Forskjell på mettet fett fra ost og annet mettet fett.
Forbruket av ost går oppover. I tillegg til å være et av våre mest populære pålegg, bruker vi ost i en rekke middagsretter som pizza, pasta, lasagne, taco osv.
Men ost er også en stor kilde til mettet fett som vi anbefales å begrense inntaket av fordi et høyt inntak av mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Men kanskje er det ikke så «enkelt» som vi har trodd? Nyere forskning tyder nemlig på at det er forskjell på mettet fett. Flere studier viser at mettet fett fra meieriprodukter, særlig ost, ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Noen studier tyder til og med på at ost kan være bra for helsa.
Ost og kolesterol
I 2016 ble det ble det gjort en oppsummering av forskningen som var gjort på sammenhengen mellom osteinntak og risikoen for hjerte-karsykdom. Noen studier viste ingen sammenheng mellom å spise ost og utvikling av hjerte-karsykdommer, mens andre studier viste at ost kunne redusere risikoen. I forhold til kolesterol fant de fleste studiene ingen sammenheng mellom osteinntak og økt LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet). Tre studier fant også at økt osteinntak var assosiert med høyere verdier av HDL-kolesterol («det gode kolesterolet»). Forskerne som så på alle disse studiene konkluderte derfor med at ost ikke nødvendigvis øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Mindre risiko for høyt blodtrykk og diabetes?
Nylig ble det publisert en ny stor studie, PURE studien, som viste at det var mindre metabolsk syndrom blant de som spiste minst to porsjoner med meieriprodukter om dagen, sammenlignet med de som ikke spiste meieriprodukter. Denne sammenhengen så man kun blant de som spiste fete meieriprodukter eller en kombinasjon av fete og magre meieriprodukter, men ikke blant de som kun spiste magre meieriprodukter. Man så også at de som spiste minst to porsjoner meieriprodukter om dagen hadde lavere risiko for både høyt blodtrykk og diabetes, sammenlignet med de som ikke spiste meieriprodukter. Denne sammenhengen gjaldt også spesielt for fete meieriprodukter som ost.
Dette er spennende funn, men det er viktig å være klar over at dette var en observasjonsstudier. Det betyr at selv om man f.eks. har sett at det er mindre diabetes blant de som spiser minst to porsjoner meieriprodukter om dagen, så kan dette bare være en tilfeldighet. En observasjonsstudier kan vise sammenhenger mellom helse og livsstil, men den kan ikke si noe om hva som fører til hva. Det trengs derfor mange flere og andre typer studier før man kan si med sikkerhet at det meieriprodukter (særlig fete) kan redusere risikoen for metabolsk syndrom, høyt blodtrykk og diabetes.
Det er ikke bare fettet som betyr noe
Mye tyder på at det ikke bare er det ikke bare er de enkelte næringsstoffene i matvarer som påvirker helsen, men matvaren som helhet, (food matrix). Dette er spesielt synlig for meieriprodukter, særlig ost. Mat består tross alt av mange forskjellige næringsstoffer i flere forskjellige kjemiske og fysiske strukturer. Vi spiser ikke ett og ett næringsstoff alene. Og vi spiser ofte ulike matvarer samtidig i et måltid. Dette kan påvirke hvordan kroppen gjør nytte av matens næringsstoffer. Det kan også hende at det er andre faktorer ved ost som gjør at vi ikke får høyt kolesterol av ost til tross for at den inneholder mye mettet fett.
Det kan for eksempel være at ostens høye innhold av kalsium kan virke inn på hvor mye fett vi tar opp i kroppen og hvor mye fett vi skiller ut med avføringen. Det kan også hende at måten ost er fremstilt på kan ha en betydning for om vi får høyere kolesterol eller ikke. Kanskje har det noe å si at osten er fermentert? I tilfellet kan det ha betydning hva slags bakteriekulturer som brukes under ostelagingen. Det har også blitt antydet at ost og andre meieriprodukter inneholder forskjellige bioaktive komponenter som kan ha en gunstig helseeffekt i kroppen.
Behov for mer forskning
Flere studier peker altså i retning av at meieriprodukter generelt og ost spesielt ikke øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom. Dette ble også slått fast i en rapport fra 2017 utgitt av Nasjonalt råd for ernæring, der de gjorde en ny vurdering av kostrådene for fett. Likevel blir dagens kostråd stående fordi det så langt ikke er nok studier på området som peker i samme retning. Før man gjør noen endelig konklusjon, og eventuelt endrer kostrådet for meieriprodukter, trengs det flere studier der man ser på ulike meieriprodukters innvirkning på helsen, f.eks. i forhold til overvekt, hjerte-karsykdommer, blodtrykk, og diabetes type 2.
