Overvekt kan gi både fysiske og psykiske plager.
Forekomsten av overvekt og fedme øker både i rike og fattige land. WHO beskriver det som en global fedmeepidemi med store konsekvenser for helse og velferd. Overvekt og fedme er en risikofaktor for flere kroniske sykdommer, inkludert diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og enkelte kreftformer.
Fysiologiske og psykologiske konsekvenser av overvekt
Overvekt og fedme kan gi belastning på ledd og muskler og føre til slitasjegikt i hofter og knær. Det kan være tungt å bevege seg, og mange blir fort andpustne. Fedme øker også risikoen for søvnapné, sykdommer i galleveiene, hypertensjon, urinsyregikt, brokk og visse former for kreft. Overvekt kan også føre til hormonforstyrrelser, nedsatt fruktbarhet og polycystisk ovariesyndrom (PCOS).
For mange er overvekt og fedme slitsomt og ubehagelig og kan gå utover selvfølelse, trivsel og livskvalitet. Flere studier har vist at diskriminering av personer med overvekt og fedme begynner i tidlig alder og fortsetter inn i voksenlivet. Stigmatisering av personer med overvekt og fedme kan bidra til lav selvtillit og nedstemthet/depresjon. Flere av komplikasjonene, slik som muskel- og skjelettsmerter, kortpustethet og depresjon medfører ofte begrensninger i aktivitetsnivå. I noen tilfeller kan dette lede til en negativ sirkel med lavere energiforbruk, trøstespising og ytterligere vektøkning.
Polycystisk ovariesyndrom hos overvektige kvinner
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand med flere (poly) væskefylte hulrom (cyster) i eggstokkene (ovariene). Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og fører derved til hormonforstyrrelser. De vanligste symptomene på PCOS er unormal hårvekst på kropp og ansikt, kviser, uregelmessige eller sparsomme menstruasjoner, barnløshet og overvekt. En stor andel av dem som har PCOS, er overvektige. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen. Svært mange med PCOS har eller utvikler insulinresistens.
Insulinresistens og metabolsk syndrom
Overvekt og fedme, særlig rundt midjen, er sterkt assosiert med insulinresistens, dyslipidemi og hypertensjon. Når flere av disse tilstandene oppstår sammen, beskrives det som metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er ingen sykdom i seg selv, men en samling av faktorer som kan øke risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Noen metabolske konsekvenser av overvekt og fedme er viktig å ta hensyn til i ernæringsbehandlingen, blant annet insulinresistens, som innebærer nedsatt følsomhet for insulin i vevene. Det betyr at når det skilles ut insulin fra bukspyttkjertelen i forbindelse med et måltid, vil insulinet ha mindre virkning på opptaket av glukose i cellene enn normalt. For å få ned blodglukosen til normale verdier etter et måltid, kompenserer kroppen ved å skille ut ekstra mye insulin. Hvis kroppen ikke klarer å øke insulinproduksjonen nok, vil blodglukosen øke, og man har det som heter nedsatt glukosetoleranse (se kap xx diabetes). Flere av dem som har insulinresistens, har metabolsk syndrom. Det finnes flere ulike definisjoner av metabolsk syndrom.
Et fellestrekk for metabolsk syndrom er at man har tre eller flere av følgende tilstander:
- fedme og/eller økt midjeomkrets
- høyt blodtrykk (hypertensjon)
- dyslipidemi (høye triglyserider og/eller lav HDL)
- høy fastende blodglukose (5,6–6,9 mmol/l)
Jo flere av disse faktorene en person har, desto større er risikoen for å utvikle sykdom som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Artikkelen er et utdrag fra boken "Klinisk ernæring av Christine Henriksen, Cathrine Borchsenius, og Kjetil Retterstøl, Gyldendal Forlag 2019"
