, spennende munnfølelse, er lett å svelge og tygge og i tillegg lukter og smaker godt, ser god ut så skaper dette en forventing om en smakfull opplevelse.

I ultrabearbeidet mat, f.eks. i et burgermåltid, så kombineres dette i flere lag slik at maten blir hypersmakelig og du klarer å spise mer enn hva du faktisk trenger - forbi metthet.

Les mer om ultrabearbeidet mat på Sunn Skepsis i artikkelen Problemet er ultra-bearbeidet mat!

Lag på lag-prinsippet

Lag på lag gir oss en annen opplevelse enn rent sukker, salt og fett. Du klarer neppe å spise mye rent salt, sukker eller olje hver for seg. Trolig svært lite.

Men kombinerer du dette i mange lag i flere ingredienser i samme måltid, så kan det bli vanskelig å stoppe å spise.

Sukker kan skjule seg i ingredienslisten under slags betegnelser som hver  og en er med på å gi maten en spennende munnfølelse. Det samme gjelder fett og salt.

Her er noen eksempler på kilder til sukker, fett og salt som tilsettes maten vår:  

Sukker Fett Salt
sukker
farin
melis
honning
fruktose
glukose
karamell
maltodekstrin
sirup
fruktkonsentrat
rosiner
tørket frukt
fløte
smør
rømme
rapsolje
solsikkeolje
sheaolje
palmeolje
kokosolje
peanøttolje
ister
fett fra dyr og fete kjøttslag
ost
salt
havsalt
mineralsalt
smaksforsterker E621 (mononatriumglutamat)
konserveringsmidlene E250 (natriumnitritt) og E251 (natriumnitrat)

Den ingrediensen det er mest av, står nødvendigvis ikke først

Du har kanskje hørt at den ingrediensen det er mest av står først i ingredienslisten, men i matvarer der det er brukt lag på lag og som består av flere sammensatte ingredienser, så gjelder ikke denne regelen helt.

Det kan bety at du som forbruker ikke så lett kan lese at maten inneholder mye sukker, fordi sukkeret er fordelt på flere sammensatte ingredienser og dermed kommer lengre ned på listen - men flere ganger i stedet for én gang.

Her er et eksempel på en kjeks som inneholder bær. I denne kjeksen forekommer fett 5 ganger og sukker 8 ganger (9 ganger om rosiner telles med). Grunnen til dette er at hvit sjokolade, tørkede tranebær og blåbær, melkesjokolade og eplefylling er sammensatte ingredienser.

Hvetemel, sukker, vegetabilsk olje (palme, solsikke), hvit sjokolade 10 % (sukker, kakaosmør, helmelkspulver, skummet tørrmelk , emulgator (soyalecitin) , naturlig aroma), tørkede tranebær og blåbær 8,5 % (tranebær 41 %, blåbær 33 %, sukker, solsikkeolje), havremel , melkesjoklade 5 % (sukker, kakaosmør, helmelkspulver , kakaomasse, skummet tørrmelk , emulgator (soyalecitin)), rosiner, eplefylling (epler, sukker, rosiner, druesukker, antioksidant (askorbinsyre), modifiert maisstivelse, sitron, surhetsregulerende middel (sitronsyre), invertsukker, hevemidler (E450, natron), salt, naturlig aroma.

I en slik kjeks brukes lag på lag-prinsippet. Du har en sprø kjeks, med hard sjokolade og myk "frukt". Sukker og fett er altså med å gå gi kjeksen mange lag med ulike munnfølelser og en såkalt dynamisk kontrast. Den blir rett og slett ikke kjedelig å spise og derfor kan du spise flere kjeks uten å bli forsynt. Hadde du spist fiken eller blåbær, så hadde du kanskje nøyet deg med en mindre mengde som gir færre kalorier. Spiser du derimot 5 slike kjeks får du i deg:

  • Et kaloriinnhold tilsvarende 1 middag (625 kcal)
  • 22 sukkerbiter (45 g sukker)
  • 3 kuvertbegre smør (30 g fett)

Så selv om en kjeks inneholder både "bær" og havremel, så er den lagt fra sunn.

Når usunn "mat" blir hverdagsmat

Et kosthold består av mange slags matvarer, både rene råvarer og sammensatte produkter. Et variert og balansert kosthold skal kunne romme det meste, men det er først nå svært sammensatte, hypersmakelige matvarer, hyperbearbidet mat, blir hverdagsmat at kostholdet blir usunt.

Det må være lov å spise iskrem, chip, sjokolade, kjeks og pizza en gang i blant. Men lar du deg rive med og ikke klarer å stoppe å spise denne maten, ja da kan kostholdet ditt få overvekt av salt, sukker og fett og gi deg mer energi enn hva du egentlig trenger.

Når muffins blir fast følge til den daglige ta-med-kaffen, ja da har du endret deg fra å unne deg noe godt en gang i blant til å få en usunn vane.

Ta kontroll på maten

For å vite hva du spiser, må du ta kontroll over maten, forstå hva du kjøper og hva maten gjør med deg.

Så begynn å les ingredienslister på favorittmaten din. Tell de ganger sukker, fett og salt forekommer. Kanskje du da forstår hvorfor du rett og slett ikke klarer å stoppe å spise den.

Og hvorfor har vi slik mat? Jo, hypersmakelig, ultrabearbeidet mat som du virkelig nyter og spiser mye av, er mest innbringende for produsenten.