Det lureste du kan gjøre er å spise for en sunn kroppsvekt når du har slitasjegikt.
Overvekt og fedme er tilstander som forverrer symptomene ved artrose. I flere studier har man sett positiv effekt av vektreduksjon. En lettere kropp gir mindre belastning på leddet og dermed reduserte smerter. Samtidig blir det lettere å bevege seg. Bevegelse og trim kan øke styrket på musklene omkring leddet og det vil dermed føles med stabilt og funksjonen bedres. Bevegelse sliter nemlig ikke noe mer på leddet.
Fettvevet påvirker betennelsen i kroppen
En lettere kropp gir mindre belastning på det ødelagte leddet, men samtidig blir det også mindre betennelse. Fettvev kan nemlig påvirke betennelsen i kroppen og kan skille ut betennelses faktorer og hormoner som påvirker leddet, bl.a. leptin, cytokiner og TNF-a. Det er derfor fornuftig å redusere fettmassen i kropppen samtidig som musklene styrkes. Økt muskelmasse vil dessuten fremme fettforbrenning.
Få i deg omega-3
Til tross for at det er mindre forskning på effekten av omega-3-fettsyrer ved artrose sammenlignet med leddgikt, er det likevel en god grunn til å spise fet fisk regelmessig, ta tran og/eller omega-3-kapsler. Fiskefettet innholder nemlig fettsyrene EPA og DHA som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og død av dette. Overvekt og fedme er ikke uvanlig hos personer med artrose og dette øker risikoen for hjerte og karsykdom. Dessuten vet vi at omega-3-fettsyrer virker betennelsesdempene og det kan være gunstig også ved leddbetennelser.
Spis frukt og grønt
Ved atrose oppstår det en ”kjemisk krigføring” i leddet. Kroppen produserer skadelige stoffer som kalles frie radikaler. Frie radikaler fører til skade på brusken og annet vev omkring. Når det dannes et overskudd av frieradikaler i forhold til antioksidanter, kalles dette oksidativt stress. Dette er en situasjon hvor forholdet mellom antioksidanter og frie radikaler er i ubalanse. Dette øker den generelle risikoen for sykdom og ikke bare skader i leddet.
Et kosthold som er rikt på frukt, grønnsaker og bær kan være med på å gjenopprette balansen i kroppen – og i leddet. I den store Framingham-studien så forskerne at et moderat inntak av vitamin C (120-200 mg pr. dag) kan bremse utviklingen av atrose. Gode kilder til vitamin C er sitrusfrukter, nyper, solbær, jordbær, rosenkål, kål og brokkoli, paprika, poteter, kålrabi og kiwi. En annen antioksidant som kan være nyttig med hensyn på smerter er vitamin E og den finnes i oljer fra nøtter, nøtter, tistelolje, solsikkefrø og helkorn og i grønnsaker generelt.
Fargerike grønnsaker, frukt og bær er en ypperlig kilde til mange forskjellige antioksidanter som kan være med på å regulere betennelse i kroppen samtidig som risikoen for kreft og hjerte- og karsykdom går ned.
Atrose
Slitasjegikt er den vanligste leddlidelsen og rammer halvparten av alle over 70 år, men også yngre kan få artrose. Ti prosent av dem mellom 25 og 75 år rammes. Det kan se ut til at 1 av 10 som rammes er menn og kvinner derfor mest utsatt.
Atrose rammer først og fremst hofter, knær, fingerledd og rygg, men faktisk kan alle ledd rammes. Typiske symptomer er smerter, nedsatt funksjon og stivhet i leddet. Inni selve leddet brytes brusken gradvis ned. Hos noen kan denne forsvinne helt. Samtidig kan også selve beinet i leddet endre seg, det kan blant annet dannes beinete ”utvekster” i det slitte leddet.
Betennelsesdempende medisiner, fysioterapi, egentrening og kirurgi er aktuelle behandlingsformer ved artrose.
