Har du en lidelse som gjør at kostholdet ditt blir dyrere, kan du ha krav på støtte.
Hvis du eller en av dine nærmeste har cøliaki, vet du sikkert at cøliaki gir rett til en grunnstønad fordi et glutenfritt kosthold fører til høyere matutgifter. Alle som har cøliaki kan derfor få en grunnstønad på 23.136 kroner per år (sats 4).
Men, hva med de som har matallergi, matintoleranse eller andre tilstander som gjør at de har et dyrere kosthold enn andre? Kan disse også få økonomisk støtte?
Viktig med godkjent diagnose
Det har etterhvert blitt mulig å få økonomisk støtte til kosthold ved flere tilstander enn cøliaki. Men for å kunne få dette, er det krav om en fastsatt diagnose fra en medisinsk spesialist. Det er også viktig at nødvendigheten av spesialkosthold for den aktuelle diagnosen er vitenskapelig dokumentert og noe som faktisk avhjelper den aktuelle sykdommen/tilstanden.
Har du en matvareallergi eller intoleranse, må du ha fått diagnosen ved en spesialavdeling/poliklinikk eller av praktiserende spesialist med allergologisk kompetanse. Det holder altså ikke bare å gå til fastlegen. MEN har du først fått en diagnose hos en spesialist, kan godt legen skrive erklæringen som skal sendes til NAV når det søkes støtte om økonomisk stønad.
I tillegg til cøliaki, vil sykdommene cystisk fibrose og fenylketonuri gi rett til grunnstønad etter fastsatte satser. For andre diagnoser som innebærer matintoleranse og fordyrende kosthold, blir ekstrautgiftene vurdert individuelt.
Tilstander som NAV vurderer er:
- Matvareallergi og matvareintoleranse
- Kumelkallergi (melkeproteinallergi)
- Cystisk fibrose
- Medfødte stoffskiftesykdommer som behandles med proteinreduserte dietter
- Cøliaki
- Hveteallergi
- Non-cøliaki glutenintoleranse
- Familiær hyperkolesterolemi
- Epilepsi og ketogen diett
Tåler du ikke gluten? Men hva med hvetestivelse?
Ekstrautgiftene må dokumenteres
For å ha rett til grunnstønad for ekstrautgifter knyttet til fordyret kosthold, må utgiftene være nødvendige. For alle tilstander bortsett fra cøliaki, cystisk fibrose og fenylketonuri, må man derfor kunne dokumentere at man faktisk har et fordyrende kosthold som følge av sin tilstand og at dette kostholdet er nødvendig.
Ved vurdering av hvilke ekstrautgifter som er nødvendige legges det vekt på om dietten er vitenskapelig dokumentert.
Utgangspunktet er at stønaden skal dekke de ekstrautgiftene man har som følge av dietten. Ekstrautgiftene må dokumenteres. For å vurdere hvor mye mer penger man bruker på dietten i forhold til hva man ellers ville ha brukt på mat, tas det utgangspunkt i hvilke matutgifter man ville hatt dersom man var frisk. Hvis dette er vanskelig å dokumentere, tar NAV utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett som viser hva gjennomsnittet av befolkning har i utgifter til kosthold.
Kilder:
https://www.nav.no/no/person/familie/grunn-og-hjelpestonad/grunnstonad#chapter-1
https://dinerstatning.no/trygdesaker/du-kan-ha-krav-pa-stonad-fra-nav-ved-fordyret-kosthold/
