Strenge lavkarbodietter kan føre til feilernæring.
Diabetes er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen mangler hormonet insulin eller at insulinet virker for dårlig (insulinresistens). Insulin er det viktigste hormonet for at kroppen skal ta til seg næring. Næringsstoffer fra maten vi spiser brytes ned i kroppen til glukose. Det er insulinets jobb å frakte glukosen inn i kroppscellene. Uten insulin vil glukose bli værende igjen i blodbanen, vi får høyt blodsukker og cellene vil sulte. Høyt blodsukker kan øke risikoen for diabetiske senkomplikasjoner som skader på øyne, nyrer og nerver.
Det er særlig karbohydratholdig mat og drikke som påvirker insulinbehovet (blodsukkeret) ditt. Mat som inneholder fordøyelige karbohydrater vil gi blodsukkerstigning, men hvor rask og høy blodsukkerstigning avhenger blant annet av type og mengde karbohydrat. For både deg med type 1 og type 2 diabetes har en moderat restriksjon av karbohydrater en positiv effekt på blodsukkerregulering, men studier viser at ekstreme lavkarbodietter kan føre til mangler på næringsstoffer og er vanskelig å følge over tid (1-3).
Diabeteskosthold gjennom historien
På 1800-tallet ble sukker (glukose) i urinen et diagnostisk kriterium på diabetes. Behandlingen av sukkersyke, som det ble kalt på den tiden, var en diett bestående av lite kalorier og karbohydrater. Diabeteskosten på 1930-1940 tallet hadde svært lite karbohydrater og kunne bestå av 100-150 gram tilberedt kjøtt uten mel, eller 125-200 gram tilberedt fisk uten mel, 2 egg, 100-200 gram fløte, 35 gram ost, 50 gram nøtter, 800 gram grønnsaker og minst frukt av disse, 200 gram fett fra smør, margarin eller olje, 80-100 gram brød hvis tillatt (4). Dette tyder på at lavkarbokosthold med mest fett og protein gjennom historien har blitt brukt som medisinsk behandling ved diabetes.
Jo mindre karbohydrater, desto bedre?
Fortsatt den dag i dag er det viktig å passe på mengden og type karbohydrater i kostholdet, både for de med insulinavhengig diabetes og ikke- insulinavhengig diabetes. Lavkarbodietter er populære blant klinikere og pasienter, men det er et tema av stor debatt. Studier i litteraturen er kontroversielle og ulike dietter opererer med ulike definisjoner (5). Den amerikanske diabetesforeningen bruker definisjonen lavkarbodiett dersom mindre enn 26% av totalt energiinntak dekkes av karbohydrater (3), andre definerer dette ut fra antall gram per dag og bruker begrepet lavkarbo dersom under 30 gram karbohydrater daglig (1).
Mange faller utenfor disse definisjonene og hevder at de følger lavkarbodiett, men det er mer korrekt å si i at de har en moderat reduksjon av karbohydrater i kostholdet. Dette gjør det vanskelig å sammenligne studier og effekter av å følge et lavkarbokosthold. Imidlertid viser flere studier at det ikke er større effekt på helsa desto lavere innhold av karbohydrater du har i kostholdet. Tvert imot viser studier at det er dårligere etterlevelse av de strengeste diettene. De blir for ekstreme til at folk greier å følge dem i det lange løp. Det er viktigere med fokus på sunne matvarer fremfor minst mulig karbohydrater i kostholdet (6).
Ingen grunn til å frykte et lavkarbokosthold, men god veiledning er viktig!
For deg med diabetes er det viktig med god veiledning med tanke på insulinbehandling, karbohydrater og fettkvalitet før oppstart av lavkarbodietter. En moderat reduksjon av karbohydrater og spesielt raske karbohydrater som pasta, hvit ris og brød vil være gunstig. Raske karbohydrater inneholder mye stivelse og sukker som fordøyes lett, gir rask blodsukkerstigning og mye energi. Ekskludering av karbohydratrike matvarer er ikke anbefalt, da flere av disse er gode kilder til kostfiber, vitaminer og mineraler.
Eksempler på slike matvarer er belgvekster, helkorn, grønnsaker og frø. Kostfiber er ofte ufordøyelig, gir liten blodsukkerstigning, lite energi, har gunstig effekt på fordøyelsen og kan redusere risikoen for vektøkning. Karbohydratene bør ikke erstattes med mettet fett, men i større grad erstattes av matvarer som nøtter, avokado, fet fisk og oljer rike på umettet fett.
Insulinbehandling og lavkarbodietter anbefales å ta i samtale med kyndig helsepersonell som diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog eller lege (7).
Gjeldende retningslinjer
I de gjeldende retningslinjene fra Helsedirektoratet står det at et moderat lavkarbokosthold kan brukes så lenge det sikres at kosten er i tråd med kostrådene. Det vil si at den også inneholder viktige karbohydratholdige matvarer og ikke for mye mettet fett. Flertallet av type 2 diabetikere har overvekt og fedme. Retningslinjene anbefaler derfor i tillegg å øke mengden fysisk aktivitet. Varighet, frekvens og treningsintensitet gir økt gevinst på blodsukkeret, vekten og reduserer blodtrykket. Lange perioder med stillesitting bør kortes opp med perioder av lett aktivitet. Både type 1 og type 2 diabetikere bør ha 150 minutter fysisk aktivitet i uka (7).
Lavkarbokosthold basert på planter eller kjøtt?
Et lavkarbokosthold basert på planter vil være mer gunstig framfor et kjøttbasert kosthold. En ny studie viser at et kosthold med mye planteproteiner, for eksempel fra belgvekster og korn har god effekt på helsa og diabetesen (8). Et plantebasert lavkarbokosthold kan redusere risikoen for insulinresistent, prediabetes, type 2 diabetes og kreft.. Plantemat har, i tillegg til mange helsefordeler, lavere miljømessig påvirkning, krever mindre ressurser som vann og gir lavere utslipp av miljøskadelige gasser sammenlignet med animalsk produksjon (8, 9). Et lavkarbokosthold har mye mettet fett fra kjøtt- og meieriprodukter gir høyere sykelighet og død. Det betyr ikke at en må kutte ut animalske matvarer, men tenk igjennom hvilke matvarer lavkarbokosten skal baseres på. Finn en god balanse mellom det plantebaserte og animalske inntaket av mat for helsas og miljøets skyld.
Moderat reduksjon av karbohydrater, spesielt i form av sukker og stivelse anbefales for deg med diabetes, men viktigheten av et sunt, fiberrikt og variert kosthold understrekes. For å unngå mangler og opprettholde god blodsukkerregulering ved diabetes anbefales det at kostholdet inneholder nyttige karbohydrater som bidrar med kostfiber, samt vitaminer, mineraler, plantestoffer og antioksidanter.
Referanser:
1. Runge C, Lee JM. How Low Can You Go? Does Lower Carb Translate to Lower Glucose? Pediatrics. 2018;141(6).
2. Low-carb diets: the debate continues. (feedback & discussion). Diabetes Forecast. 2002 2002/09//:54+.
3. Turton JL, Raab R, Rooney KB. Low-carbohydrate diets for type 1 diabetes mellitus: A systematic review. PLoS One. 2018;13(3):e0194987.
4. EH. S. Stor kokebok. Oslo: H. Aschehoug & Co; 1949.
5. Bolla AM, Caretto A, Laurenzi A, Scavini M, Piemonti L. Low-Carb and Ketogenic Diets in Type 1 and Type 2 Diabetes. Nutrients. 2019;11(5).
6. Medisin D. Finner liten effekt - likevel positiv til lavkarbo Dagens Medisin; 2019 [Available from: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/10/15/finner-liten-effekt---likevel-positiv-til-lavkarbo/.
7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Oslo; 2016.
8. Chen Z, Zuurmond MG, van der Schaft N, Nano J, Wijnhoven HAH, Ikram MA, et al. Plant versus animal based diets and insulin resistance, prediabetes and type 2 diabetes: the Rotterdam Study. Eur J Epidemiol. 2018;33(9):883-93.
9. Hemler EC, Hu FB. Plant-Based Diets for Personal, Population, and Planetary Health. Adv Nutr. 2019;10(Suppl_4):S275-s83.
