Foto: Erik Helgeneset

Det finnes etter hvert mange typer syrnet melk i meierihyllene. Noen er tilsatt sukker og smak, noen er tilsatt vitamin D, noen er såkalt magre produkter, mens andre inneholder mer fett, men all syrnet melk er tilsatt forskjellige bakteriekulturer. I denne testen har vi sammenliknet ulike typer syrnet melk som finnes i de største matvarekjedene.

Gunstig med syrnet melk

Syrnet melk er tilsatt ulike bakteriekulturer (vanligvis melkesyrebakterier) som under fermentering omdanner blant annet laktose til melkesyre slik at produktene blir surere og tykkere. De probiotiske melkesyrebakteriene som er i syrnet melk, ser ut til å ha en gunstig innvirkning på fordøyelse, tarmflora, helse og immunforsvar.

Gå for naturell!

Bruk gjerne syrnet melk som drikke, i matlaging, eller som frokost, for eksempel toppet med nøtter, bær, havregryn og frukt. Sjekk ut hva du syns om å bruke syrnet melk uten smak, kanskje trenger du ikke det ekstra sukkeret du får fra syrnet melk med smak. Er du glad i syrnet melk med smak, for eksempel Biola, kan det være et bra tips å blande denne med syrnet melk uten smak. Da får du en litt mildere smak, og begrenser inntaket av sukker.

Syrekulturer brukt i meieriprodukter

Syrekulturer som tilsettes meieriprodukter består av en eller flere typer melkesyrebakterier som omdanner laktose (melkesukker) til melkesyre, etanol og karbondioksid. Ulike kulturer brukes i konsentrert form (flytende, dypfryst eller pulver) til syrning av ystemelken før ostestoffet skilles ut og modnes til ulike oster, og til syrning av melk, smør, rømme og yoghurt.

Vanlige syrekulturer i meieriprodukter kan være:

Lactobacillus acidophilus La-5: En bakteriekultur som inngår i flere syrnede meieriprodukter. Bakterien kalles også A-melkesyrebakterie.

Bifidobacterium: En bakteriekultur som inngår i flere varianter av syrnet melk. Kalles også B-melkesyrebakterie.

Streptococcus termofilus og Lactobacillus bulgaricus (yoghurtkultur); Dette er de melkesyrebakteriene som tilsettes melk for å produsere yoghurt.

Tettekultur: Kommer opprinnelig fra tettegressplanten. Før ble melk helt over blader av tettegress, og bakteriene på planten gjorde at melken ble seig og lett syrlig. Resultatet var tettemelk. I dag brukes ikke lenger tettegress, men en tettekultur som inneholder bakterier fra denne planten.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sett på et utvalg syrnet melk som finnes i de største dagligvarekjedene.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på hvor mye sukker, og protein de inneholder. Mye sukker trekker ned, mens mye protein trekker opp. Vi har ikke vurdert innhold av mettet fett, ettersom flere studier tyder på at mettet fett fra meieriprodukter ikke er skadelig for helsa slik vi tidligere har trodd. Vi har gitt pluss til produkter som ikke er tilsatt søtstoff. Produktene er rangert i forhold til hverandre.

Kilde: Tine.no og Rorosmeieriet.no