Minimale forskjeller på næringsinnhold.
Er helsepåstander på mat helsefremmende, eller er de mest salgsfremmende? Det er viktig at forbrukerne får informasjon om matens innhold og egenskaper, men ernærings- og helsepåstander kan også gi et overdrevet godt inntrykk av enkeltprodukter, selv om de er lovlige. Noen av de godkjente helsepåstandene er også basert på svak dokumentasjon.
Her kan du lese om hvordan helsepåstander på sjokolade gir misvisende lovnader om bedre hjertehelse.
To måter en helsepåstand kan virke villedende på
Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles “halo-effekten”, eller “glorieeffekten” på norsk. Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en «glorie» rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.
En annen vanlig misforståelse av helsepåstander kalles “magic bullet”-effekten, eller “universalmiddeleffekten”, som går ut på at vi forbinder produktet med flere helsefordeler enn helsepåstanden faktisk sier.
Feil bruk av ernærings- og helsepåstander
I 2014 fant Mattilsynet feil bruk av ernærings- og helsepåstander på rundt halvparten av matvarene de sjekket:
Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander, og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander.
Ernæringspåstander er eksempelvis «Rik på jern» eller «Mindre fett» mens «Kalium bidrar til normal muskelfunksjon» er et eksempel på en helsepåstand. Utsagn som «Inneholder fullkorn» er på sin side helserelaterte ingrediens-påstander ettersom de gir inntrykk av en spesiell ernæringsmessig egenskap.
«Lavkarbobrød», «Næringsrike ingredienser» og «Unike melkesyrebakterier» var eksempler på ulovlige ernæringspåstander som ble funnet.
Men er matvarer med ernærings- og helsepåstander sunnere enn andre?
Bare litt sunnere
En ny studie fra fem europeiske land viser at produkter med helsepåstander bare har «marginalt bedre ernæringsprofiler» enn produkter uten slike påstander. I alle fall var det slik i 2013, da produktene ble undersøkt.
Bortsett fra et betydelig lavere saltinnhold var forskjellene i næringsinnhold relativt små. Per 100 gram hadde matvarer med helsepåstander i gjennomsnitt
- 29 færre kalorier
- 1,2 gram mindre protein
- 3 gram færre sukkerarter
- 2,4 gram mindre mettet fett
- 2 gram mindre salt0,8 gram mer kostfiber.
Om dette har relevans for helsa, kan du lese mer om her.
Innlegget er hentet fra Erik Arnesen sin blogg Sunn Skepsis
