Din livsstil har betydning for genene og helsen til dine avkom.
Det er ingen tvil om at livsstil og kosthold har stor innvirkning på helsen. Men visste du at kostholdet ditt ikke bare har betydning for din egen helse, men også påvirker genene og dermed helsen til dine avkom?
Dette kalles for epigenetikk, og handler altså om hvordan vårt eget kosthold og livsstil virker inn på våre gener, men også på genene til barna våre (imprinting).
DNA inneholder oppskriften på kroppen din
DNA er arvematerialet ditt, og er satt sammen av arvematerialet til moren og faren din. Ditt arvemateriale er altså unikt for deg.
Samme DNA finnes i alle celler i kroppen din. Derfor kopieres alt DNA hver gang cellene i kroppen din deler seg, og dette skjer hele tiden.
Når cellene dine trenger proteiner må oppskriften på proteinet leses av fra DNAet. Mange faktorer påvirker hvilke gener som blir lest av, blant annet epigenetikk.
Gener slås av og på
En av metodene kroppen bruker for å slå av og på gener i DNA er metylering. Metylering innebærer at små metyl-molekyler festes utenpå DNA og påvirker om genene kan leses av eller ikke.
Metylering av DNA påvirkes blant annet av maten vi spiser, fysisk aktivitet, vekt og røyking. I tillegg til livsstilsfaktorer kan man arve sine foreldres metyleringsmønster.
Dette betyr at også dine foreldres livsstil påvirker ditt genuttrykk, og særlig det mor gjør under svangerskapet.
Mors inntak av folat, påvirker fosterets DNA
For eksempel er B-vitaminet folat veldig viktig for metylering av DNA i fosterlivet, og dette påvirkes av mors inntak av folat. Museforsøk har vist at metylering av enkelte gener i fosterlivet kan påvirke utvikling av overvekt, diabetes og kreft.
Epigenetikk og kosthold
Gener som er assosiert med utvikling av sykdom kan naturligvis også påvirkes epigenetisk. For å finne ut av hvordan kosthold kan påvirke utvikling av sykdom gjennom epigenetikk må man først finne ut hvilke gener som har betydning for utvikling av sykdommen og så hvordan kostholdet eventuelt kan påvirke det genet. Dette forskes det mye på nå.
Som en konsekvens av at vi alle har litt ulikt DNA er det også slik at maten vi spiser kan ha forksjellig effekt hos hver enkelt.
Kolesterolnivået i blodet er et eksempel der det er vist at enkelte får høyere kolesterol av kolesterolrike matvarer som egg, mens andre ikke får denne effekten.
Bruk av epigenetikk i fremtiden
Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om hvilke gener som styrer utvikling av sykdom og hvordan vi kan styre dette for å unngå sykdom. I de fleste tilfeller er det mange gener som spiller inn, ikke bare ett enkelt.
Det er naturlig å se for seg at i fremtiden vil helsepersonell kunne se på din genprofil og gi tilrettelagte kostholdsråd ut ifra dette.
Et kosthold som fremmer god helse
Per i dag har forskningen innen epigenetikk kommet altfor kort til av vi kan få kostråd som er individuelt tilpasset våre gener.
Men det vi vet er at majoriteten av forskning på kosthold og helse tyder på at det beste du kan gjøre for helsen din er å innta mye frukt og grønnsaker og andre rene råvarer som gjør at du får i deg alle næringsstoffene, vitaminene og mineralene du trenger.
Unngår du fastfood og næringsfattig mat, holder deg i form, har en sunn vekt og er røykfri har du gjort veldig mye for å redusere din risiko for sykdom i fremtiden.
