Foto: Thinkstock

Nytt hefte med kostholdsråd. 

Hjerte- og karsykdommer er i dag årsaken til ca. 1/3 av alle dødsfall i Norge, hvilket gjør sykdomsgruppen til den vanligste dødsårsaken i landet vårt. Hyperlipidemi utgjør en betydelig risikofaktor i denne sammenhengen, men kan i stor grad påvirkes av livsstilsfaktorer som røyking, fysisk aktivitet, kroppsvekt og kosthold (1).

Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) har i samarbeid med Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus laget et nytt hefte med kostholdsråd ved høye blodlipider (kolesterol og andre fettstoffer i blodet). Arbeidet ble delvis finansiert av støtte fra Vita hjertego’ bevilgningen «1 kr til Hjertesaken». Heftet inneholder enkle kostholdsråd ved hyperkolesterolemi og/eller hypertriglyseridemi, uavhengig av om hyperlipidemien er forårsaket av arv eller livsstil.

Kostholdsrådene i heftet er basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer innen feltet (1-9). Heftet kan brukes av både pasienter og helsepersonell. Det ligger fritt tilgjengelig på nettsiden www.kolesterolbehandling.no. På denne siden kan også heftet bestilles i papirformat. Som et ledd i kompetansetjenestens informasjonsarbeid, blir det sendt ett eksemplar av heftet til alle landets allmennleger. Kostholdsrådene i heftet kan oppsummeres som følger:

1. Reduser inntaket av mettet fett

  • Velg magre meieriprodukter: Melk og yoghurt ≤ 0,7 % fett, fløte, rømme og crème fraiche ≤ 10 % fett, ost ≤ 20 % fett
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter < 10 %, og helst ≤ 5 % fett
  • Begrens inntaket av smør og margarin med mye mettet fett som Melange, Brelett og Bremykt
  • Begrens inntaket av kaker, kjeks, hurtigmat, ferdigmat og snacks

2. Velg kilder til umettet fett

Det er godt dokumentert at dersom mettet fett byttes ut med umettet fett, vil LDL-kolesterolet reduseres. For personer med hypertriglyseridemi bør totalt fettinntak reduseres. Det betyr at umettet fett bør inntas i moderate mengder. For disse er inntak av omega-3 fett spesielt gunstig fordi det har en triglyseridreduserende effekt. Eksempler på matvarer rike på umettet fett er:

  • Matoljer, flytende eller myk margarin
  • Fet fisk
  • Nøtter, mandler, frø og korn
  • Avocado og oliven
  • Majones- eller oljebaserte pålegg og dressinger, samt pesto

3. Spis rikelig med fiberrike matvarer og begrens inntaket av sukker

Et høyt inntak av fiber (>25 g daglig) er spesielt gunstig ved hyperkolesterolemi, og et lavt inntak av sukker er spesielt gunstig ved hypertriglyseridemi. Uansett er det gunstig for de fleste å øke fiberinntaket og redusere sukkerinntaket. I den sammenheng anbefales følgende:

  • Vann som tørstedrikke
  • Brød og knekkebrød >6 % fiber, havregryn og kornblandinger >10 % fiber
  • Fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær daglig
  • Belgvekster som erter, bønner og linser regelmessig
  • Poteter, fullkornsris og fullkornspasta

4. Begrens inntaket av alkohol, spesielt ved høye triglyserider

Ved hypertriglyseridemi bør alkoholinntaket begrenses til èn enhet daglig

5. Begrens inntaket av kolesterolrike matvarer ved høyt kolesterol

Ved hyperkolesterolemi bør en begrense inntaket av kolesterolrike matvarer som lever, blodmat, rogn og eggeplommer. Kolesterol i maten påvirker LDL-kolesterolet i ulik grad hos ulike personer.

6. Unngå bruk av ufiltrert kaffe ved høyt kolesterol

Ufiltrert kaffe inneholder kolesteroløkende fettstoffer. Filtrert kaffe og pulverkaffe inneholder ikke disse fettstoffene.

7. Spis gjerne 2 gram plantesteroler daglig ved høyt kolesterol

Ved å innta 25 g Vita hjertegó proaktiv margarin (2 gram plantesteroler) daglig, er det mulig å oppnå 10 % reduksjon i LDL-kolesterolet på 3-4 uker.

8. Gjør helgekosen sunnere

Det anbefales å redusere inntaket av mettet fett og sukker i helgekosen.

Referanseliste
Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. 2009. Oslo: Helsedirektoratet Nasjonale faglige retningslinjer / Helsedirektoratet.
An International Atherosclerosis Society Position Paper: global recommendations for the management of dyslipidemia--full report. Journal of clinical lipidology. 2014;8(1):29-60.
Catapano AL, Reiner Z, De Backer Get al. ESC/EAS Guidelines for the management of dyslipidaemias: the Task Force for the management of dyslipidaemias of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Atherosclerosis Society (EAS). Atherosclerosis. 2011;217 Suppl 1:S1-44.
Perk J, De Backer G, Gohlke H et al. European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012). The Fifth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice (constituted by representatives of nine societies and by invited experts). European heart journal. 2012;33(13):1635-701.
Third Report of the National Cholesterol Education Program (NCEP) Expert Panel on Detection, Evaluation, and Treatment of High Blood Cholesterol in Adults (Adult Treatment Panel III) final report. Circulation. 2002;106(25):3143-421.
Goldberg AC, Hopkins PN, Toth PP et al. Familial hypercholesterolemia: screening, diagnosis and management of pediatric and adult patients: clinical guidance from the National Lipid Association Expert Panel on Familial Hypercholesterolemia. Journal of clinical lipidology. 2011;5(3 Suppl):S1-8.
Eckel RH, Jakicic JM, Ard JD et al. 2013 AHA/ACC guideline on lifestyle management to reduce cardiovascular risk: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines. Circulation. 2014;129(25 Suppl 2):S76-99.
Nordic nutrition recommendations 2012: part 1 : summary, principles and use. Copenhagen: Nordic council of ministers; 2013. 88 s. p.
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer : metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011.