Forskerne vet foreløpig ikke nok.
Det er liten tvil om at et plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for mange sykdommer som hjerte-kar sykdommer, diabetes og kreft. Mange tror at dette skyldes at grønnsaker, frukt og bær inneholder antioksidanter. Men i motsetning til hva mange tror, er faktisk ikke forskerne sikre på at det er antioksidantene som står for denne positive effekten frukt og grønt har på helsen vår.
Kort innføring i antioksidantenes funksjon
I kjemitimene på skolen, lærer vi om såkalte redoksreaksjoner, hvor atomer eller molekyler får tilført eller mister elektroner. Atomer og molekyler "liker" å ha et likt antall elektroner i det ytterste skallet, siden elektroner kommer i par. Når et elektron blir uparet, blir molekylet en fri radikal som prøver å skaffe seg et elektron fra andre molekyler. De frie radikalene er så ustabile og reaktive at de kan skade store molekyler i kroppen som proteiner, fettstoffer og DNA'ets byggesteiner.
Den største kilden til frie radikaler er kroppens eget stoffskifte, og de dannes hver gang vi puster inn oksygen (omtrent 2-3 prosent av oksygenet vi inhalerer). Oksidasjon er altså en av livets mest fundamentale prosesser, men oksidasjon kan også skyldes betennelser, tobakk, forurensning, alkohol, ioniserende stråling, m.m. For at de frie radikalene ikke skal kunne skade cellenes makromolekyler, må de reduseres ved at de til tilføres ett eller flere elektroner.
Kroppen produserer selv enzymer (katalase, superoksid dismutase, glutation peroksidase, m.fl.) som nøytraliserer frie radikaler og dermed fungerer som antioksidanter. I tillegg finnes det en rekke antioksidanter i kostholdet, slik som alfa-tokoferol (vitamin E) og askorbinsyre (vitamin C), betakaroten, selen, syntetiske tilsetningsstoffer som BHT og BHA, m.m. Antioksidantforsvaret bidrar m.a.o. til å bekjempe oksidativt stress, noe som er nøye forbundet med alt fra aldring til nevrologiske sykdommer og kreft.
Misvisende cellestudier
I siste nummer av Nutrition Reviews, er det en artikkel skrevet av biokjemikeren Barry Halliwell, som er en slags autoritet innen forskningen på frie radikaler: Free radicals and antioxidants: updating a personal view.
I denne artikkelen viser han til at antioksidantforskingen de siste årene har gått bort fra dyrestudier til studier "in vitro", dvs. på cellekulturer. Dette mener han er beklagelig, siden det jo er effekten av antioksidanter "in vivo" (i levende organismer) vi ønsker å vite noe om. Mange stoffer har vist seg å ha stor "antioksidantaktivitet" i cellekulturer, og dette har blitt oppfattet av mange som at mat med mange antioksidanter nødvendigvis er bra.
Å studere antioksidanter i en cellekultur er knyttet til flere problemer. Ett av problemene er at cellekulturen i seg selv påfører cellene oksidativt stress, noe cellene etterhvert tilpasser seg ved å øke sitt eget antioksidantforsvar. Mange antioksidanter er dessuten ustabile i cellenes vekstmedium.
Halliwell advarer også mot å stole for mye på dyrestudier, siden forsøksdyr ser ut til å reagere mer på antioksidanter i maten enn mennesker. er i dag "gullstandarden" for oksidativt stress hos mennesker.
Oksidativt stress og sykdom
Vi kan ikke leve uten reaktive oksygenforbindelser eller frie radikaler. Men spiller oksidativt stress noen rolle i utvikling av sykdom? Halliwell svarer et bestemt ja for kreft og nevrodegenerative sykdommer (som f.eks. Alzheimers sykdom), og et sannsynligvis ja for inflammatorisk tarmsykdom (f.eks. Crohns). I sin tidligere forskning mente han at oksidativt stress også bidro til aterosklerose og åreforkalkning, men dette har han nå begynt å tvile på, siden det fortsatt ikke finnes direkte bevis for at dette skjer hos mennesker. I noen sykdommer er bildet enda mer komplekst; reaktive oksygenforbindelser kan være gunstige ved enkelte tilstander, men skadelige hvis det blir for mye av dem.
Frukt og grønt er fortsatt sunt!
Avslutningsvis understreker Halliwell at antioksidanter i maten er viktige, men det er ikke nødvendigvis fordi de er antioksidanter; antioksidanter som vitamin C og E osv. har mange andre funksjoner i kroppen. Han advarer uansett mot å tenke at "hvis litt er bra, må mer være bedre". Plantekost er sunt, men ikke nødvendigvis på grunn av antioksidantene.
