Større helsefordeler enn ulemper ved å spise fet fisk.
Med utgangpunkt i dagens tall på miljøgifter i fet fisk er det ikke grunnlag for å begrense inntaket av fet fisk til gravide til to måltider i uken.
Forvirrende pressemelding
Generelt anbefaler norske helsemyndigheter at unge kvinner og gravide spiser to-tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Det er NIFES helt enig i. Søndag kom følgende melding fra Helsedirektoratet: "Vi presiserer at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk som for eksempel laks". En slik presisering er forvirrende.
Lavere innhold av miljøgifter i laks nå enn tidligere
Bakgrunnen for denne debatten er følgende setning i rapporten "Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold": "Med dagens nivå av dioksiner og PCB i fet fisk, vil et konsum tilsvarende mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak (TWI) for dioksiner og dioksinliknende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder."
Denne rapporten kom fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2006, og bakgrunnen for begrensningen for inntak av fet fisk var innholdet av disse miljøgiftene i laks frem til 2004.
Disse tallene ble brukt til å beregne hva en middag med laks bidro med da. I tillegg tok man høyde for hva annen mat bidro med sammen med anbefalt inntak av tran.
På denne tiden var summen av dioksin og dioksinliknende PCB i laks mer enn tre ganger så høyt som i dag. Den moderate overskridelsen ved mer enn to måltider oppdrettslaks i uken er dermed foreldet.
En revidering av kostanbefalingene på feit fisk kan dermed være på sin plass.
Mindre miljøgifter i oppdrettslaks pga vegetabilske oljer i foret
På grunn av en økende innblanding av vegetabilsk olje i laksefôret de siste årene, er summen av dioksin og dioksinliknende PCB i oppdrettslaks i dag omtrent en tredjedel av verdiene rapporten baserte seg på. Det er derfor ikke lenger gyldig at mer enn to måltider laks i uken kan gi en moderat overskridelse.
Mer miljøgifter i annen fet fisk
Fet fisk i det norske kostholdet inkluderer også store bestander av villfisk som norsk vårgytende sild, nordsjøsild og makrell, og disse har en noe høyere sum av dioksin og dioksinliknende PCB enn oppdrettslaksen. Dersom man spiser sild eller makrell til middag, får man en moderat overskridelse av inntaksgrensen ved noe lavere inntak enn for oppdrettslaks.
Nøyaktig hvor høyt inntaksgrensen for antall måltider fet fisk i uken havner, krever det en grundigere utredning for å fastsette.
Unge kvinner spiser lite fet fisk
I VKM-rapporten fra 2006 står det videre: "...Utfra kunnskap om unge kvinners konsum av fet fisk er det imidlertid liten grunn til å anta at en generell anbefaling om økt fiskekonsum vil kunne føre til at kvinner i fertil alder får et så stort konsum av fet fisk, at inntaket av dioksiner og dioksinliknende PCB over lang tid vil overskride tolerabelt inntak (TWI) og utgjøre en helserisiko for fosteret".
Til tross for at norske helsemyndigheter anbefaler at også kvinner mellom 18 og 29 år bør øke sjømatinntaket sitt, har denne gruppen hatt en svak nedgang i det totale inntaket av fisk og skalldyr de siste 15 årene (NORKOST 1997 og NORKOST 2010-2011).
Mer sjømat for de gravide
Presiseringen fra Helsedirektoratet om å begrense inntaket av fet fisk retter seg spesielt mot unge kvinner og gravide. De ferskeste tallene på sjømatinntak hos kvinner generelt viser at de spiser gjennomsnittlig mindre enn 100 gram fet fisk i uken. Unge kvinner spiser enda mindre enn dette.
En slik presisering som Helsedirektoratet her kommer med, kan føre til at den befolkningsgruppen som spiser minst fisk, og trenger det mest, reduserer inntaket sitt ytterligere. I forhold til at mors inntak av fisk tilfører fosteret viktige næringsstoffer som marint omega-3, vitamin D, jod og selen, må et økt inntak av sjømat hos gravide være målet.
Til tross for høyere nivå av miljøgifter i oppdrettlaks i 2004 enn i dag, slo VKM- rapporten allerede i 2006 fast at gravide og ammende vil ha store helsemessige fordeler ved et økt konsum av fet fisk "(...) på grunn av sannsynlige gunstige effekter på svangerskap og fosterutvikling". De siste analysene som viser at nivået av miljøgifter i fet fisk er lavt, burde gjøre norske helsemyndigheter enda tryggere på at gravide bør øke inntaket sitt av fet fisk.
Artikkelen er hentet fra NIFES
