Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:
Annonse:

Dersom vi alle skal spise fisk i tråd med anbefalingene, går vi tom for fiskeolje.

Fisk og fiskeolje er nemlig en begrenset ressurs og skal vi spise like mye fisk og omega-3 som kostrådene anbefaler oss, så er det rett og slett ikke nok fisk i havet. Men ny forskning kan gi oss en vei ut av dette dilemmaet uten at det går på bekostning av helsen vår eller omega-3-innholdet i fisken.

Kostrådene vi gir skal ikke bare gi oss god helse, de må ta hensyn til matproduksjonen og miljøet.

For at matproduksjonen vår skal både stå i forhold til kostholdsanbefalingene vi gir, krever det at vi får smartere teknologisk fremstilling av mat. Det kan også bety at vi må gå lavere ned i næringskjeden både til eget forbruk og til fremstilling av fiske- og dyrefôr.

Snart står kanskje alger, insekter og tang på vår daglige meny. Og i fremtiden spiser vi kanskje en oppdrettsfisk som er designet for både vår egen helse og klodens helse. 

Forskjellige typer omega-3

I maten vår har vi flere typer omega-3-fettsyrer, hvorav tre typer er spesielt viktige. Vi har alfa-linolensyre (ALA) som vi finner i linfrøolje, rapsolje, soyaolje, valnøtter og andre grønnsaker og planteoljer og de helsebringende omega-3-fettsyrene vi finner i fisk og sjømat; eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). 

Den vegetabilske omega-3-fettsyren, ALA, har 18 karbonatomer. For at kroppen skal få omdannet denne til EPA og DHA, med hhv. 20 og 22 karbonatomer, så kreves dette en enzymatisk omdannelse i kroppen. Problemet vår er at kun promillenivåer av ALA omdannes til EPA i kroppen vår og nesten ingenting går videre til DHA. Linfrøolje er altså en omega-3-kilde med liten effekt.

Vår egen kropp kan altså ikke dekke behovet for langkjedet EPA og DHA gjennom tradisjonelle vegetabilske kilder. Kliniske studier har vist at nivået av langkjedete omega-3-fettsyrer er særlig lavt hos vegetarianere og særlig lavt hos veganere, da deres eneste omega-3-kilde er ALA.

Kroppen vår trenger lange omega-3-fettsyrer

De lange omega-3-fettsyrer fra fisk er viktig for å vedlikeholde en god helse og de kan redusere risikoen for kronisk sykdom, f.eks. hjerte- og karsykdom. Omega-3-fettsyrer kan også bidra til at betennelsesrelaterte sykdommer blir lettere å leve med, f.eks. revmatisme.

Under fosterutvikling brukes særlig DHA i utviklingen av hjernen og øynene. Hjernens konsentrasjon av DHA kan ha betydning for både atferd og det kognitive, erkjennelse og oppfatning).

1) Det er en overbevisende sammenheng mellom inntak av lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) og redusert risiko for koronar hjertesykdom. 
2) Det er en overbevisende sammenheng mellom utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer og redusert risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011.

Hvor mye fisk og omega-3-fettsyrer skal vi spise?

Vi har ingen konkret anbefaling på omega-3-fettsyrer i Norge, men spiser vi nok fisk så skal det fysiologiske behovet for omega-3-fettsyrer være dekket.  

I Norge anbefales vi å spise omkring 300-450 gram fisk i uken. Dette tilsvarer 2-3 middagsporsjoner i uken. Både mager fisk og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk. Fet fisk er nemlig rikest på omega-3-fettsyrer.

Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) anbefaler at vi får i oss 250 mg EPA og DHA daglig. 

The American Heart Association og American Dietetic Association anbefaler begge 500 mg EPA og DHA daglig, mens det Japanske helsedirektoratet går for hele 1000 mg daglig. 

Et umulig regnestykke

Dersom verdens befolkning på 7,2 milliarder skal i gjennomsnitt få i seg 500 mg EPA og DHA hver dag, så vil det tilsvare 1,3 millioner tonn årlig med omega-3-fettsyrer.

Men dagens fiskeproduksjon, inkl. oppdrettsfisk, kan bare bidra med 0,2 millioner tonn årlig. Og vegetabilsk omega-3 kan ikke bidra til at vi får dekket behovet vårt av DHA og nivået av EPA kan også bli lavt. 

Vi må ha en ny omega-3-kilde!

Hvor kommer egentlig omega-3-fettsyrer fra?

Du trodde kanskje at det er fisken som lager omega-3-fettsyrene, men den er som oss og må spise disse fettsyrene. Omega-3-fettsyrer lages faktisk av bittesmå organismer som kalles fytoplankton eller mikroalger. Disse spises av zooplankton som så spises av fisk. Når større fisk spiser mindre fisk, følger omega-3-fettsyrene med videre i næringskjeden.

Oppdrettsfisken får fiskeolje i fôret sitt, som i hovedsak er utvunnet fra fanget fisk, f.eks. ansjos.  

Vi som mennesker står på toppen av denne næringskjeden og omega-3-fettsyrene av blitt «transportert» gjennom mange organismer før de tas opp i kroppen vår. 

Hvordan skal vi få dekket behovet vårt for langkjedete omega-3-fettsyrer i fremtiden?

I følge forskningen så vil altså ikke dagens villfisk kunne dekke vår anbefaling for fisk eller behov for EPA og DHA. Fangst av villfisk nådde nemlig toppen i begynnelsen av 1990-tallet. Siden den gang har inntaket vårt av oppdrettsfisk økt og nå krysser linjene hverandre og i fremtiden vil trolig oppdrettsfisken være vår viktigeste kilde til fisk og omega-3-fettsyrer. 

Det er flere utfordringer knyttet til oppdrettsfisk som vi IKKE skal gå inn på her. Men fra et forbrukerståsted så bør fisken vi spiser ha et høyt nok nivå av EPA og DHA slik at vi får den positive helsegevinsten ved å spise fisk, men den bør også være fri for miljøgifter og tungmetaller og samtidig bør produksjonen være bærekraftig.

For å løse disse utfordringene har man sett på flere kilder til omega-3-fettsyrer, blant annet linfrøolje, valnøttolje, krillolje, ekstrakt frø fra hageormehode og algeolje. Olje fra mikroalger er kanskje den oljen som kommer best ut. Algeoljer inneholder nemlig ferdiglagd EPA og DHA, den er fri for miljøgifter, er vegetabilsk og er miljøvennlig. Per i dag er dette en dyr olje å fremstille, men med teknologiske fremskritt så blir forhåpentligvis dette vår viktigste omega-3-kilde i fremtiden.  

Naturlig og bærekraftig omega-3 fra algeolje

Produksjon av olje fra mikroalger er en relativt ny oppfinnelse i matindustrien. Mikroalgene dyrkes i et lukket system og er derfor fri for forurensning. De er også vegetabilske og kan derfor brukes til flere formål, ikke bare til fiskefôr. Olje fra mikroalger kan også tenkes brukt i fôr til kylling, verpehøner, kyr, gris og sau eller som berikning av vår egen mat.

Gjennom en fermenteringsprosess av algene lages en olje som har et høyt innhold av omega-3-fettsyrer

Kanskje fremtidens omega-3-kapsler inneholder algeolje og ikke fiskeolje? Allerede nå brukes algeolje i medisinske næringsmidler, f.eks. sondeløsninger. Algeoljer er også halal og Kosher. Undersøkelser viser også at EPA og DHA fra algeoljer tas godt opp av kroppen vår. 

Økt inntak av omega-3-fettsyrer vil være særlig gunstig ved kronisk sykdom, men også for veganere som i dag har et lavt inntak og gravide. 

Norsk forskning

I Norge foregår det allerede mye forskning på mikroalger. Forskere på NIBIO skal samarbeide med ølprodusenten Nøgne Ø og brygge øl på lager, se om alger kan gjøre brød mer næringsrikt sammen med Råde Bakeri & Konditori og dessuten samarbeide med fiskefôrprodusenten Europharma i Finnmark og fiskeolje/fiskemelprodusenten Vital Seafood As på Stranda. 

«Mikroalgene er næringsgrunnlaget for det aller meste av livet i havet og står for ca. 40 % av all fotosyntese og oksygenproduksjon på jorda. Mikroalgene er encellede organismer, men kan leve sammen i kolonier som består av mange enkeltceller, i lange kjeder eller sammen i andre former. Mikroalger er i kommersiell produksjon mange steder i verden, og blir brukt til mange formål. De vanligste bruksområdene er fór i akvakultur og helsekost, der mikroalger er velegnet på grunn av sitt høye innhold av næringsstoffer. Mange mikroalger har et svært høyt proteininnhold, og inneholder også mange andre næringsstoffer som mineraler, vitaminer og flerumettede fettsyrer.» Norsk Algeforening.

Også på Universitetet i Tromsø og SINTEF foregår det algeforskning. I 2016 åpnet også Nasjonal algepilot Mongstad hvor selskapet CO2Bio AS skal utvikle en bærekraftig, biobasert omega-3 produksjon basert på bruk av CO2 og alger. Selskapet eies av Marine Harvest, Lerøy Seafood, EWOS, Salmon Group, Grieg Seafood, Uni Research, Bergen Teknologioverføring og Nordhordland Næringslag og samarbeider med blant annet Universitetet i Bergen.

Også det norske firmaet Skretting forsker nå på algeolje som en fremtidig omega-3-kilde i fiskefôr. Etter nær 20 års forskning for å finne en god erstatter for fiskeolje, fikk de i 2016 gjennombrudd i forskningen med selskapene DSM og Evonik. Da fant de en algeolje som har dobbelt så høy konsentrasjon av EPA og DHA som fiskeolje og som kan produseres i lukkede fermenteringsprosesser. Oljen utvinnes av algen Schizocythrium som er særlig rik på disse omega-3-fettsyrene. Med dette funnet blir Skretting er de første i verden til å ta i bruk et laksefôr med verken fiskemel eller fiskeolje. 

I fremtiden spiser vi en annen oppdrettsfisk

I dag har oppdrettsfisken mange kritiske øyne på seg og det er langt igjen før denne type matproduksjon klarer å riste av seg de verste kritikerne. Men bruk av algeolje kan kanskje løse noen av problemene knyttet til oppdrettsfisk. 

Algeolje kan nemlig dempe belastningen på villfisken, slik at den ikke høstes som en kilde til fiskeolje og slik at truede fiskebestander kan ta seg opp igjen. Algeolje kan gjøre oppdrettsfisken vår fri for miljøgifter samtidig som nivået av omega-3 vedlikeholdes (eller øker), det vil være en vinn-vinn for helsen vår. 

Kilder: 
  • Abughazaleh AA, Potu RB, Ibrahim S. Short communication: The effect of substituting fish oil in dairy cow diets with docosahexaenoic acid-micro algae on milk composition and fatty acids profile. J Dairy Sci. 2009 Dec;92(12):6156-9. doi: 10.3168/jds.2009-2400.
  • Craddock JC, Neale EP, Probst YC, Peoples GE. Algal supplementation of vegetarian eating patterns improves plasma and serum docosahexaenoic acid concentrations and omega-3 indices: a systematic literature review. J Hum Nutr Diet. 2017 Apr 17. doi: 10.1111/jhn.12474. 
  • Lane K1, Derbyshire E, Li W, Brennan C. Bioavailability and potential uses of vegetarian sources of omega-3 fatty acids: a review of the literature. Crit Rev Food Sci Nutr. 2014;54(5):572-9. doi: 10.1080/10408398.2011.596292.
  • Lenihan-Geels G, Bishop KS, Ferguson LR. Alternative Sources of Omega-3 Fats: Can We Find a Sustainable Substitute for Fish? Nutrients. 2013;5(4):1301-1315. doi:10.3390/nu5041301.
  • Nichols PD, Petrie J, Singh S. Long-Chain Omega-3 Oils–An Update on Sustainable Sources. Nutrients. 2010;2(6):572-585. doi:10.3390/nu2060572.
  • Salem N Jr, Eggersdorfer M. Is the world supply of omega-3 fatty acids adequate for optimal human nutrition? Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2015 Mar;18(2):147-54. doi: 10.1097/MCO.0000000000000145.
  • Sanders TAB. DHA status of vegetarians. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2009 Aug-Sep;81(2-3):137-41. doi: 10.1016/j.plefa.2009.05.013
  • Skal brygga øl på algar. Forskning.no, Publisert 6.2 2017, lest 27.08.2017
Annonse:
Annonse: