Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:
Annonse:

Når du velger bort kumelk til fordel for soyamelk eller annen vegetarisk drikke, så risikerer du også å velge bort viktige næringsstoffer. 

Kumelken er næringsrik fordi den ikke bare har protein av høy kvalitet, men også fordi den er en viktig kilde til kalsium, jod, riboflavin og vitamin D. En del plantedrikker er beriket med vitaminer og mineraler, men ikke alle og ingen er tilsatt jod. Det betyr at soyamelk, havremelk og mandelmelk ikke fullt kan måle seg med kumelken når det kommer til næringsverdi. 

Ikke alle som velger bort kumelk, trenger å gjøre dette. Det kan være flere grunner til at noen velger bort kumelk fra kosten. Melkeproteinallergi er kanskje den beste begrunnelsen, men har du laktoseintoleranse så gjelder det å finne ut hvor mye melk du faktisk tåler eller velge en laktoseredusert kumelk. Melkeproteinallergi og laktoseintoleranse er to helt forskjellige former for matoverfølsomhet hvor hva du velger av melk og melkeprodukter kan være forskjellig. Et vegant kosthold er også en årsak til at noen velger bort kumelk. 

Å velge bort en næringsrik matvare, betyr også at du velger bort den som en kilde til viktige næringsstoffer som må hentes inn fra andre matvarer (hvis mulig) eller erstattes ved hjelp av et kosttilskudd. 

Hele 24 % av norske kvinner unngår melk regelmessig eller av og til fordi de tåler det dårlig (allergi, laktoseintoleranse e.l.). Kilde: Ipsos - Norsk Monitor 3.500-4.000 intevjuer per år.

Kumelkproteinallergi

Ved melkeproteinallergi, så reagerer kroppens immunforsvar på proteinet i melken. Barn som har melkeproteinallergi, skal ikke ha kumelk. Og 75 % melkeproteinallergikere kan heller ikke drikke melk eller spise melkeprodukter fra geit, hest eller bøffel. Melkeproteinallergi er den vanligste matvareallergien blant småbarn og 1-3 % av barn opp til 3 årsalder har dette. Men dette er en allergiform som hele 90 % vokser av seg innen de fyller tre år. Hos svært få (under 1 %) varer denne allergien livet ut, i følge Norges Astma- og allergiforbund (NAAF).

Barn som har denne allergien anbefales et fullverdig alternativ til kumelken. På apoteket finnes det erstatningsprodukter som Nutramigen, Althéra, Pepticate, Puramino og Neocate som er tilpasset barns behov og som kan fås på blå resept. 

Barn over 3 år og voksne må bruke berikede plantedrikker ved melkeproteinallergi. Her er det viktig å påse at jodinnholdet i kosten blir tilstrekkelig eller at det brukes et kosttilskudd med jod. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse, så produserer kroppen begrensede mengder av enzymet laktase som spalter melkesukkeret laktose i tarmen. Det betyr at kroppen ikke alltid klarer å fordøye alt melkesukkeret, særlig ved stort inntak. Det fører til at ufordøyd laktose går videre til tykktarmen og kan føre til ubehag som diaré, mageknip og luft i magen.

Fullstendig fravær av laktase er svært sjeldent (kun 40 rapporte tilfeller på verdensbasis) og de aller fleste tåler mat med laktose i kontrollerte mengder. 

Laktoseintoleranse kan være genetisk betinget, f.eks. asiatisk opphav, eller skyldes en sykdom som forstyrrer tarmen, f.eks. cøliaki. Først nevnte er en tilstand som varer livet ut, sistnevnte kan gå over når tarmfunksjonen gjenopprettes. Blant nordmenn er forekomesten ca. 2-3 %, men personer med et genetisk opphav fra Asia, Afrika og Sør-Europa er forekomsten høyere, i følge Norges Astma- og allergiforbund (NAAF).

Ikke velg bort kumelk unødvendig

Dersom du tåler kumelk, bør du drikke kumelk. Har du laktoseintoleranse så vil laktoseredusert eller laktosefritt være et ernæringsmessig bedre alternativ enn plantedrikke.

Ingen plantedrikke er nemlig tilsatt jod, som er et sporstoff flere av oss ikke får i oss nok av. Vi har to hovedkilder til jod i kosten, nemlig fisk og melkeprodukter. Egg inneholder jod i mindre mengder. Dersom du spiser lite fisk og kutter ut melk, så kan du få dårlig jodstatus. Dette kan gå utover energistoffskiftet og fosterutvikling. Kvinner i fertil alder og fostre er spesielt utsatt her. 

Ikke alle plantedrikker er beriket. Og dersom du lager «mandelmelk» og lignende selv, så vil denne heller ikke inneholde disse viktige næringsstoffene.

Hva skal du velge?

Hvis vi sammenligner lettmelk med soyamelk, havremelk og mandelmelk så er de ganske like når det kommer til mengde fett og karbohydrater. Proteininnholdet er også ganske likt, bortsett fra at mandel- og risdrikke har et lavt proteininnhold. De fleste plantedrikker er tilsatt vitaminer og mineraler på et nivå med kumelken, bortsett fra jod. Noen er ikke tilsatt riboflavin (vitamin B2). Her må du altså sjekke emballasjen når du handler. 

Kumelk

En viktig kilde i kosten til protein, kalsium, riboflavin (vitamin B2), vitamin B12 og jod. Flere drikkemelk er tilsatt vitamin D3

Innholdet av fett, sukker og protein, vitaminer og mineraler er like bra uavhening laktoseinnhold. I laktosefrie og -reduserte lettmelk er melkesukkeret spaltet til glukose og galaktose, men innholdet av sukker uendret. Reduksjonen av laktose påvirker ikke øvrig næringsstoffinnhold.

Soyadrikke

Inneholder omtrent like mye fett og protein som kumelk. Sukkerinnholdet avhenger av om den er søtet eller ikke.

Dersom du velger soyadrikke, så bør du velge den som er beriket med kalsium, riboflavin, vitamin B12 og D2. Du finner lett, søtet, usøtet og smaksatt som er beriket. Jod er ikke tilsatt. 

Økologisk soyadrikke er ikke beriket. 

Mandeldrikke

Fettinnholdet er omtrent som i kumelk, men innholdet av mettet fett er lavere. Den har også litt mindre sukker, men mye mindre protein enn kumelk og andre plantedrikker. Dersom du velger havredrikke, så bør du velge den som er beriket med kalsium, riboflavin, vitamin B12, D2 og E. Du finner naturell og smaksatt som er beriket. Jod er ikke tilsatt. 

Økologisk mandeldrikke er ikke beriket. 

Havredrikke

Har omtrent like mye protein, fett og karbohydrater som lettmelk. Dersom du velger havredrikke, så bør du velge den som er beriket med kalsium, riboflavin, vitamin B12 og vitamin D2. Du finner naturell og smaksatt som er beriket. Jod er ikke tilsatt. 

Økologisk havredrikke er ikke beriket. 

Risdrikke

Fettinnholdet er omtrent som i lettmelk, men innholdet av mettet fett er mye lavere. Innholdet av totale karbohydrater er høyere, mens innholdet av sukker er likt kumelk. Proteininnholdet er svært lavt. Dersom du velger risdrikke, så bør du velge den som er beriket med kalsium, vitamin B12 og D2. Riboflavin og jod er ikke tilsatt. 

Økologisk risdrikke er ikke beriket. 

Kokosdrikke

Fettinnholdet er omtrent som i lettmelk, det samme gjelder innholdet av mettet fett. Innholdet sukker er utgangspunnktet lavere enn kumelk, med mindre den er tilsatt ekstra sukker. Proteinninnholdet er svært lavt. Dersom du velger kokosdrikke, så bør du velge den som er beriket med kalsium, vitamin B12 og D2. Du finner naturell og smaksatt som er beriket. Riboflavin og jod er ikke tilsatt. 


Næringsinnhold

Tabellen under viser innholdet av energi og energigivende næringsstoffer pr. 100 gram drikke. Innholdet av vitaminer og mineraler vises ikke, men når dette tilsettes så vil innholdet tilsvare melkens innhold. Innholdet av energi og energigivende næringsstoffer kan variere noe fra produkt til produkt. 

Næringsinnhold
pr. 100 g
Energi, kcal Fett, g Mettede
fettsyrer, g
En-umettede
fettsyrer, g
Flerumettede
fettsyrer, g 
Karbo-
hydrat, g 
Sukker-
arter, g
Protein, g Salt, g
Lettmelk 42 1,2 0,8 0,3 0 4,7 4,7 3,3 0,1
Lettmelk, laktoseredusert 43 1,2 0,7 0,3 0 4,7 4,7 3,3 0,1
Lettmelk, laktosefri 38 1,2 0,8 0,2 0 3,1 3,1 3,8 0,1
Soyadrikke, søtet 44 2,4 0,4 0,5 1,4 2,2 2,2 3,1 0,1
Soyadrikke 41 1,9 0,2 0,4 0,9 1,1 0,6 4 0,1
Havredrikke 46 1,6 0,2 0,8 0,6 6,5 4 0,9 0,1
Mandeldrikke 26 1,3 0,1 0,8 0,3 3,5 3,1 0 0,1
Risdrikke 47 1 0,1 0,6 0,3 9,17 5,3 0,3 0,1
Kokosnøttdrikke 20 0,9 0,9 0 0 2,7 1,9 0,1 0,1

Kilder: 

Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. Matvaretabellen 2017.

USDA National Nutrient Database for Standard Reference, Release 28. Version: September 2015

Alpro.com

Annonse:
Annonse: