For lite energi og næringsstoffer.
Siden starten av 2000- tallet har interessen for kroppsbygger- og fitnessport økt betraktelig i Norge med en spesiell sterk tilvekst av kvinner. Denne interessen er utvilsomt styrket av et moderne, atletisk kroppsideal, samt av eksponeringen denne sporten har hatt via sosiale medier. Utøverne fremviser en godt trent fysikk med relativt lav fettprosent, fremstår som disiplinerte og vellykkede, og er for mange unge mennesker et ideal.
Influensere med stor påvirkningskraft
I sine sosiale medier fremviser fitnessutøverne trenings- og matlagingsrutiner. De ser ut til å klare å gjøre maten mindre energirik og samtidig smakfull, og baserer ofte sine illustrerte måltider på råvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønt. I en moderne tid, generelt preget av overvekt, inaktivitet og mindre optimal etterlevelse av helsefremmende kosthold, kan slike inspirasjonskilder være viktige for folkehelsa i et lengre tidsperspektiv.
Yngre mennesker ser i mindre grad ut til å motiveres av helsefremmende kampanjer med fokus på forebygging av livsstillidelser; trolig fordi målsetningene blir perifere i forhold til aktuell livssituasjon. Derimot er det mange unge som inspireres av jevnaldrende som fremstår å ha en sunn livsstil som gir energi, synlige estetiske resultater, og ikke minst sosial status.
Studie av kvinnelige fitnessutøvere
En forutsetning for å kunne ansees som sunne idealer når det gjelder kosthold, er at man klarer å ivareta grunnleggende ernæringsbehov og etterleve helsefremmende kostholdsråd. Fitnessutøvere etterlever rigide dietter for å fremme sine estetiske mål. Frem til nå har kunnskapen om hvorvidt kostholdet til fitnessutøvere er helsefremmende vært begrenset. På bakgrunn av dette ble det gjennomført en studie ved Norges Idrettshøgskole høsten 2016 der hensikten var å evaluere effekt av fitnessport deltagelse på fysisk og psykisk helse.
Via sosiale medier rekrutterte denne kohortstudien kvinnelige fitnessutøvere som skulle delta i fitnesskonkurranser gjennom 2017. Totalt 32 utøvere ble inkludert og deres kosthold ble evaluert etter veid kostholdsregistrering ved baseline (T1), konkurransetidspunkt (T2), og én måned etter konkurranse (T3). Kostholdet ble evaluert ut fra dets evne til å dekke behovet for næringsstoffer som det er utfordrende å dekke gjennom kosthold alene blant premenopausale kvinner (vitamin D, kalsium, jod, jern og folat) og matvarer hvor disse næringsstoffene finnes (fisk, meieriprodukter, kjøtt, fullkorn, og frukt og grønt).
For lite energi og næringsstoffer
Med unntak av jod ved T2, var gjennomsnittlig inntak av aktuelle næringsstoffer under anbefalt nivå, og under 40% evnet å etterleve anbefalingene. Kun gjennomsnittlig inntak av frukt og grønt var tilfredsstillende høyt, og under halvparten av utøverne evnet å etterfølge kostholdsanbefalingene for meieriprodukter, fisk, rødt kjøtt, fullkorn, og frukt og grønnsaker. Det ble funnet sammenheng mellom inntak av fisk og jod, mellom inntak av meieriprodukter og kalsium, og mellom inntak av fullkorn og folat.
Basert på disse resultatene konkluderte forskerne med at til tross for at fitnessutøvere har stort fokus på kosthold og baserer mye av sitt matinntak på anbefalte råvarer, er næringsstoffinntaket og kostholdet mangelfullt. Det er behov for ernæringsfaglig kompetanse i veiledning av utøvere og opplæring av deres coacher, og å imøtekomme fitness idealiseringen med helsefaglige betraktninger.
HOVEDBUDSKAP
Fitnessutøvere er en voksende utøvergruppe, og er også idealer for mange unge mennesker i dag.
Det er lite offentlig kunnskap om kvaliteten av kostholdet til fitnessutøvere.
Denne studien fant at kvinnelige fitnessutøvere ikke klarer å etterleve sentrale kostholds- og næringsstoffanbefalinger for unge, aktive kvinner.
Det er et behov for ernæringsfaglig kompetanse i fitness miljøet, for å fremme både prestasjon og helse gjennom bedre kosthold, samt bidra til at denne gruppen blir bedre forbilder for de unge i samfunnet.
Kilder:
