Viktigere å redusere overflødige raske karbohydrater og alkohol enn mettet fett.
I FLERE TIÅR har vi blitt anbefalt å redusere mettet fett i kosten fordi «det setter seg på innsiden av årene våre» og øker risikoen for hjerte- og karsykdom (HKS). Denne overforenklede og ikke desto mindre feilaktige beskrivelsen gjentas fortsatt – på tross av etter hvert overbevisende evidens som ikke støtter påstanden.
Historisk har den enkle forklaringen vært at mettet fett øker blodkolesterolet, som igjen statistisk er forbundet med økt risiko for HKS. Den tilsynelatende logiske slutningen har vært at mettet fett dermed også øker risikoen for HKS. Denne «vedtatte» sannheten har medvirket til en formidabel kostendring. Ut med smør, inn med margariner og billige raffinerte oljer fra for eksempel soya, solsikke og mais – og ikke minst raffinerte kornprodukter, hvitt mel og sukker.
Seiglivede myter
Konklusjon fra forskning som har undersøkt om mettet fett faktisk øker risiko for HKS, og ikke bare blodkolesterolet, har overraskende ikke kunnet vise verken økt eller redusert risiko (1, 2, 3). Spesielt meieriprodukter, også de fete variantene, ser ut til å redusere noe av risikoen (4,5,6) – alt dette uavhengig av blodkolesterolet, som for øvrig kan økes av en lang rekke andre årsaker som eksempelvis røyking, stress eller for lite søvn. Risikoen for HKS kan til og med økes av uheldig inneklima (7). Ikke alt som øker blodkolesterolet, øker også risikoen for HKS, og normalt kolesterol utelukker ikke at man kan få HKS. Alt dette forklarer jeg i detaljer i min bok «Smartkarbo…ikke ett fett» (Cappelen Damm, 2012). Metaanalyser av epidemiologiske studier viser også konsekvent at meieriprodukter reduserer risiko for type 2 diabetes (8, 9,10)
Men systemet er tregt. Myten om de skadelige effektene av mettet fett er vanskelig å avlive, og våre offisielle kostråd fortsetter å anbefale mindre mettet fett, som for øvrig er ett av kriteriene for nøkkelhullmerking av matvarer. Dette til tross for manglende dokumentasjon om at mettet fett øker helserisiko og overbevisende dokumentasjon på at raske karbohydrater øker risikoen for HKS (11,12).
Det er ikke mettet fett som er synderen
Raske karbohydrater og alkohol er synderen, ikke mettet fett. En ny svært spennende studie som er publisert i Lancet (13) har sett på sammenhengen mellom mettet fett og risiko for diabetes. Multisenterstudien av 340.234 personer undersøkte blodfettsyrene til 12403 personer som fikk diabetes under observasjonstiden. Av alle de ni mettede fettsyrene som ble undersøkt, var det kun tre som økte den relative risikoen for type 2-diabetes, med 43 prosent. Disse har henholdsvis 14, 16 og 18 karbonatomer (likt antall), og er også de tre fettsyrene, spesielt den med 16 atomer (palmitinsyre), som øker blodkolesterolet mest. Studien fant at alle andre mettede fettsyrer – med ulikt antall karbonatomer – førte til 30 prosent redusert risiko for diabetes.
Vår lever produserer de tre mettede fettsyrene som øker risikoen, når vi spiser for mye karbohydrat eller inntar mye alkohol (de novo lipogenese), ikke når vi spiser mat med mye mettet fett. Personene i studien som hadde det største forbruket av poteter, sukkerholdig brus, margarin og alkohol, hadde også mest av disse uheldige fettsyrene i blodet. De som hadde et høyere inntak av frukt og grønt, nøtter og frø, smør, ost, yoghurt, helmelk og meieriprodukter generelt, hadde også mest av de andre seks mettede fettsyrene i kroppen, som var forbundet med lavere risiko for diabetes.
Det er karbohydrater som øker risikoen for diabetes
Studien konkluderer med at det er veldig feil å betrakte mettet fett som en homogen gruppe fettsyrer, fordi de har veldig ulik effekt i kroppen. Det er de tre mettede fettsyrene som produseres i leveren – av for mye karbohydrater og alkohol, som er forbundet med økt risiko for diabetes.
Inntaket av fettrike matvarer, unntatt margariner, økte ikke risikoen. Meieriprodukter førte til mindre risiko for diabetes. Dette er i tråd med metaanalyser fra epidemiologiske studier. Tvert imot er raske karbohydrater forbundet med økt risiko for både hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes.
Råd bør revurderes
Det er på tide med en revurdering av det offisielle kostrådet om mettet fett. Tre av de nye offisielle norske kostråd fra 2011 råder oss direkte eller indirekte å redusere mettet fett i kosten. Dette rådet trenger justering.
Det er fortsatt mye sunnere å bruke olivenolje enn smør og kokosolje, men de to sistnevnte er altså ikke skadelig, trolig tvert imot. Svært bearbeidede, raffinerte oljer fra blant annet mais, solsikke, soya og margariner som er basert på disse, er derimot uheldig. Deres høye innhold av flerumettet omega 6-fett kan fremme oksidasjon og inflammasjon, kombinert med ubalanse i forhold til omega-3.
Det blir viktigere å redusere overflødige raske karbohydrater og alkohol. Vi må fokusere mindre på næringsstoffer og mer på matvarer. Meieriprodukter har for eksempel helt andre helseeffekter enn rødt kjøtt – ganske uavhengig av fettsyresammensetning.
Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren leder Dr. Fedon Lindbergs Klinikk, som behandler pasienter med kosthold- og livsstilsrelaterte sykdommer. Han har skrevet 15 bøker og holdt foredrag om kosthold og helse.
Artikkelen er et debattinnlegg skrevet i Dagens Medisin av Fedon Lindberg.
