Vi spiser mer grønnsaker, men mindre fisk enn før

Sjekk hvordan kostholdet vårt har vært i 2017!

Selv om det skjer mye positivt, så har vi også store kostholdsutfordringer og store helsegevinster å hente, melder Helsedirektoratet i siste Utviklingen i norsk kosthold 2017. Det vil normalt aldri være store endringer i forbruket vårt av ulike matvarer fra år til år, men årlige endringer viser tendenser i kostholdet og kan bekrefte utviklingstrender som går over lengre tid. Nytt i rapporten er tallene fra 2015 til 2016. 

Bra grønnsaksutvikling, men frukt synker

Forbruket vårt av grønnsaker har virkelig endret seg positivt de siste ti årene og økt med hele 24 %. Denne trenden ser ut til å fortsette og det siste året ser vi en fortsatt økning i grønnsaksforbruket med positive 5 %. Forbruket av frukt og bær har økt med det siste tiåret, men gikk ned med 2 % siste året. 

Både forbruket vårt av frukt og grønt bør fortsette å øke dersom vi skal få i oss anbefalingen om 5 om dagen (500 gram frukt, bær og grønnsaker). Kun 1/5 av oss voksne spiser anbefalt mengde. Også blant barn og unge er forbruket for lavt. 

De mest populære grønnsakene er gulrot, løk, tomat og salat og siste året har gulrotforbruket fått en tydelig oppsving. 

Det meste av frukt og bær som selges i Norge er importert, dette gjelder banan, sitrusfrukter, epler og bær. 

Forbruket vårt av belgfrukter, nøtter, frø og kakao har også økt siden 2015.

Forbruket vårt av matpoteter er mer enn halvert siden 70-tallet, mens forbruket av potetprodukter er mangedoblet. I fjor spiste hver av oss i gjennomsnitt 25 kg matpoteter i året, men i 2015 spiste vi under 20 kg. Det har også vært en forsiktig reduksjon i forbruket av poteter til potetprodukter pommes frites, chips og potetmos siden 2009, men dette økte litt igjen siste året. 

Litt grovere kosthold

Det er små endringer i kornforbruket med en liten økning siste året. Andelen sammalt hvete, sammalt rug, kli og havregryn/mel fra norske møller har økt de siste årene. Samlet har sammalt mel økt med 3 % siste året og det kan tyde på en økning i forbruket av grovt mel og korn. 

Dette er positivt og vi anbefales å spise grove kornprodukter hver dag med tilsammen 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. 

Kostfiberinntaket er lavere enn anbefalt. Økt inntak av grove kornvarer kan bedre dette. 

Mer ost og mindre melk

Forbruket av drikkemelk har over flere tiår vært synkende og dette ser ut til å fortsette. Samtidig har vi endret forbruket fra fet til magre melketyper siden åttitallet. Men det vi sparer i fettinntak i melkeforbruket tar vi igjen i ostespising kan det se ut til.

Vi spiser nemlig mer ost, skjønt fra 2015 til 2016 er forbruket uendret. Og vi spiser mer feite oster. 

Vi anbefales å spise tre magre meieriprodukter daglig. 

Smør, margarin og matolje

Mens forbruket av smør og margarin er mer eller mindre uendret, øker forbruket vårt av matoljer. Faktisk fra 1999 til 2012 ble forbruket av matolje tredoblet i Norge. Dette er en positiv utvikling siden vi anbefales å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør. 

Litt mer egg

Forbruket av egg har økt de siste ti årene fra 11 til 13 kg årlig per person.  

Kjøtt versus fisk - forbruket går i feil retning

Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt.

Vi anbefales å spise mer fisk og mindre kjøtt, men i virkeligheten skjer det stikk motsatte. Kjøttforbruket vårt fortsetter å øke. Det siste tiåret har det økt med 8 %, og det fortsatte å øke fra 2015 til 2016. Mens fiskeforbruket bare fortsetter å synke. Fra 2015 til 2016 gikk den ned med hele 4 %. 

I 1989 spiste vi årlig 53 kg per person og i 2016 var dette økt til 77 kg. Av dette utgjør hvitt kjøtt (fjørfe) 19 kg og rødt kjøtt (svin, storfe, sau og geit) 51 kg. Av rødt kjøtt er det særlig storfe og svin som har økt.

«Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.» Utviklingen i Norsk kosthold 2017.

Forbruket vårt ligger over anbefalingen om at rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt bør begrenses til 500 gram per uke (ca. 750 gram i råvarevekt). I følge Norkost 2010-11-undersøkelsen er det kun 45 % av mennene og 67 % av kvinnene som spiser i tråd med dette kostholdsrådet.

Vi anbefales å spise fisk til middag 2-3 ganger i uken, og også gjerne bruker fisk som pålegg. Kostrådet tilsvarer totalt 300–450 gram fisk i uken, og minst 200 gram bør være fet fisk. I følge Norkost 2010-11-undersøkelsen er det kun 40 % av mennene og 30 % av kvinnene som spiste mer enn 375 gram fisk i uken. Og rundt 20 % av kvinnene og 25 % blant mennene spiste den anbefalte mengden fet fisk på minst 200 gram i uken. Også barn og unge spiser for lite fisk. 

Økt inntak av fisk vil bedre kostens innhold av vitamin D og jod.

Les Slik råder myndighetene oss til å spise.

Fremdeles for mye sukker i kosten

Sukkerforbruket vårt har gått ned med 22 % de siste tiårene og fortsetter å synke viser tallene fra det siste året. Dette er positivt, men fremdeles ligger inntaket høyere enn anbefalt. Anbefalingen er at maksimalt 10 % av energien vår skal komme fra tilsatt sukker, i virkeligheten spiser vi 12 energiprosent tilsatt sukker. 

I 2016 fikk vi i oss 5 kg sukker årlig fra brus alene. Totalt drikker gjennomsnittsnordmannen 54 liter sukkerholdig brus, inkludert brus tilsatt fruktjuice og energidrikker årlig. Forbruket av sukkerholdig brus har falt litt siste året, mens brus tilsatt søtstoff har økt litt. Siste tiåret har også forbruket av flaskevann gått ned med 7 liter årlig.  

«Helsedirektoratet anbefaler å unngå mat og drikke med mye sukker til daglig. Det anbefales å velge vann som tørstedrikk.» Utviklingen i Norsk kosthold 2017.

Særlig blant barn og unge er sukkerinntaket for høyt. Undersøkelsen HEVAS (Helsevaner blant skoleelever) 2014 viser at 24 % av guttene og 14 % av jentene på 15 år drakk brus/leskedrikker med sukker minst 5 ganger. Dessuten 19 % av guttene og 14 % av jentene i denne aldersgruppen spiste godteri minst 5 ganger.

Usikre salttall

Saltinntaket vårt er fremdeles dobbelt så høyt som anbefalt, dette gjelder både voksne og barn. Kvinner får i seg litt mindre enn menn. Vi anslår at inntaket ligger på rundt 10 gram daglig hos menn og noe lavere hos kvinner når både salt fra mat og drikke og det vi selv tilsetter maten tas med i regnestykket. Dette er dobbelt så høyt som anbefalingen.

Tallene her er noe usikre, da det er vanskelig å få gode mål på salting i matlaging og bruk av bordsalt. Vi har også dårlig med tall på salt fra mat som kjøpes på kiosker, kantiner og lignende serveringssteder. 

De største kildene til salt i kostholdet er kjøttprodukter (særlig pølser og andre farsevarer og spekede produkter), brød, sauser, pulver og krydder, fiskeprodukter, ost og spisefett, f.eks. smør, margarin og dressinger. Vi får også salt fra potetprodukter, konserverte grønnsaker, nøtter og oliven.

Fremdeles for mye mettet fett

Inntaket vårt av fett har økt siden 2000-tallet. Den gangen fikk vi 34 % av energien vår fra fett, nå spiser vi 37 energiprosent fett. Inntaket av mettet fett har gått litt ned, men ligger fortsatt for høyt.

Helst bør vi spise maksimalt 10 % av energien vår fra mettet fett, men i virkeligheten spiser vi 14 energiprosent mettet fett.

Vi bør øke inntaket vårt av umettet fett på bekostning av mettet fett. F.eks. Redusere på fete melk- og meieriprodukter og kjøtt og i stedet spise mer fisk og planteoljer. 

På den positive siden holder inntaket av transfett seg svært lavt. 

Proteininntaket er tilfredsstillende, mens inntaket av karbohydrater ligger i nedre område av anbefalingen. 

Flere bør amme lengre

Selv om de fleste barn ammens, så ammes mange i kortere enn anbefalt. Det har vært en nedgang i barn som ammes i andre levehalvår og færre som ammes ved 12 måneders alder viser tall fra 2006 til 2013.  

Tall fra SSB i 2013 viste at 95 % ble ammet ved 2 ukers alder, 81 % ved 4 måneder, 55 % ved 9 måneder og 35 % ved 12 måneders alder.

Les om Utviklingen i norsk kosthold 2016

Hvorfor følger vi utvikllingen i kostholdet?

Et sunt kosthold gir god helse og kan forbygge risikofaktorer for sykdom og tidlig død, f.eks. fra hjerte- og karsykdom, kreft og type-2-diabetes. Gjennom trygge kostholdsråd og sunn og aktiv livsstil skal vi legge grunnlaget for en god helse og redusert risiko for livsstilsykdommer og for tidlig død. 

Rapporten Utviklingen i norsk kosthold publiseres årlig og hjelper oss å følge og vurdere utviklingen i det norske kostholdet samtidig som det gir et grunnlag for kostholdsråd og arbeid for å fremme folkehelsen. Selv om det er mye positivt med den norske kosten, så er det fremdeles store forbedringspotensialer.

Den nyeste rapporten (2017) bygger på tall på norsk matforsyning til og med 2016.

I rapporten ser vi blant annet på utviklingen i det norske kostholdet i sammenheng med de målbare målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) og intensjonsavtalen mellom matvarebransjen og helsemyndighetene. Noen av målene vi skal nå innen 2021: 

• 20 % forbruk av grønnsaker, frukt og bær, fisk og grove kornvarer
• Redusert innhold av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
• Redusert innhold av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
• 22 % reduksjon i saltinntaket
• 60 % fullammes ved 4 måneder, 25 % fullammes ved 6 måneder og 50 % ammes ved 12 måneders alder

Kilde: Utviklingen i norskhold 2017. Helsedirektoratet 2017.